Vil redde verden med drastiske virkemidler
Sterkere lut i klimakampen
De vekker både sympati og raseri, den ytterliggående miljøbevegelsen Extinction Rebellion som nå aksjonerer i Norge. Det er ikke første gangen de gjør seg til kjenne i Norge.
Det begynte i Oslo mandag morgen den 21. september 2020. Midt i sentrum ble morgentrøtte hovedstadsbeboere på vei til jobb stanset av et tredvetalls demonstranter som hadde lenket seg fast med armene gjennom store jernrør ved enden av Karl Johan.
– Beklager bryderiet, men vi forsøker å redde verden, var meldingen til trafikantene.
Miljøbevegelsen Extinction Rebellion (XR) hadde slått til.
Aksjonistene ble raskt fjernet av politiet, men kort etter slo en ny gruppe til, nå mot Olje- og energidepartementet.
– Vi håper de som deltar blir arrestert. Vi er veldig villige til å gi opp friheten vår for dette. I tillegg er det den mest effektfulle måten å nå gjennom til folket og politikerne på, sa Rebellion-aksjonist Cinta Hondsmerk til pressefolkene som raskt dukket opp.
Aksjonistene vakte betydelig oppsikt, akkurat slik rebellene hadde håpet på. På den politiske høyresiden var man lite imponert over aksjonsformen til de unge aksjonistene.
– Dette er bortskjemte pøbler som ødelegger for klimasaken. Nå har de kommet for å gjøre livet surt for vanlige mennesker, tordnet Høyres stortingsrepresentant Stefan Heggelund.
politikk. Foto: NTB scanpix
En siste sjanse?
En av dem som deltok i aksjonen i Oslo, var 53 år gamle Torleif Torgersen. Han er professor i musikk, ivrig friluftsmann, gjerne med fiskestang. Under aksjonen satt han ved et rosa piano og akkompagnerte hendelsene rundt seg. Han føler seg slett ikke som en bortskjemt pøbel.
– Jeg har gått i tog, skrevet innlegg, støttet Bellona, Greenpeace og andre i 30–35 år. Ingenting har hjulpet. Da denne organisasjonen dukket opp, meldte jeg meg inn med det samme. Dette er vår siste sjanse. Vi har 10 år igjen til å snu utviklingen – i beste fall. Det er nødvendig med drastiske tiltak om vi skal kunne redde verden, sier Torleif Torgersen til Vi Menn.
Og han mener det er en tragedie at den verste krisen i menneskehetens historie er blitt en høyre/venstre sak.
– Selv heller jeg absolutt i konservativ retning og føler meg sviktet av slike uttalelser som den Heggelund klarer å komme med. Han har etter min mening ganske enkelt ikke satt seg tilstrekkelig inn i situasjonen, sier Torgersen.
Blokkerte London-trafikken
For å finne ut hva og hvem Extinction Rebellion er, er det nødvendig å ta steget over Nordsjøen – til Storbritannia.
Roger Hallam, en karismatisk og engasjert, men av og til også en splittende type, vekslet i 2017 mellom å drive med organisk jordbruk på gården sin i Wales, og å jobbe med en doktorgrad i politisk aktivisme ved King’s College i London. Samtidig var han aktivt med på organiseringen av kampanjen «Stop Killing Londoners,» en bevegelse som jobbet for å redusere luftforurensningen i den britiske hovedstaden. Strategien var å få små grupper med aktivister til å blokkere trafikken på sentrale steder, i noen av Londons travleste knutepunkter, for å rette fokus mot problemene.
Men Hallam var ikke fornøyd med å skape oppmerksomhet bare i London.
LITEN VITS å lenke seg fast
– Min sterkeste innvending mot metodene som Extinction Rebellion (XR) benytter er at de er kontraproduktive, sier forfatter, skribent og tidligere universitetslektor Espen Goffeng til Vi Menn.
– Du skaper ikke begeistring hos folk, og du vokser ikke som bevegelse ved å lenke deg fast i Oslo-trafikken. Da lager du bare ugagn for dem du ønsker å få med deg, sier Goffeng.
Han har tidligere kritisert klimabevegelsen for å bli stadig mer nedsnødd i selvforherligelse, og selv om han ikke mener dette gjelder for XR-aktivistene, så er det hans oppfatning at metodene de benytter ikke er egnet til å skape en bred bevegelse.
– Saken de kjemper for er enormt viktig, og jeg er helt enig med dem om at noe må gjøres. Jeg tror likevel dessverre ikke at den måten de opererer på i dag er den riktige, mener Goffeng.
– Jeg er på ingen måte motstander av sivil ulydighet som aksjonsform, flere av mine store helter har brukt den med gode resultater. Men det er store forskjeller fra sak til sak, den amerikanske borgerrettsbevegelsen brukte sivil ulydighet for å provosere frem vold mot dem selv, og lyktes med sin taktikk. Men den vil ikke fungere i klimakampen, tror Goffeng.
Han mener endringene går for sakte og ligger for langt frem i tid til at folk flest tar dem innover seg, noe som gjør det vanskelig å mobilisere store masser til protester.
– Dette er naturligvis småskala-virksomhet sammenlignet med det som vil komme, sa han til avisen The Guardian i november 2017.
Han brukte den lokale kampanjen mot forurensning til å teste ut i praksis en sivil ulydighetstaktikk.
– I løpet av et års tid vil vi ha tusenvis av mennesker ute i gatene, folk som vil blokkere store deler av den sentrale London. Hundrevis vil bli arrestert, og myndighetene blir nødt til å gå ut og fortelle sannheten om hvor akutte klimaendringene er, sa Hallam.
Tatt på sengen
Profetiene hans ble til å begynne med tatt med et skuldertrekk. Bevegelsen han viste til, de som skulle gjennomføre aksjonene, eksisterte ikke engang.
Det skjedde først noen måneder senere, da en liten gruppe aktivister gikk sammen og dannet det som etter hvert fikk navnet Extinction Rebellion (XR). Hallam var én av grunnleggerne, sammen med blant andre Gail Bradbrook, en kullarbeiderdatter fra South Elmsall i Yorkshire. Bradbrook og Hallam samlet rundt seg en gruppe mennesker som tenkte på samme måte som dem. Nettverket fikk navnet Rising Up, og deltagerne forpliktet seg til å aksjonere gjennom fredelig, sivil ulydighet. Det var først i april 2018, under et møte i Bradbrooks hjem på en åskam ovenfor byen Stroud i Cotswold, at Extinction Rebellion ble født. Den norske delen av XR ble formelt etablert 16. desember 2018.
Da XR-aksjonistene begynte å vise seg rundt i Londons gater, ble både det åpne og det hemmelige politiet tatt på sengen. De visste lite om hva dette hva for slags organisasjon og hva de kunne ventes å foreta seg.
Satt på terrorliste
Det hemmelige politiet ble tatt på sengen.
Men de fryktet det verste. Terrorpolitiet trykket like godt på gassen og plasserte XR på en liste over ekstremistgrupper sammen med nynazistiske organisasjoner og islamistiske grupper som støttet terror. Det var først etter at britiske medier begynte å stille spørsmål ved om klimaaktivister med uttalt ikkevoldelig profil virkelig kunne regnes som potensielle terrorister, at politiet tok rev i seilene.
– Jeg vil gjerne gjøre det helt klart at vi ikke definerer Extinction Rebellion som en ekstremistorganisasjon. Å inkludere dem i rapporten var en klar feilvurdering, og vi går nå gjennom hele dokumentet på nytt som en følge av dette uttalte Kath Barnes, sjef for antiterrorpolitiet (CTPSE) i Sørøst-England, i et intervju med The Guardian.
Krever borgerråd
Selv definerer den ferske organisasjonen seg på følgende måte: Extinction Rebellion er en desentralisert, internasjonal og politisk uavhengig bevegelse som bruker ikkevoldelige direkte aksjoner og sivil ulydighet for å presse myndigheter til å ta klimakrisen og den økologiske krisen på alvor.
– Vi er ved et avgjørende tidspunkt i historien, der de globale krisene står i kø. Klimasammenbrudd, covid-19, rasisme, ødeleggelse av biologisk mangfold; alle er de symptomer på et giftig system som driver oss mot utryddelse. Et system som er bygget på økonomisk ulikhet, tapping av planetens ressurser, ødeleggelse av natur og utnyttelse av mennesker og natur for profitt, hevder XR.
De mener sterkt at tiden nå er inne for å handle på en måte som speiler alvoret i den faktiske situasjonen.
– Vitenskapen har konkludert. Vi står ved starten av en menneskeskapt masseutryddelse. Myndighetene våre gjør ikke på langt nær nok for å beskytte sine borgere, våre ressurser, vårt biologiske mangfold, vår planet, eller vår fremtid, sier organisasjonen som begrunnelse for sine aksjoner på sine egne nettsider.
De forlanger at myndighetene handler for å stoppe utryddelsen av arter, og redusere klimagassutslippene til netto null innen 2025. Og de krever at myndighetene skal etablere et representativt borgerråd og lytte til avgjørelsen fra dem for å sikre en rettferdig omstilling til et bærekraftig samfunn.
Flat maktstruktur
– Hvordan er XR organisert, er det en leder på toppen i Norge?
– Nei, Extinction Rebellion opererer med en helt flat struktur. Det er en del av årsaken til at det tar litt tid å få organisert og gjennomført aksjoner. Vi er delt opp i grupper, folk deltar der de føler at de har sin styrke, forklarer Torleif Torgersen.
– Hvem er medlemmer i XR?
– Vi er et speilbilde av resten av samfunnet, på de fleste måter. Det er slett ikke bare ungdommer. På aksjonen i Oslo var den eldste deltageren 78 år, den yngste var 15 og gjennomsnittsalderen var over 44 år, så å hevde at vi er pøbelaktige ungdommer blir meningsløst, sier Torgersen
Den norske avdelingen av XR opplyser at de består av 12 lokallag, men ikke hvor mange medlemmer eller villige aksjonister de omfatter. Lokallagene finnes i Bergen, Innlandet, Kristiansand, Nordland, Ofoten (også i Nordland), Oslo, Sogndal, Sør, Telemark, Trondheim og Vestfold.
XR har et eget opplegg for å kurse personer som ønsker å slutte seg til organisasjonen og aksjonene.
Dersom man ønsker å slutte seg til Extinction Rebellion blir man allerede ved innmelding spurt om man er villig til å risikere å bli arrestert og/eller domfelt i organisasjonens tjeneste. Sjansen for begge deler er overhengende. Etter aksjonen i Oslo sentrum ble 53 rebeller arrestert, noen av dem satt 14 timer på glattcelle, og flere fikk bøter på fra 15 000 til opp mot 20 000 kroner.
Vurderes ikke som en sikkerhetstrussel
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har ingen egen trusselvurdering av Extinction Rebellion.
– Vi ønsker ikke å gå ut med en vurdering av hver enkelt gruppe. Dette er ganske marginale grupperinger, gjerne med hyppige og skiftende konstellasjoner, ledere og aksjonsform, sier Trond Hugubakken, kommunikasjonsdirektør i PST.
PST vurderer grupperinger og organisasjoner som ekstreme dersom de tyr til vold. I Norge har aksjonene til XR vært ikke-voldelige, men i andre land har grensen mellom Extinction Rebellion og venstreekstreme, såkalte antifascistiske grupperinger som Antifa, vært mer flytende eller utydelige.
– Venstreekstreme har økt aktiviteten de seneste årene og er blitt mer voldelige i forbindelse med aksjoner og demonstrasjoner. Men vi vurderer terrortrusselen fra venstreekstreme som lite sannsynlig, og er mer bekymret for ordensforstyrrelser, sier Hugubakken.
Ytterliggående, aktivistiske og idealistiske grupperinger har gjerne en tendens til å tiltrekke seg enkeltindivider som ser slike grupperinger som en mulighet til å utøve vold. Det bekymrer PST.
– Vi er mer bekymret for volds- og terrorpotensialet til enkeltindivider enn til grupperingene som sådan, uttaler Hugubakken.
Når det gjelder høyreekstreme og ekstreme islamister vurderer PST det som mulig at personer knyttet til disse grupperingene kan gjennomføre terroraksjoner i Norge, men mener det er lite sannsynlig når det gjelder venstreekstreme grupper.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 58 2020
