Slik blir Norges nye marine

Logistikkfartøyet, som er oppkalt etter Norges første dronning i nyere tid, skulle ha vært levert høsten 2017. Slik ble det ikke.

Skipet ligger fortsatt på Daewoo-verftet i Sør-Korea. Fregattene og ubåtene må foreløpig greie seg uten forsyningsstøtten Maud skal gi dem.

Flytende bensinstasjon

Ifølge Langtidsplanen for Forsvaret skulle KNM Maud ha blitt innfaset og satt i operativ drift i løpet av 2017. Nå forventes hun levert fra verftet sommeren 2018. Da blir hun Marinens største fartøy med en prislapp på 1,43 milliarder kroner.

– Grunnen til forsinkelsen er at DSME har hatt økonomiske problemer, og at verftet har vært nær konkurs siden 2015, sier tidligere prosjektleder i Forsvarsmateriell, kommandørkaptein Bjørn-Ove Stikholm til Vi Menn.

– Situasjonen ble forbedret etter at en omfattende redningspakke for å sikre videre drift ble iverksatt våren 2017. Verftet sliter fortsatt med ettervirkninger av en utfordrende restrukturering, og dette medfører stadig noe usikkerhet rundt tidspunktet for leveransen, fortsetter han.

KNM Mauds oppgave blir å understøtte Sjøforsvarets enheter med ”sjøgående etterforsyning”. Hennes tjenester vil gi mulighet for ”økt tilstedeværelse av andre fartøyer i prioriterte områder”, som det heter i Langtidsplanen.

Men hva innebærer logistikkfartøyets støtte i praksis?

Ikke så rent lite, faktisk.

For det første er Maud en flytende bensinstasjon. Hun bringer med seg mer enn 7000 tonn diesel og 300 tonn helikopterdrivstoff.

Tanking av fartøyer vil normalt foregå i rom sjø og under fart, omtrent etter de samme prinsipper som når et jagerfly blir etterfylt av en tanker i lufta. Fregatten vil komme opp på siden av logistikkfartøyet, og legge seg i nøyaktig samme fart, 30–35 meter unna.

Fra dekket på fregatten blir det skutt en line over til logistikkfartøyet. Til denne linen festes det en kraftig vaier, som dras over til fregatten og festes over påfyllingshullet. Hengende under denne vaieren dras drivstoffslangen fra logistikkfartøyet til fregatten, og bunkringen kan starte.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

– Denne prosessen kan foregå i hastighet opp til 16 knop, og i bølgehøyde på inntil 6 meter, sier kommandørkaptein Torvald Dahll til Vi Menn.

Dahll er skipssjef på KNM Maud.

Helikopterverksted og sykehus

KNM Maud kan også bringe med seg mer enn 200 tonn ammunisjon. Dette kan dreie seg om torpedoer til ubåtene, samt missiler, raketter og granater til overflatefartøyene.

I tillegg til drivstoff og ammunisjon, kan Maud ha mer enn 30 tonn proviant og 40 tjuefots konteinere om bord. På dekket er det plass til mindre fartøyer som for eksempel stridsbåter og ribber. Om nødvendig kan hun også frakte lette kjøretøyer.

Logistikkfartøyet har også plass til to helikoptre.

– Maud vil fungere som en vedlikeholdsstasjon for fregattenes helikoptre, sier Torvald Dahll.

I helikopterhangaren er det et verksted hvor helikoptre kan vedlikeholdes og repareres til havs.

– Dersom behovet oppstår, kan Maud ha to NH-90 stasjonert om bord, fortsetter han.

Helikoptrene kan nyttes til å løfte forsyninger over til fregattene, men de kan også løse en rekke andre oppdrag. Det betyr at KNM Maud kan gis sekundæroppgaver som blant annet suverenitetshevdelse, søk og redning, samt sivil støtte.

Rett under helikopterdekket på KNM Maud ligger det som sannsynligvis er Norges største flytende sykehus.

– Fullt oppsatt har det plass til 48 sengeliggende pasienter, sier Dahll.

Sykehuset har traumemottak, to operasjonssaler med full kirurgisk kapasitet, samt mulighet for å ha CT-skanner, trykkammer og isolat.

Godt norsk bidrag i NATO

Den store sanitetskapasiteten er blant egenskapene som vil gjøre KNM Maud til en etterspurt ressurs i internasjonale operasjoner, blant annet i forbindelse med humanitære katastrofer. Likevel er Maud primært en militær ressurs, som skal støtte militære operasjoner.

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen sier til Vi Menn at Maud først og fremst vil bli et godt norsk bidrag i NATO.

– Det er mangel på slike fartøyer i alliansen, sier han.

– Hvis vi ser bort fra USA, er det færre enn 20 slike logistikkfartøyer i NATO, forklarer han.

Ulriksen tror at Norge vil få mye goodwill hvis vi kan stille Maud til disposisjon i alliansens maritime operasjoner.

– Men vi burde ha to besetninger, slik at hun kan gå kontinuerlig ute, fortsetter han.

Ulriksen tror ikke at Maud vil ha særlig stor verdi i krig nær Norge.

– Da blir hun et høyverdig mål som må ha beskyttelse, og da binder det opp offensive kapasiteter, forklarer han.

– Jeg tror både fregattene og Maud vil gjøre mest nytte for seg i krig ved å hjelpe forsterkningsstyrker sikkert frem til Norge, heller enn å engasjere seg i stridshandlinger langs norskekysten, sier han.

Det store finske konsernet Wärtsilä har levert motorene til KNM Maud. De to hovedmotorene leverer til sammen 15.000 kW, eller litt i overkant av 20.000 HK. Disse gir fartøyet en marsjfart på 18 knop.

I tillegg har Maud to dieselgeneratorer som hver leverer 3170 kW og to baugmotorer på 1000 kW.

Selv om Maud er et krigsskip, har hun ikke våpensystemer som kan angripe andre skip. For egenbeskyttelse har hun fire fjernstyrte våpenstasjoner av typen Sea Protector. Disse er produsert av Kongsberg Gruppen.

I våpenstasjonene, som er fullstabiliserte og har integrerte sensorer, kan det monteres forskjellige typer våpen. Sea Protector har natt-kapasitet, og kan nyttes under alle værforhold.

Ubåtsamarbeid med Tyskland

Sammen med kampfly er ubåter Forsvarets viktigste strategiske kapasiteter. Dagens seks ubåter av Ula-klassen vil seile frem til midten av 2020-tallet. Da vil de bli erstattet av fire nye ubåter.

For å realisere de nye ubåtene, har Norge valgt Tyskland som strategisk samarbeidspartner.

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

Norge og Tyskland har startet de kommersielle prosessene, og vil sammen forhandle med det tyske selskapet Thyssen Krupp Marine Systems om å bygge fartøyene. Målet er å få på plass en kontrakt i 2019. Den første produksjonslinja skal bygge seks ubåter. Av disse skal Norge ha fire, og Tyskland to.

Verftet i Kiel er den største produsenten av ubåter i Vest-Europa. De nye norske ubåtene vil være basert på den tyske 212A-designen, som allerede er i tjeneste både i Italia og Tyskland. Denne klassen av ubåter er 57 meter lang, og trykkskroget har en diameter på 7 meter. Deplasement neddykket er på cirka 1800 tonn.

– De nye ubåtene, som vil ha betegnelsen 212CD (Common Design), blir trolig noe lengre enn 212A, og vil få et deplasementet på rundt 2000 tonn, sier kommandør Oliver Berdal til Vi Menn.

Berdal leder ubåtprogrammet i Forsvarsdepartementet. Ula-klassen er 59 meter lang, har en diameter på 5,4 meter, og et neddykket deplasement på 1150 tonn.

– Dette innebærer blant annet at 212CD vil få lengre rekkevidde, større utholdenhet til å holde seg skjult, og bedre «stealth»-egenskaper enn Ula, sier Berdal.

Han bekrefter at de nye ubåtene kan utrustes med langtrekkende missiler – noe som prinsipielt er mulig på alle moderne ubåter, men at Norge ikke har tatt noen beslutning om å anskaffe en slik kapasitet.

Luftuavhengig fremdrift

Ubåter har tre hovedoppdrag. For det første skaper deres blotte nærvær så mye usikkerhet hos en motstander, at én ubåt kan binde opp et stort antall av fiendens overflatefartøyer.

Ubåtene er med andre ord en av de viktigste avskrekkende kapasitetene forsvaret rår over.

For det andre nyttes de til informasjonsinnhenting, og for det tredje kan de nyttes til å transportere, sette ut og hente inn maritime spesialstyrker. De kan sluses ut gjennom torpedorørene eller fra en luke i tårnet.

De nye ubåtene kommer til å bli svært vanskelige å finne. Det at de kan operere skjult, er en av deres viktigste egenskaper. De hypermoderne propellene avgir nesten ikke støy, og den luftuavhengige fremdriften gjør at ubåtene kan holde seg neddykket svært lenge sammenlignet med dagens ubåter.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Ula-klassen må jevnlig opp til overflaten for å få oksygen til dieselaggregatene som lader batteriene. Da er de sårbare for å bli oppdaget på radarene til fly og overflatefartøyer.

På ubåter av typen HDW 212 A, produseres strøm til batteriene i et lukket brenselcellesystem, hvor hydrogen og flytende oksygen skaper kjemisk energi som omskapes til elektrisitet. Med dette fremdriftssystemet kan ubåten holde seg sammenhengende neddykket i ukevis.

Stortinget har bevilget i overkant av 41 milliarder kroner som investeringsramme for ubåtprosjektet.

– Dette beløpet omfatter i tillegg til selve ubåtene med våpensystemer, blant annet reservedeler, dokumentasjon, gjennomføringskostnader og merverdiavgift, sier Berdal.

I totalrammen er det også avsatt et betydelige beløp i en såkalt usikkerhetsavsetning. En slik avsetning er en finansiell beredskap for å unngå overskridelser av bevilgningen.

Lenger til havs

Selv før de nye ubåtene er innført, er det en av Europas mest moderne marinestyrker KNM Maud skal understøtte. Mauds tilstedeværelse, betyr at den norske Marinen kan flytte sitt tyngdepunkt fra kysten og lenger ut til havs.

Gjennom innføring av nye våpensystemer, blir marinen også mer slagkraftig. Fregattene er Marinens hovedkampsystem. De kan bekjempe mål under vann, på overflaten og i luften.

I 2016 fikk Forsvarsdepartementet og Sjøforsvaret knallhard kritikk av Riksrevisjonen på grunn av den operative statusen i fregattvåpenet. I det ugraderte sammendraget hevdes det blant annet at fregattene har lavere operativ evne enn forutsatt av Stortinget, og at det først og fremst er reservedelsproblematikk og etterslep på vedlikehold som er årsaken til dette.

– Tilstanden er vesentlig bedret nå, sier kommunikasjonssjefen i Sjøforsvaret, Per Rostad, som ikke vil gå i detaljer om fregattenes operative status.

– Gjennom å kutte i staber på land, seiler vi nå fire fregatter og fem korvetter, mot tidligere tre og fire, fortsetter han.

Fregattenes kjerneoppdrag er antiubåtkrig. Da er det NH-90, sonar og torpedoer som er hovedvåpen. Det at fregattene utgjør en trussel for fremmede ubåter skal avskrekke dem fra å operere i norske farvann.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

For å kunne beskytte seg mot luftmål, er fregattene oppsatt med overflate-til-luft-missilet Evolved Sea Sparrow (ESSM).

Men fregattene kan også bekjempe overflatemål. Fra 2016 er de bestykket med en oppgradert versjon av Kongsbergs Naval Strike Missile (NSM) som kan nyttes både mot sjømål og mål på land.

Missilet har et stridshode med 125 kg fragmenterende høyeksplosiver, og en rekkevidde på rundt 200 km. Marinen har fem fregatter og seks kystkorvetter. Alle disse er bestykket med åtte slike missiler.

Kystkorvettene av Skjold-klassen vil bli faset ut når F-35 er innført og utstyrt med Joint Strike Missile (JSM). Dette forventes å skje rundt 2025.

JSM er en flybåren versjon av NSM. Ifølge Langtidsplanen vil jagerflyene da kunne løse oppgavene som kystkorvettene løser i dag. Overlappende kapasitet, kalles det. Dette er en beslutning som mildt sagt er omstridt. – Det er veldig få som tror at vi får nok F-35 til at de kan gjøre denne jobben også, sier Ståle Ulriksen.

Autonom minerydding

De seks mineryddingsfartøyene Marinen har i dag, skal også fases ut en gang på midten av 2020-tallet. De skal erstattes av autonome og fjernstyrte mineryddingssystemer.

Dette vil ikke bare gjøre minerydding mer effektiv. Det vil også øke sikkerheten til personellet, fordi tradisjonelle mineryddingsfartøyer ikke lenger trenger å bevege seg inn i farvann med miner.

Kjernen i det nye konseptet er de ubemannede farkostene HUGIN og ODIN. Undervannsfarkosten HUGIN er utviklet i et samarbeid mellom Forsvarets forskningsinstitutt, Kongsberg Maritime og Sjøforsvaret. Den er utstyrt med det ypperste av sonar- og navigasjonsteknologi, og kan finne og klassifisere miner mye mer effektivt enn dagens mineryddingsfartøyer.

En prototyp av HUGIN har vært i bruk siden 2004. Nå har Forsvaret bestilt fire komplette HUGIN-systemer.

Ved FFIs avdeling i Horten, er den 11 meter lange ubemannede overflatefarkosten ODIN under utvikling.

– I fremtiden vil ODIN og HUGIN i samarbeid kunne identifisere og kategorisere et sjøminefelt, helt uten at et bemannet fartøy trenger å bevege seg inn i minefeltet, sier forskningsleder Morten Nakjem ved FFI.

For å nøytralisere minene, benyttes lette og billige engangsvåpen kalt minesnipere.

– ODIN vil også taue avanserte sveipekilder for å uskadeliggjøre minene når bunnforholdene gjør at bruk av HUGIN ikke vil være effektivt, forteller Nakjem.

BLI ABONNENT:Denne artikkelen er hentet fra Vi Menn. Klikk her for å abonnere eller les hele saken direkte på vimennpluss.no.

Norges nye kystvaktfartøy

Her er Kystvaktens nye milliardskip i Norge

Denne saken ble første gang publisert 22/04 2018, og sist oppdatert 13/12 2023.