Sladder
Derfor er sladring sunt
Visste du at sladring er selve limet i vårt sosiale liv? Uten sladder mister vi den helt nødvendige kontakten vi har med hverandre.
Mange forbinder ordet «sladder» med noe negativt. Vi tenker på baksnakking og falske rykter, ondsinnet hvisking og tisking bak ryggen til folk.
Men når forskere jobber med begrepet sladder, så definerer de alle samtaler som utføres om folk, som ikke er til stede. Det utgjør om lag 60 prosent av alle samtaler vi har.
– Tenk på alt du forteller om familien din, om venner og kolleger. Mye av det er enten helt nøytralt, eller positivt. Det er informasjon du av en eller annen grunn synes er viktig å dele med andre, sier psykolog Cathrine Moestue.
– Gjennom sladring deler vi av oss selv og hva som skjer i livene våre ved å snakke om mennesker, som betyr noe for oss. Ved å sladre knytter vi bånd til andre mennesker, sier hun.
Mennesker er i likhet med mange andre dyrearter sosiale, og vi er opptatt av tilhørighet og trygghet i flokken. Når vi forteller hverandre historier om andre sier vi samtidig noe om hvor vi står verdimessig. Det er rett og slett normdannende.
Les også: (+) Pappa gjorde min bror arveløs. Og jeg gjorde nesten en forferdelig feil
Forstår hverandre
– Sladring er en måte å styrke og bekrefte relasjoner på. Gjennom kommunikasjon får vi bekreftelse på hvem vi er og tankene om oss selv. Vi mennesker er både sosiale og nysgjerrige, og målet med å snakke om folk som ikke er til stede er stort sett ikke å ramme andre, men å forstå oss selv og andre mennesker, forklarer pedagog ved Høgskolen i Innlandet, Ingrid Grimsmo Jørgensen.
Hun jobber med avdekking, håndtering og forebygging av mobbing.
– Vi er alle en del av et sladrenettverk, på jobb, på trening og så videre, sier hun.
«Fikk du med deg hvor full Anna var på personalfesten? Jeg synes man burde ha lært seg å drikke med måte i en så voksen alder.» Når vi får reaksjoner på historier om andre gir det oss en retning å forholde oss til.
Foto: Privat
Grimsmo Jørgensen jobber med barn og ungdom, og hun ser at sladder er spesielt viktig for dem.
Ved å snakke om andre knytter vi bånd, og det gir en følelse av tilhørighet og trygghet i flokken.
– Sladring er det sosiale limet mellom oss, og livsviktig for å forstå sosiale normer og grenser. Når vi er ensomme og alene får man ingen korrigering av adferd og tanker. Det kan igjen i ytterste konsekvens føre til ekstremisme. Det er en fordel å være en del av ulike sosiale grupperinger for å se seg selv og tankene sine opp mot verden og ulike kulturer, sier hun.
Les også: Noe er alvorlig galt, men Ann-Iren er maktesløs mens moren blir en skygge av seg selv
Det går en grense
Hun sier at det ofte går en hårfin grense når sladringen går over til å bli negativ.
– Vi vet alle når vi går over den grensen. Det handler om å dele informasjon, som ikke er din å dele. Det gjelder spesielt vonde opplevelser, som det er opp til den som er rammet å dele, eller å fortelle videre noe du med stor sannsynlighet vet at ikke er sant. Ikke minst hendelser, som setter personen som omtales i et lite fordelaktig lys, fortsetter hun.
Så hvorfor gjør vi det allikevel? Pedagogen antar at følelsene vi får når vi deler negativt sladder om andre ligner på reaksjonen i belønningssenteret i hjernen når vi får likes på sosiale medier.
– Der og da opplever vi å føle oss viktige, å få umiddelbar og positiv oppmerksomhet. Men følelsen er kortvarig, og ofte kan den etterfølges av skam fordi man innerst inne vet at det var feil av oss å dele den informasjonen. Det blir som å tisse i buksa for å holde seg varm, sier hun.
Impulskontroll
Hvis de som hører på sier på en vennlig måte at de ikke vil høre det, så vil den gode følelsen forsvinne øyeblikkelig og gevinsten forsvinner. Vi er derfor alle ansvarlige når negativt sladder spres, og kan være med på å stoppe utbredelsen.
Moestue er opptatt av nettopp det, å se nytten og det fine i den positive sladderen, og samtidig ta ansvar for å stoppe den negative sladderen.
– Det ligger en sterk trang i oss om å dele oppsiktsvekkende historier fordi vi er sosiale dyr. Derfor er det desto viktigere at vi tar en dyp pust ned i magen og kobler på hodet. Det handler om impulskontroll. Still deg selv spørsmålet: Er dette sant? Om det er sant, hvordan ville jeg ha ønsket at andre skulle håndtert dette om det skjedde med meg, sier hun.
Likevel påpeker psykologen at sladder for det meste er en måte å knytte tette bånd på. Man betror seg til andre og på den måten viser man tillit og at den andre er viktig for deg.
Hvordan håndterer du en situasjon hvor du ikke ønsker å høre negativt sladder? Her er psykolog Cathrine Moestues råd om hva du kan si.
★ «Det var interessant, hva får deg til å fortelle meg dette nå?» Dette kan få vedkommende til å stoppe opp og tenke seg om. En god måte å «kaste ballen tilbake» slik at du får mer informasjon om deres motivasjon. Da blir det også lettere å vite hva du ønsker å gjøre.
★ «Det er så vanskelig for meg å holde på hemmeligheter, så jeg vil helst ikke vite det.» I dette tilfellet legger du ansvaret over på deg selv i stedet for å påpeke at vedkommende gir informasjon hun eller han ikke burde dele.
★ «Jeg liker ikke å snakke om folk som ikke er til stede. Er det ikke bedre å ta dette opp med den det gjelder?» Viktig å si dette på en vennlig måte, og oppfordre til å ta en prat direkte med den det snakkes om.
★ «Hvor har du fått denne informasjonen fra?» Dette spørsmålet kan få den som snakker til å tenke seg om, og antagelig være mer kritisk til informasjonen.
★ Spør forsiktig: «Hvis situasjonen var omvendt, hva hadde du ønsket at andre sa om deg?» Si dette med respekt og varme, hvis ikke kan det oppfattes svært konfronterende.
– Når vi viser at vi er menneskelige og gjør feil, så blir vi bedre likt av de rundt oss. Vi beundrer kanskje de som viser sine perfekte liv på sosiale medier, men vi liker dem ikke. Når andre gjør feil, slipper vi å skamme oss over egen utilstrekkelighet, sier hun.
Les også: Christine (31) tilbrakte 14 år på psykiatriske institusjoner – på grunn av misforståelser
Avdekker overgrep
Å kommunisere ble en måte å overleve på for menneskeheten. Historiefortelling og språket vårt er en menneskelig egenskap, men den menneskelige hjernen har ikke så lett for å skille mellom hva som er sant og hva som er usant.
Vi har siden da fortalt hverandre historier om andre for å bedre kunne overleve, selv om sladring i dag handler mer om det sosiale spillet enn om ren overlevelse. Du kan allikevel si at vi ligger tynt an uten den viktige sosiale funksjonen fordi vårt gode rykte er avhengig av den.
– Sladring kan også brukes som en måte å komme ut av giftige relasjoner. Eller å avdekke urett som har blitt begått. I de situasjonene sladrer vi ofte for lite, dessverre. Når overgrep begås, vinner ofte frykten for represalier over behovet for å bli trodd, sett og forstått.
– Se på MeToo-prosessen, hvor kvinner endelig turte å fortelle om overgrep og misbruk av makt. Sladder skaper i større grad transparente samfunn, og det gjør det også vanskeligere å misbruke maktposisjoner i alle lag i samfunnet. Det første som ryker i diktaturer er kommunikasjon og tilgang på informasjon. Så her har virkelig sladderen en viktig og stor funksjon, sier Moestue.
Sosiale normer
Grimsmo Jørgensen påpeker at vi lytter spesielt godt til mennesker vi har respekt for, og at deres reaksjoner og historier er viktige for oss.
– Vi sjekker og får vite hva de rundt oss mener om både stort og smått. Det kan være i forhold til alkoholbruk, bilkjøring, barneoppdragelse og jobbrutiner. Alt det livet består av, hvor vi ønsker å utforske og få bekreftelser på at vi holder oss innenfor det som er normen i vårt sosiale fellesskap. Hvor går grensene? Jo, det finner vi ut ved å snakke om andres opplevelser og handlinger, sier hun.
Om de vi har høy respekt for har sterke meninger, som går på tvers av våre oppfatninger kan det kreve mye mot å utfordre den holdningen. Kanskje er det et pekepinn på at du har havnet i feil miljø?
– En del av det å være menneske er å tilhøre en eller flere grupperinger, og mange opplever at de likevel ikke passer inn i en sosial setting basert på hvordan gruppen snakker om andre mennesker. Om det som blir sagt strider imot dine grunnverdier kan det være lurt å lytte til magefølelsen og bryte med den sosiale gruppen, sier hun.
