Skrekkrapport om dyrelivet på jorda skapte frykt og forvirring: – Helt på jordet
– Noen medier feiltolket forskningstall og meldte at 50 prosent av alle virveldyrartene på jorda var utryddet. Det var helt på jordet, melder professor Atle Mysterud.
Det er ikke alltid lett for journalister å tolke forskningstall. Det anerkjente britiske naturvitenskapsbladet Nature publiserte for noen måneder siden en artikkel med den dramatiske tittelen «Clustered versus catastrophic global vertebrate declines».
På norsk «Grupperte nedganger kontra katastrofale globale nedganger i virveldyrpopulasjoner.» Budskapet var å rette opp feiltolkninger av tilstanden til virveldyrene på jorda.
Les også: Turistene uteblir – det kan ende med katastrofe
Skremte vettet av folk
Flere medier og bloggere hadde tolket det til at det har vært en katastrofal og generell nedgang i antall virveldyrearter på planeten vår.
Noen formidlet at halvparten av artene var en saga blott, og skremte vettet av folk.
– Tallene handlet om nedgangen i antall individer i bestander blant virveldyra, ikke nedgang i antall arter. Dette ble raskt presisert internt i fagmiljøet, for dette er en vesensforskjell. Det er dårlig nytt at individer og bestander forsvinner, men når artene blir borte, er det for godt. Er artene fortsatt til stede, kan den negative utviklingen snus, forklarer Atle Mysterud, professor i biologi ved Universitetet i Oslo.
Den benevnte katastrofale nedgangen på 50 % var drevet av langt færre bestander enn man først fikk inntrykk av; under tre prosent av alle bestander av virveldyr på jorda. Det er altså et fåtall bestander som driver den store globale nedgangen i antall individer på rundt 50 % siden 1970-tallet.
– Forvirringen knyttes til utregning og bruken av «Living Planet Index». Problemet kommer i hovedsak av at man regner gjennomsnittsverdier, der bestander med ekstrem nedgang får stor effekt på det globale gjennomsnittet. Dette skaper et inntrykk av at tilstanden på naturen globalt forverres, mens det i realiteten drives av noen ekstreme nedganger. Jeg er overrasket over at de nye analysene publisert i Nature 18. november 2020 aldri nådde mediene i Norge, fortsetter Mysterud.
Les også: Derfor vurderes båndtvang for katt
Stigning i antall individer
Blant artene som har hatt stor nedgang finner vi reptiler og amfibier i det indopasifiske området, den tropiske delen av Det indiske hav. Men hvis vi utelukker de ytterst få artene som driver nedgangen, så er den globale trenden for de øvrige 97 % av artene en svak stigning i antall individer.
– Det er synd med feiltolkede analyser og katastrofeoppslag, men det er ingen grunn til å lene seg tilbake. Vi har fremdeles alvorlige utfordringer for å sikre at alle artene overlever i framtiden, men det er forhold vi heldigvis kan gjøre noe med, sier Mysterud.
Klimaendringer blir ofte nevnt, men det haster like mye å stoppe nedbygging og oppdeling av dyras habitater.
– Tap av leveområder er like dramatisk som klimaendringer. Dette er inngrep vi mennesker kan rette opp i, og det er i hvert fall viktig å redusere hastigheten på arealtapene. Når vi hogger ned regnskog, når vi bygger i hytter i fjellet, når menneskelig atferd fører til endring og oppstykking av habitat, kan vi gripe inn og reversere utviklingen, sier han.
Dette arbeidet er i full gang, selv om det er regioner i verden hvor det fortsatt ser dystert ut.
– Ved å verne om trekkveier ved å bygge overganger for motorveier, og legge om rutene for stiene i fjellet, hjelper vi til å verne om dyras habitater, sier Atle Mysterud.
