Derfor vurderes båndtvang for katt
Katter dreper sju millioner fugler i Norge hvert år. Nå skal et utvalg kartlegge risikoen kattehold utgjør for truede fuglearter, og vurdere eventuelle tiltak.
Kan dere se det for dere? 800 000 norske katteeiere lufter kattene sine i halsbånd, går tur med dem langs veier og i skogen, slik at de får sin daglige mosjon, og kanskje gjort sitt fornødne utenfor husets fire vegger?
Hvem hadde protestert mest på et slikt påbud – katteeierne eller kattene? Katter er vant til å ferdes fritt, klatre i trærne, og jage i busk og kratt.
Et forslag om båndtvang for katter i perioder hvor fuglene er særlig sårbare kan komme opp når resultatet av et prosjekt som skal vurdere hvilken risiko kattehold i Norge utgjør for blant annet fugler, foreligger.
Gransker kattejakt
Det er Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) som har etablert prosjektgruppa, som består av eksperter fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Veterinærinstituttet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Norsk institutt for naturforskning
Debatten blusset opp igjen
Etter at Bladet Jakt (publisert på klikk.no) skrev om dette i 2021, har debatten blusset opp igjen året etter.
Årsaken er at biolog Per Espen Fjeld delt nettopp denne saken som du nå leser på Facebook-siden Færdertinget.
I innlegget oppfordrer han katteeiere til å ta ansvar og oppfordret til båndtvang i fuglenes hekketid.
– Hvorfor tar ikke katteeiere ansvar midt i hekketida? De vet jo at den dreper freda fugl! Er det lov å drepe freda fugler med katt - i hekketida til og med? spør han. Det var Tønsbergs Blad som først omtalte innlegget. Saken fikk deretter omtale i flere riksmedier.
Bakgrunnen for undersøkelsen er blant annet en rapport fra Norsk Ornitologisk Forening fra 2018, som konkluderte med at om lag 7 millioner småfugl blir drept av katter i Norge hvert år.
Oppdraget består også i å vurdere eventuelle tiltak for å redusere de skadene som undersøkelsene vil avdekke. Foreløpig er arbeidet i startgropa. Oppstarten var i februar og forventes å være ferdig mot slutten av 2021.
– Vi jobber nå med å kartlegge omfanget av skadene kattene påfører fuglebestanden, men VKM vil ikke komme med noen anbefalinger om hva som skal gjøres. Tiltak som katter i bånd eller bjelle rundt halsen til katten vil jo påvirke jaktsuksessen til katten. Kastrering og ID-merking er andre ting vi vil vurdere effekten av, sier seniorforsker Erlend Nilsen fra NINA, som er talsmann for prosjektgruppen.
Les også: (+) En dag i august hører Arne tung pusting bak seg. Sekunder senere kjemper han for livet
Fange og kastrere løskatter?
Katter som tar fugler er en kjent utfordring over hele verden. Ofte er det forvillede tamkatter som gjør størst innhogg i fuglebestandene.
– New Zealand har kanskje gått mest drastisk til verks. De forsøker å holde store deler av naturen fri for forvillede tamkatter og andre dyr som ikke hører naturlig hjemme der. Å fange inn løskatter og kastrere dem er også metoder andre land praktiserer, forteller Nilsen.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) skal vurdere hvilken risiko hold av katt i Norge utgjør for truede arter av fugl, amfibier og reptiler, og om det er god dyrevelferd å la katter løpe fritt.
De skal også se på om utegående katter utsettes for ulike farer, omfanget av ukontrollert paring som resulterer i villkatter og tiltak for å forhindre negative effekter som avdekkes i undersøkelsen.
Martin Eggen er naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening, som beregnet tallene på kattenes ugjerninger.
– Det er sådd tvil om tallet, men det er det beste estimatet som er gjort i Norge. Jeg er glad for at vi lagde katterapporten og at noen tar arbeidet videre. Vi har store forventninger til undersøkelsen og regner med at noe vil skje etterpå. Hvis du vil at politikere skal gjøre noe, må de ha faglige fakta i bunnen, sier Eggen.
Les også: (+) Hva gjør du om du møter på en bjørn?
Han peker på at de nær 800 000 huskattene i Norge bare er en del av utfordringen.
– Vi har jo tusenvis av løskatter i landet, katter som har blitt forlatt av sine eiere og formert seg i generasjoner. De har blitt et stort problem på mange øyer, som Værøy og Røst, der de tar vadere og sjøfugl. De går også etter rypeunger og fiskemåke – de tar alt. Vi ønsker færrest mulige katter som vandrer fritt, både av løskatter og huskatter, men det må ses opp mot dyrevelferd, sier han.
Han er ikke fremmed for tanken om katter i bånd.
– Det kan virke rart, men etter noen år blir man vant til det. Det går an å forandre på ting, mener Eggen.
