«JOHAN CASTBERG»
Røff seilas for det norske gigantskipet: – Ballet på seg
Det har vært rust i maskineriet for oljeskipet «Johan Castberg». Det er blitt omtalt som et «skandaleskip» som følge av feil, forsinkelser og budsjettsprekk. Men nå gjenstår bare sjøprøver før det gigantiske produksjonsskipet er klart for et av verdens mest ugjestmilde havområder der det skal hente opptil 650 millioner fat olje.
Den ruver i landskapet på Eldøyane Næringspark, den 313 meter lange og 55 meter brede giganten «Johan Castberg». Arealet om bord tilsvarer omtrent tre fotballbaner lagt etter hverandre. Ved første øyekast kan fartøyet minne om et digert supplyskip, men hotellet, turreten, diverse prosessmoduler og et sinnrikt nettverk av rør avslører at dette ikke er et skip i tradisjonell forstand.
Riktignok er det utstyrt med propeller, men «Johan Castberg». har ikke eget fremdriftsmaskineri. For det dreier seg om en FPSO (Floating Production Storage and Offloading), en flytende produksjonsplattform som skal ligge oppankret på Johan Castberg-feltet i Barentshavet i rundt 30 år.
Og nå er tiden kommet for å forlate Aker Solutions anlegg på Stord der produksjonsskipet er blitt ferdigstilt. Veien dit har vært mer trøblete og betydelig mer kostbar enn det Equinor hadde budsjettert med.
Problemene startet i Singapore og ved verftet Sembcorp Marine der skroget og boligkvarteret til «Johan Castberg» ble bygget.
Petroleumstilsynet ble i første halvdel av 2020 gjort kjent med kvalitetsfeil på sveiser til skroget samt feil i analyseprogrammet for tretthetsberegninger. Den påfølgende granskningen avdekket ifølge tilsynet alvorlige brudd på regelverket samt at verken sveiserne eller sveiseinspektørene var tilstrekkelig kompetente.
Equinor fikk kritikk og ble av Petroleumstilsynet pålagt « ... å gjennomgå sine systemer for risikoidentifikasjon i kritiske leveranser og dimensjonering av oppfølging av leverandører i sine prosjekter og iverksette nødvendige tiltak».
Equinor forteller at deres oppfølgingsteam tidlig fanget opp signaler på dårlig kvalitet, men at teamet forsto ikke omfanget og alvorlighetsgraden. Derfor ble ikke tilstrekkelige tiltak iverksatt. Oppfølgingsteamet skal ikke hatt nok personell med erfaring og kompetanse på sveising og sveisekontroll.
– Equinor burde ha avdekket omfanget av sveisefeil tidligere, men skroget ligger fortsatt i dokk, og dermed kan vi kan reparere feilene før det blir sjøsatt, uttalte Geir Tungesvik, direktør for prosjektutvikling i Equinor, i april 2021.
Lang reise
Opprinnelig skulle Johan Castberg-feltet startet opp produksjonen i 2022, men i januar 2022 var man ikke kommet lenger enn til sjøsettingen i Singapore, noe Vi Menn har omtalt tidligere. I tillegg til de alvorlige svakhetene i sveisearbeidet, hadde korona-pandemien bidratt til forsinkelsen. At Singapore-verftet hovedsakelig hadde erfaring fra skipsreparasjoner skal også ha vært blant årsakene til den sene leveringen, ifølge Petroleumstilsynet.
«Johan Castberg» skulle egentlig slepes den lange veien til Norge, men da produksjonsskipet omsider hadde fått grønt lys for sjøsetting var verdens største nedsenkbare tungtransportfartøy, «BOKA Vanguard» blitt ledig til transportoppdraget. Transporten med de to fartøyene ble for stor for Suezkanalen, og ekvipasjen måtte i stedet ta den lange veien rundt Afrika, en reise på 12 500 nautiske mil.
Våren 2022 kom «Johan Castberg» til Stord for installasjon og ferdigstillelse. Hos Aker Solutions anlegg på Eldøyane ble blant annet prosessmodulene installert, foruten selve turreten (dreieskiven) hvor oljen skal tas om bord. For å få løftet de tre delene til turreten, på til sammen 7000 tonn, ble verdens største kranløftefartøy, «Sleipnir», hyret inn. Når de to roterende kranene jobber i tandem og løfter samtidig, kan farkosten løfte 20 000 tonn tunge konstruksjoner 175 meter opp i luften.
Én milliard kroner i uken
Rundt 2000 ansatte ved Aker Solutions på Stord har jobbet på skift med å ferdigstille skipet, og 7. mai i år var det klart for sail away-markering for «Johan Castberg» der blant andre finansminister Trygve Slagsvold Vedum deltok.
Når «Johan Castberg» forlater kaia på Eldøyane er det to år forsinket og 15,5 milliarder dyrere enn opprinnelig estimat, i tillegg til en valutaeffekt på drøyt sju milliarder kroner. Foruten komplikasjonene i Singapore har det senere vist seg at arbeidsmengden som ble overført til Stord ble mer omfattende og komplisert enn antatt.
Fremdriften ble heller ikke som forventet, ifølge Equinor. I tillegg har kronekurs og kostnadsutviklingen i markedet medført økte kostnader for marine operasjoner, boring og komplettering. Da plan for utbygging og drift ble levert i 2017 var kostnadsestimatet 57 milliarder kroner (2023). Den oppdaterte beregningen for prosjektet er nå estimert til 80 milliarder kroner.
– En sveiseproblematikk kan du løse, men når du får covid i tillegg. Det ballet på seg, for å si det sånn. Da får du den type utsettelser, og du kommer bakpå. Det er den kombinasjonen som har vært en giftig cocktail, uttalte Equinor-sjef Anders Opedal til E24 i forbindelsen med sail away-markeringen på Eldøyane.
Verdens nordligste oljefelt til havs
Nå skal «Johan Castberg» slepes ut i Klosterfjorden der det skal ligge noen måneder for testing og sjøprøver. Heller ikke her er skipet uten kontroverser. Miljødirektoratet har gitt Equinor tillatelse til å slippe ut kjemikalier fra «Johan Castberg» i Klosterfjorden, kun 1,6 kilometer fra et marint verneområde, ifølge NTB.
Deretter skal produksjonsskipet, som er designet for en daglig produksjon på nær 190 000 fat, slepes til Castberg-feltet i Barentshavet som er verdens nordligste oljefelt til havs. «Johan Castberg» er spesialbygd for et av verdens mest ugjestmilde havområder midtveis mellom Fastlands-Norge og Bjørnøya, 240 kilometer nordvest av Hammerfest.
Selv om oljefeltet befinner seg sør av iskanten, kreves det robuste sjøegenskaper av skipet som skal håndtere polare værforhold med ansamling av snø, sjøsprøyt som kan fryse på dekkene og høye bølger mens det er ankret fast til havbunnen på 372 meters dyp.
– Det er mange store utfordringer knyttet til det tøffe havområdet, men når det er sagt, er ikke området «verre» enn andre havområder hvor vi allerede produserer med FPSO-skip, for eksempel Nornefeltet og Åsgard A på Haltenbanken, forteller Morten Person, maritim leder i Johan Castberg-prosjektet.
Det er på feltet selve dreieskiven kommer til sin rett. Den er ankret fast i havbunnen med 15 ankerliner, mens skipsskroget dreier rundt som en værhane for alltid å ligge med baugen mot bølgeretningen.
– I tillegg til vinden, får skroget hjelp av tre store propeller til å ligge med baugen mot været. Men bortsett fra det, har ikke skipet eget fremdriftsmaskineri. Det skal jo ingen steder de neste 30 årene, sier Morten Person.
Under normale forhold holder skipet seg i ro med et par meters nøyaktighet. Han legger til at kjempen er konstruert for å tåle 35 meters signifikant bølgehøyde.
– Blåser det opp til orkan, vil skipet skyves opptil 50 meter av gårde. Men rørene som frakter oljen og gassen opp fra havbunnen er fleksible for å tåle bevegelser. I prinsippet minner de om dusjslanger, forteller han.
200 kvadratkilometer
Skipet er enormt. Men skjult av vannet, nede på havbunnen, er det virkelig snakk om store dimensjoner. Johan Castberg-feltet er 20 kilometer langt og 10 kilometer bredt, og består av de tre oljefunnene Skrugard, Havis og Drivis.
Bruk av en flytende produksjonsplattform er hensiktsmessig på grunn av havdypet som varierer mellom 360 og 390 meter. I tillegg kan man lettere utnytte et stort område med å forbinde brønnene med rørledninger langs havbunnen.
Johan Castberg er verdens største undervannsfelt under utbygging i dag. Når det er ferdig, vil det bestå av 30 brønner som er forbundet med 10 havbunnsrammer, foruten to satellittstrukturer.
I utgangspunktet var feltutbyggingen kostnadsberegnet til 100 milliarder kroner, med break-even på rundt 80 dollar fatet. Da oljeprisen falt pladask helt ned i 30 dollar i 2016, måtte Equinor og partnerne endre konseptet og tenke nye løsninger for å redde lønnsomheten i utbyggingen. Ved å bruke et FPSO-skip med subsea-løsninger klarte man å halvere utbyggingskostnadene til 49 milliarder, som siden er steget betraktelig.
Høsten 2020 ble det kjent at forsinkelsene med «Johan Castberg»-skipet, foruten en valutasmell på grunn av en svekket norsk krone, ville øke kostnadene med 7,9 milliarder til 59 milliarder kroner.
Siden er kostnadene altså økt til 80 milliarder kroner. Allikevel vil det klinge godt i statskassa når produksjonen starter. De forventede utvinnbare ressursene fra olje og gassfeltet i Barentshavet er anslått til et sted mellom 450–650 millioner fat.
– Skipet skal pumpe opp verdier for om lag én milliard kroner i uken, i 30 år, med dagens oljepris, uttalte Vedum i forbindelse med sail away-markering på Stord i mai, ifølge NRK.
Feltet har en planlagt oppstart i fjerde kvartal 2024. Det er anslått at Johan Castberg i driftsfasen vil sysselsette 1700 årsverk, 500 av disse i Nord-Norge.
Johan Castberg-feltet
Funnene Skrugard fra 2011, Havis fra 2012 og Drivis fra 2014 utgjør det som nå er Johan Castberg-feltet. Fra Skrugard til Havis er det for eksempel syv kilometer, og havdypet varierer fra 360 til 390 meter.
Johan Castberg ligger rundt 100 kilometer nord for Snøhvit-feltet i Barentshavet, 150 km fra Goliat og nærmere 240 km fra Melkøya. Havdypet er 360-390 meter.
Johan Castberg er et havbunnsfelt med 30 brønner fordelt på 10 brønnrammer og to satellitter, koblet opp til et flytende produksjonsskip (FPSO).
De påviste volumene er anslått til å være mellom 450–650 millioner fat olje.
Den norske andelen i prosjektet er over 60 prosent. Modulene til prosessanlegget er levert av Aker Solutions, og produksjonsutstyret på havbunnen kommer i all hovedsak fra Norge.
Boreoperasjonene er allerede i gang med de første funnene på feltet. Planlagt oppstart er i 4. kvartal 2024.
Rettighetshavere: Equinor Energy AS (operatør) 50%, Vår Energi ASA 30%, Petoro AS 20%.
Feltet har fått navn etter den norske politikeren og embetsmannen Johan Castberg. Han var Norges første sosialminister og sto bak De Castbergske barnelover som ga barn født utenfor ekteskap rett til arv og navn etter far.
FPSO «Johan Castberg» er det største produksjonsskipet på norsk sokkel, og blant de fem største produksjonsskipene i verden når det kommer til lagringskapasitet, med plass til 1,1 millioner fat olje.
Driften av Johan Castberg skal ivaretas med forsynings- og helikopterbase i Hammerfest og driftsorganisasjon i Harstad.
