Europa går en varm ferietid i møte
Sjokkvarmen i Europa: Slik reagerer kroppen på temperaturene
Hetebølgene som skyller over Europa gir bekymring. De fleste ønsker sol og varme i ferien, men for mye av det gode kan være både ubehagelig og direkte farlig. Sommeren 2024 blir varmere enn normalt. Eneste trøsten meteorologene kan gi deg, er at det ikke er sikkert det blir like ille hele tiden.
– Det er sørøst i Europa at vi har opplevd veldig høye temperaturer i en periode. Nord for alpene har det vært lavere temperaturer, sier energimeteorolog Beathe Tveita i Stormgeo.
– Det har heller ikke vært like ille i vest, i populære ferieland som Portugal og Spania, men der har vi til gjengjeld hatt noen nedbørsperioder knyttet til lavtrykk som kommer inn fra vest, sier hun.
I hjemlige trakter har vi hatt en periode preget av lavtrykk som har gitt oss ustabilt vær med regnbyger og noen steder også torden.
Dette kan fortsette litt i starten av uken som kommer, men når vi nærmer oss slutten av uken og måneden, er det håp om bedring.
– Samtidig som vi får inn et høytrykk over Norge som holder lavtrykkene litt på avstand og gir varmt og tørt vær i slutten av juni og inngangen til juli, så blir det varmere nede på kontinentet, også nord for alpene. Da kan det i perioder bli ganske varmt, sier Tveita.
Varmere enn normalt i hele Europa
Copernicus Climate Change Service er et europeisk samarbeidsprosjekt som samler informasjon om vær og klima fra ulike nasjonale værtjenester.
Deres nyeste sesongvarsel sier at sommeren med stor sannsynlighet kommer til å bli varmere enn normalt over hele Europa.
Videre blir det tørrere enn normalt i sør, og våtere enn normalt i nord.
Les også (+): Vi har fått avslag på søknad om anneks på hytta – kan vi klage?
Vær og klima
Nyhetsrapportene vi har sett om turister som besvimer i gatene og får heteslag mens de besøker kjente steder, kan sette en støkk i noen hver.
– Temperaturene i Hellas er litt på vei ned, men det ser fortsatt ut til at de vil ligge i øvre sjiktet av 30-tallet, sier statsmeteorolog Sigrid Auganæs ved Meteorologisk institutt, som understreker at hun da bare uttaler seg om været på kort sikt.
Meteorologene er flinke til å melde været de aller nærmeste dagene. Å forutse været de neste tre dagene er avansert nok. Går vi lenger frem i tid, blir langtidsvarslene mer og mer usikre.
Og sesongvarslene som går over flere måneder er knyttet til stor usikkerhet. Statsmeteorolog Auganæs minner om forskjellen på vær og klima.
– Klima sier noe om det været vi kan få, spennet mellom det varmeste og det kaldeste som er sannsynlig, sier hun.
Klimamessig blir det varmt i Europa denne sommeren, men været kan variere.
– Selv om det i et langtidsperspektiv blir varmt, så trenger det ikke være like varmt hver dag eller hver uke, sier Auganæs.
Også hennes kollega Ketil Tunheim ved Meteorologisk institutt, understreker usikkerhetsmomentene.
– Sesongvarslene for juli–august viser at det er 70–100 prosents sannsynlighet for at det blir ganske varmt i deler av Sør-Europa. Å gå mer i detalj enn det, er mer eller mindre som å kaste terning, sier klimaforsker Tunheim.
Les også: Derfor skal du være glad for at det er maur i hagen din
Kan bli farlig
Ifølge en artikkel publisert på forskning.no, kan vi vente oss flere og mer intense varmeperioder i fremtiden.
Artikkelen viser til forskere ved University of Washington, som har sett fremover mot år 2050 og 2100. Forskerne konkluderer med at mange som bor i tropiske regioner kommer til å oppleve farlig hete i et flertall av årets dager.
På mildere breddegrader, som her hjemme, vil kraftige hetebølger som i dag er sjeldne, bli årlige hendelser når vi nærmer oss slutten av dette århundret.
Hvor varmt er det før det blir farlig?
Hvor farlig varmen er, avhenger både av temperaturen og av luftfuktigheten, siden høy luftfuktighet gjør at kroppen har vanskeligere for å kvitte seg med overskuddsvarme.
For å vise hvilken innvirkning kombinasjonen av varme og luftfuktighet har på kroppen, brukes en varmeindeks.
Forskerne ved Washington-universitetet har definert «farlig» og «ekstremt farlig» hete ut ifra en slik varmeindeks, som du ser i tabellen.
En følt varme/varmeindeks på mellom ca. 40 og 50 grader i skyggen, betegnes som farlig.
Kommer indeksen opp i 51 grader eller mer, betegnes varmen som «ekstremt farlig». Da er det stor risiko for å få heteslag, som kan være livstruende.
Les også: Så mye sol tåler barna: – Kan få solstikk
Hva er heteslag
Når kroppen ikke lenger klarer å kvitte seg med all overskuddsvarmen, stiger kroppstemperaturen.
Allerede ved kroppstemperatur mellom 37–40 grader kan man få symptomer som hodepine, svimmelhet, tørste, muskelsvakhet eller muskelkramper, kvalme og brekninger, ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI).
Kommer kroppstemperaturen din opp til mer enn 40 grader, kan det være alvorlig fare på ferde. Da kan man få heteslag, som er en livstruende tilstand.
«Symptomene er i starten ofte svimmelhet, hodepine og kvalme. Gradvis øker pulsen. Mer alvorlige symptomer er tørr og blussende hud, nesten ingen svette, minsket urinproduksjon og dermed svært konsentrert urin, pustevansker. Etter hvert inntrer sviktende funksjon av sentralnervesystemet, noe som fører til omtåkethet, forvirring, kramper eller koma», skriver NHI.
Kommer temperaturen over 42 grader, kan det oppstå skader på viktige organer som hjerne, lever og nyrer.
Les også (+): Vi koste oss på stranda, så kom en kar og viftet med et privat strand-skilt
Vær forsiktig i ferien
Ved veldig høye temperaturer, er NHIs råd at du bør holde deg innendørs på et sted med luftavkjøling (aircondition). Ved langvarige hetebølger vil det å kunne komme seg bort fra varmen, om enn bare for noen timer daglig, redusere risikoen for utvikling av heteslag
Skal du bevege deg utendørs, gir de følgende tips:
- Ha på deg lyse, lette og løstsittende klær.
- Beskytt deg mot sola ved å bruke hatt eller paraply/parasoll.
- Drikk masse vann før du går ut i varmen. Forsett med å drikke vann jevnt i løpet av dagen, unngå for mye av vanndrivende drikker som te, kaffe, cola eller alkohol.
- Begrens trening og annen fysisk aktivitet.
- Ved fysisk aktivitet bør du ta hyppige pauser, og du bør drikke vann omtrent hvert kvarter, selv om du ikke føler deg tørst. Se på fargen på urinen din: Er den lys og klar, drikker du tilstrekkelig. Er den mørk og konsentrert, bør du øke væskeinntaket.
- Hvis du har en kronisk sykdom, bør du spørre legen din om hvordan du skal takle heten. Noen sykdommer eller medisiner gjør at man bør være forsiktig med å drikke mye.
