Ondt mot ondt dagen derpå:
Den «umulige» kampen mot fyllesyke: Her er de verste – og beste rådene
Gjennom historien har mennesker forsøkt de utroligste ting for å lindre ubehaget dagen derpå. Virkemidlene har ett tydelig fellestrekk.
Like lenge som man har kjent til alkoholens gleder, har man vært klar over dens sorger. Jakten på en kur mot bakrus har like lange tradisjoner. Virkemidlene har et gjennomgående fellestrekk: Tydelige elementer av selvavstraffelse.
For enkelte er dagen derpå ingen grunn til å rope hurra. « … den slemmeste Dag i Aaret» har Henrik Wergeland sagt om datoen 18. mai.
Og han visste hva han snakket om: Bakrusen var knapt til å holde ut − før han fikk kurert den ved å helle innpå enda mer alkohol.
Like lenge som alkoholens forfriskende virkning har vært kjent for menneskeheten, like lenge har det eksistert teorier om hvordan man skal unngå den ubehagelige bivirkningen når inntaket har blitt for stort.
Oldtidens assyrere brukte gjerne myrra − saften fra et balsamtre, som de blandet med knuste fuglenebb. Det var angivelig en uovertruffen måte å komme til hektene igjen på.
I middelalderen skulle rå ål og bitre mandler kverke bakrusen.
Les også: Slik påvirker alkoholen følelsene dine
Krans rundt halsen
Geografisk har også bakrus-bekjempelsen vist stor variasjon: I Mongolia var syltede saueøyne en lang periode høyt oppe på ønskelisten over foretrukken dagen derpå-medisin. Kineserne − fornuftige og rasjonelle som alltid, mente derimot at ingen ting kunne måle seg med grønn te når tømmermennene herjet.
Og da arkeologer tydet skriften på en 1900 år gammel egyptisk papyrusrull, hevet de øyenbrynene i vantro forbløffelse: Teksten forkynte at en slem fyllesyke ville bli vesentlig mer håndterbar dersom man plukket bladene til en Ruscus racemosus, en eviggrønn busk i aspargesfamilien. Men man skulle ikke spise bladene, heller ikke lage te av dem, men derimot binde dem i en krans og henge dem rundt halsen.
Hvorfor nettopp dette skulle ha en effekt? Den forklaringen må ha stått på en annen papyrusrull som ikke ble funnet. Men det er verdt å merke seg at asparges stadig dukker opp på resepten når det gjelder nettopp bakrus-bekjempelse.
Les også: (+) – Hvis du lover at dette blir mellom oss, kan jeg gi deg en erotisk massasje, sa hun
Sot og varm melk
Her hjemme på berget var sot fra peisen en ettertraktet hovedingrediens når medisin trengtes til et verkende kuppelhode. Og denne soten skulle inntas sammen med varm melk. Blandingsforholdet var én teskje sot til én kopp melk. Heksebrygget måtte inntas før man tok sin første skål, ellers mistet det sin effekt. Tanken var sannsynligvis at soten skulle suge til seg giftstoffene i kroppen som forårsaker dagen derpå-følelsen.
Forskningsrapporten «Forekomsten af tømmermænd blandt danske kvinder og mænd» som Syddanske Universitet publiserte for noen år siden, viste forresten at bakrus synes å ramme kvinner dobbelt så hardt som menn.
Rapporten var forsiktig med å konkludere altfor bombastisk, men antydet at forklaringen kunne ha noe med likestilling – eller mangel på sådan – å gjøre: Fremdeles er det slik at en overvekt av kvinner tar hovedansvaret på hjemmebane, og de derfor også dagen derpå må stå opp tidligere enn mennene som i større grad kan sove ut rusen.
En annen del av bakrusforskningen viser også at en fjerdedel av oss ikke ser ut til å bli bakfulle i det hele tatt, uansett hvor grovt man har forsynt seg kvelden i forveien.
Hvorfor? Se, det er en gåte vitenskapen ikke har noe fullgodt svar på.
Blir vin og øl krøll?
Så er det de som hevder at graden av bakrus avhenger av rekkefølgen man velger å innta ulike drikkevarer. Starter man med vin og fortsetter med øl – så blir det krøll. Starter man derimot med øl og går over til vin, så forblir man frisk og fin.
Så sier i hvert fall munnhellet. Men stemmer det? Påstanden ble faktisk sjekket i 2018 av faktasjekkorganisasjonen faktisk.no (!) i samarbeid med NRKs Forbrukerinspektørene.
Og påstanden viste seg faktisk å være helt feil: Det er mengden alkohol som avgjør graden av fyllesyke, ikke rekkefølgen på inntaket.
DROPP KAFFEN!
Den kanadiske journalisten Shaughnessy Bishop-Stall har brukt nesten ti år på å komme bakrusen til livs. Det vakte stor oppmerksom da boka hans, «Hungover – The Morning After and One Man’s Quest for the Cure», kom ut for halvannet år siden.
Bishop-Stall har forsket seg frem til en bakrus-kur bestående av blant annet urtepreparatet mariatistel, vitaminene B1, B6 og B12 og antiinflammasjonsmiddelet Francinsense. Alt sammen er til salgs der man føler seg minst komfortabel «dagen derpå» – nemlig i helsekostforretningen.
Å tylle i seg kaffe, forsikrer han, er en dårlig idé. Koffein gjør at kroppen mister enda mer væske enn den allerede har gjort.
Under arbeidet med nevnte faktasjekk, dukket det også opp tilsvarende munnhell fra andre land. Blant annet har amerikanerne ordtaket «Liquor then beer, you’re in the clear.
Beer then liquor, you’ve never been sicker». Med andre ord: Starter du med øl, og går over til sterkere saker, går du en grusom dagen derpå i møte. Og vice versa. Altså stikk motsatt konklusjon av det vi er vant til. Også Tyskland og Frankrike har sine varianter, men med samme konklusjon som oss.
Les også: Da Nina kom hjem fra jobben, ville hun bare sitte hjemme for seg selv og ruse seg
Triksene som begrenser bakrus
Forskning på (og muligens i) bakrus har også sysselsatt The American Chemical Society. Resultatene er publisert på nettstedet forskning.no, og vier seg hovedsakelig til årsaken til bakrusen: Det vi oppfatter som bakrus inntreffer når leveren bryter ned alkoholen.
Og det er ikke bare leveren som har sitt å stri med under og etter en fuktig kveld. Også nyrene får gjennomgå. Inntak av alkohol sørger nemlig for at hjernen ikke lenger sender beskjed til nyrene om å holde på vannet. Det bidrar til hyppige toalettbesøk, med det resultat at kroppen blir dehydrert.
Fra et samlet forskerhold lyder det beste bakrus-rådet derfor: Ikke drikk alkohol.
Dersom du likevel gjør det, drikk nok vann underveis! Ett glass vann per alkoholenhet er en grei tommelfingerregel.
Slutter du å drikke alkohol halvannen time før du legger deg, øker sjansene ytterligere for at du våkner opp i god form. Alkohol bidrar nemlig til mindre mengde dyp søvn – noe som resulterer i at kroppen ikke får hvilt skikkelig.
Og skulle morgendagen likevel bli slem, har kjemikerne følgende råd: Start med en frokost bestående av rikelige mengder med speilegg. Det bidrar til å bryte ned giftstoffene i kroppen så raskt som mulig.
Banan og badstue?
Den engelske forfatteren Pelham Grenville «P.G.» Wodehouse har også kommet med bidrag til hvordan man på best mulig måte skal manøvrere seg gjennom de krevende timene. I en novelle fra 1916 lar Wodehouse sin karakter, butleren Jeeves, foreslå følgende meny overfor den bakfulle, styrt-rike dagdriveren Bertie Wooster: Rått egg med Worcestershiresaus og pepper.
«Gentlemen har fortalt meg at de finner det ekstremt oppkvikkende etter en sen aften», forsikrer Jeeves overfor den forkomne og rødøyde Bertie.
… bakrus synes å ramme kvinner dobbelt så hardt som menn.
Den engelske kjendiskokken Keith Floyd hadde sin måte å komme seg gjennom elendigheten på, nemlig med østers som han skylte ned med en flaske eller to av det irske ølet Marston’s Oyster Stout.
− Uovertruffent, mente han.
Banan dukker også stadig opp over mat som virker lindrende dagen derpå. Melk er også høyt oppe på listen. Agurkskiver med salt blir også stadig nevnt. Agurken inneholder i hvert fall mye vann, og saltet hjelper med å holde fuktigheten i kroppen. Fet mat derimot, som pizza og kebab, strides de lærde mer om.
Les også: (+) Jeg gjorde de samme feilene som mine foreldre. Til slutt måtte jeg ta et oppgjør
Vi nevnte innledningsvis ulike folkegruppers måte å komme seg gjennom bakrusen på, og glemte i farten russerne: De tyr gjerne til badstue. Men på dette feltet er en nærmest samlet bakrusforskning uenig med våre naboer i øst: Man svetter nemlig ikke ut alkoholen.
I hvert fall ikke mer enn et par prosent av den. Resten forsvinner ut av kroppen på annet vis. Følgelig gjelder det samme på helsestudioet: Man kommer ikke raskere tilbake i form ved å knyte på seg joggeskoene og klyve opp på tredemølla.
Alkohol mot alkohol
Det som faktisk hjelper, er å ta seg en øl morgenen etter. Men begynner man med det, er man fort ute å sykle. Det trenger forresten ikke å være øl, hovedpoenget er at det er alkohol. Metoden er velkjent og velprøvd.
Det er derfor kanskje ikke så rart at nettopp 1. januar er National Bloody Mary Day i USA? Årets første dag kan, som vi vet, være vel så krevende å komme igjennom som 18. mai, og Bloody Mary har fått rykte på seg til å være bakrus-drikken fremfor noen. I tillegg til å inneholde vodka, må vi også innom avdelingen for sunne matvarer for å finne resten av det vi trenger, som tomatjuice og sellerirot, blant annet.
Bloody Mary ble skapt på Harry’s New York Bar i Paris – et etablissement som i løpet av sin over 100 år lange eksistens har bidratt til utallige kuppelhoder. Neste år er det 100 år siden bartenderen Fernand Petiot mikset drinken for aller første gang.
Men faktisk er det lengre mellom kuppelhodene i dag enn bare for et par tiår siden. Og det skyldes at færre røyker. Jo mer man damper og røyker, jo verre blir faktisk bakrusen.
Les også: Kaffe er godt for sexlivet - og av 19 andre grunner
Bakrus-ekspertens aller beste råd
En boks is, Naproxen – og en sofa! Det er bakrus-rådet fra Ole André Sivertsen.
– Det er ingen tvil om at det vi kaller en «repareringspils», virker mot fyllesyke. Men ølet morgenen etter er gjerne det første tegnet på at man er i ferd med å utvikle et alkoholproblem, advarer Sivertsen.
For noen år siden laget han NRK-serien «Fylla», og ga også ut bok om temaet. Han har absolutt hatt sitt andel dagen derpå-opplevelser i løpet av livet. Men etter at han ble trebarnsfar, har det blitt vesentlig lengre mellom de fuktige lagene.
Selv sverger han til en boks med is og noen timer på sofaen hvis behovet skulle melde seg. Ulike vitamincocktailer som skal få livet i vater igjen, har han ingen tro på. Heller ikke allergimedisiner – med mindre man er allergiker.
– Men noe som faktisk hjelper, er et par Naproxen. Dette reseptfrie legemiddelet brukes vanligvis mot menstruasjonssmerter, men funker så det suser dagen derpå, konkluderer han.
Les også: Her kan du lese et lengre intervju med Sivertsen
KILDER
I forbindelse med denne reportasjen har vi lest oss opp på bakrusens historie i magasinet TIME («A brief history of hangovers», 2009), NRK-artiklene «Kom bakrusen i forkjøpet» og «Kvinner blir mest fyllesyke» (begge fra 2008), forskning.no («Kjemikernes beste tips mot bakrus»), samt faktisk.no og
aperitif.no.
Denne saken ble første gang publisert 17/04 2020, og sist oppdatert 07/09 2021.
