«Penispanikk-syndromet»:
Ekspert frykter massepsykose: – Dette er den perfekte stormen
Verdens fremste ekspert på massehysteri tror at koronavaksinen vil trigge smittsomme vrangforestillinger og massepsykose. – Dette er den perfekte stormen, sier forskeren Robert Bartholomew til Vi Menn.
Høsten 1967 oppsøkte flere hundre menn sykehus i Singapore i panikk. De fryktet at de var rammet av «koro», en lidelse de mente ville få penis til å skrumpe inn og bli borte.
Mange av mennene hadde festet en klype til penis eller satt en strikk rundt roten for å forhindre at deres mannlige stolthet skulle forsvinne inn i bukhulen.
Menn som ikke hadde slike hjelpemidler tilgjengelig, holdt gjerne manndommen i et fast grep med hånden, livredde for å slippe taket, skrev ABCnyheter.no da nettstedet omtalte den historiske saken i fjor.
De trodde at om penisen forsvant, så ville de dø.
Fake news
Den såkalte «koro-epidemien» i Singapore hadde bakgrunn i en svinepest som hadde brutt ut i landet noen måneder tidligere. For å forhindre at sykdommen skulle spre seg, ble 55 000 griser vaksinert.
En avisnotis som utløste panikken: Notisen hevdet at flere personer hadde blitt rammet av koro etter å ha fortært svinekjøtt infisert med svinepest-vaksinen.
I virkeligheten dreide det seg om et tidlig eksempel på det vi i dag ville kalt «fake news».
Nyheten førte likevel til at bortimot 500 menn (og noen kvinner) oppsøkte leger og sykehus.
Vrangforestillinger
Selv om koro-epidemien i Singapore var et ekstremtilfelle som også fikk næring fra lokal overtro, er det hverken første eller siste gang vaksineskepsis har bidratt til kollektive vrangforestillinger.
Allerede på slutten av 1790-tallet, da den engelske landsbylegen Edward Jenner satte verdens første vaksine − en vaksine mot kukopper, ble det medisinske gjennombruddet møtt med mistro og motstand.
En samtidig karikaturtegning viser vaksinerte mennesker med ku-formede byller og utvekster.
Robert Bartholomew er medisinsk sosiolog ved Botany College på New Zealand og har studert massepsykose i over tre tiår.
Les også: (+) Drapsbølgen i villastrøkene var et mysterium – så gjorde 13-åringen en oppdagelse
Uungåelig med massehysteri
Han sier til Vi Menn at han vil bli overrasket om den omfattende vaksineringen verden skal igjennom i 2021 ikke utløser episoder av det han kaller «mass psychogenic illness».
Eller, sagt på godt norsk: massepsykose og massepanikk.
– Det vi er vitne til nå er den perfekte stormen. Om vi ser til historien og det enorme antallet mennesker som skal vaksineres globalt; et utbrudd av massehysteri vil nærmest være uunngåelig, sier Bartholomew.
Nå kommer covid-19-vaksinen neppe til å føre til penispanikk eller spontandans i gatene. Men forskeren mener likevel at massehysteri trigget av vaksinekampanjene vil være mulig å identifisere.
– Det vil kunne involvere forbigående, harmløse symptomer som dukker opp kort tid etter vaksinasjonen. Hodepine, kvalme, svimmelhet, andpustenhet og besvimelse har vært typiske kjennetegn i tidligere utbrudd.
Les også: En utrolig ingeniørbragd, likevel ble Troll A den siste
Vaksineskepsis
Bartholomew trekker frem en hendelse fra Danmark i 2015, der flere jenter hevdet at de hadde blitt syke etter vaksinering mot livmorhalskreft. Frykten ble intensivert da dansk TV2 sendte en dokumentarfilm om hendelsen. Dokumentaren bidro til en bratt nedgang i antallet vaksinerte. Senere studier har vist at vaksinen er trygg.
Penispanikk-syndromet
Koro kalles populært for «penispanikk-syndromet» eller Genital Retraction Syndrome (GRS). Selve navnet kommer fra språket malay og betyr illustrerende nok skilpadde. De som er rammet av koro får nemlig en ekstrem overreaksjon de gangene penis krymper naturlig, litt som en skilpadde som trekker hodet inn i skallet.
Lidelsen er mer psykisk enn fysisk, og er mer vanlig på små steder i Afrika og Asia hvor befolkningen tror på trolldom. Det siste registrerte anfallet av koro skjedde i Den demokratiske republikken Kongo i 2008.
Av åpenbare grunner rammer koro stor sett bare menn.
– Noe lignende skjedde i Australia i 2007 da en skolejente rapporterte om bivirkninger av HPV-vaksinen. I løpet av et par timer hadde vaksinefrykten spredt seg til et tyvetalls andre elever. Flere ble fraktet til sykehus, men ble raskt utskrevet.
Ifølge Bartholomew spredde ryktene om vaksinen seg raskt i sosiale medier. Den førte til skepsis blant befolkningen, negativ medieomtale og at færre ville vaksinere seg. På kort tid falt markedsverdien til vaksineprodusenten med en milliard australske dollar (om lag 6,5 milliarder norske kroner).
– Konsekvensen var tragisk, for vi vet at denne vaksinen reduserer risikoen for utvikling av livmorhalskreft, en kreftform med høy dødelighet.
Les også: Skøyeren Ingeborgs tullebilde fikk forferdelige følger
Tegn på massehysteri
Ifølge forskeren er det typisk at vrangforestillinger ofte har utgangspunkt i skoler, fabrikker, klostre, barnehjem eller lukkede grupper. Derfra sprer det seg gjennom rykter, desinformasjon og konspirasjonsteorier. Ofte bidrar også mediene til misforståelsene.
… et utbrudd av massehysteri vil nærmest være uunngåelig.
– Slike utbrudd starter gjerne plutselig før de forsvinner igjen like raskt. Om dette skulle skje igjen, mener forskeren at man aller først bør se i retning massehysteri.
– Media bør være bevisste på at utbrudd av massehysteri trolig vil oppstå i forbindelse med utrullingen av koronavaksinene. Og dersom det skjer, er det svært viktig at dekningen er edruelig og saklig til kilden til utbruddet er fastslått, sier han.
Vanskelig å gjenvinne tillit
I kjølvannet av rapporter om sikkerhetsproblemer og allergiske reaksjoner på koronavaksiner, kombinert med feilinformasjon spredd i sosiale medier, frykter Bartholomew at det vil oppstå en massesuggesjon som kan gjøre skade og forsinke vaksineringen. Skulle det skje, viser historien at det er vanskelig å gjenvinne tilliten.
– Massehysteri er vanligere enn mange tror. Konsekvensen kan bli katastrofal ettersom det vil føre til dødsfall som kunne vært forhindret. Det kan også føre til at vi ikke klarer å oppnå flokkimmunitet.
Robert Bartholomew mener det trengs bare én hendelse for å utløse et globalt tilbakeslag for vaksinen.
– Det er allerede mye forvirring og desinformasjon i omløp i USA alene. Bare se på distribusjonen av vaksinen; ikke engang den går knirkefritt. Slikt bidrar i hvert fall ikke til å skape tillit, sier han. Og påpeker:
– Vi står overfor to trusler: Covid-19 og oss selv. Vaksinen kan redde oss fra Covid. Men hvem skal redde oss fra oss selv?
I 2019 oppførte WHO «vaccine hesitancy» som en av de ti største truslene mot global helse.
Les også: (+) Denne bygningen skjuler et mørkt kapittel i norsk industrihistorie
Koro-epidemien
I tilfellet Koro mener Robert Bartholomew at det først og fremst dreide seg om en form for sosial panikk.
En artikkel publisert i British Medical Journal i mars 1968 skildrer to hendelser som gir et innblikk i hvordan panikken kunne fortone seg. Den ene er historien om en 16 år gammel skoleelev som løp inn på sykehuset sammen med sine foreldre og krevde å få se en lege umiddelbart.
Gutten fortalte at han hadde hørt om koro på skolen, og at han samme morgen hadde spist svinekjøtt. Da han gikk for å tisse, oppdaget han at penis hadde krympet.
Legen snakket med både gutten og foreldrene og ga gutten en beroligende tablett, før han sendte dem hjem. Det var ingen tilbakefall etter dette.
En annen historie handler om en ung mor som kom stormende inn på sykehuset mens hun holdt fast i penisen til sin fire måneder gamle sønn. Hun hadde hørt ryktene om koro. Barnet ble behandlet for forkjølelse og diaré.
Les også: Bjørg flyttet fra Oslo til en berghylle
Varte i flere uker
Penispanikken i Singapore varte i flere uker i oktober og november 1967. Det roet seg først da myndighetene gikk ut i nasjonale medier for å informere om at panikken var en ren psykologisk lidelse, og at ingen hadde dødd.
Kampanjen til myndighetene viste seg å være effektiv og førte til en markant nedgang i antallet koro-tilfeller. I begynnelsen av desember hadde hysteriet gitt seg helt. Da begynte folk også å spise svinekjøtt igjen.
Av de 469 som offisielt ble diagnostisert var 454 menn og 15 kvinner. For kvinnene skyldtes frykten for koro at de hadde opplevd at bryst eller kjønnslepper hadde krympet eller endret seg.
Robert Bartholomew mener hendelsen fra 1967 ikke bare er en artig anekdote.
– Det som skjedde i Singapore forteller oss at det knapt finnes noe som ikke kan tros på, dersom det først virker plausibelt innenfor en gruppe.
Kilder: British Medical Journal, Forskning.no, ABC nyheter
