SLIK BLIR DU LURT PÅ FACEBOOK:
Alice Bergmann fikk enorm sympati for sin grusomme historie, men det var ett problem
Mennesker med vonde hensikter bruker vår usikkerhet og vår søken etter informasjon til å skape splid i samfunnet vårt. Slik kan du avsløre svindlerne.
Alice Bergmann fremsto som en pen kvinne, fan av skuespilleren Leonardo DiCaprio, fotballaget Bayern München og det tyske landslaget. Hun var opptatt av å beskytte dyr og hadde et bankende hjerte for Istanbul.
Men hun hadde også en tung historie å dra på: Hennes søster Elisabeth ble nemlig brutalt myrdet i en park i den tyske hovedstaden Berlin. Av to innvandrere.
− Jeg har mye hat i meg, mye sinne, og jeg vet at disse sårene aldri vil gro, skrev hun på sin Facebook-profil i 2015. Og etter det viet hun seg til kampen mot innvandring, islam og alt hva det fører med seg − ikke minst gjennom jobben som flyktning- og innvandringsbyråkrat.
Finnes ikke
Alice Bergmann fikk mye støtte på sin Facebook-side.
− Dette er det beste du kan gjøre i lojalitet med din drepte søster, skrev en venn.
Det var bare noen få haker ved Alice Bergmann:
• Hun finnes ikke.
• Søsteren har heller ikke eksistert
• Noe drap lik det Alice beskrev, har aldri funnet sted.
• Og Alice var del av et nettverk bestående av flere fiktive personer – som etter hvert fikk selskap av mange ekte mennesker som ytret sympati, deltok i debatter om politikk og utvekslet bilder og hyggelige meldinger.
Nettverket ble avslørt av det anerkjente tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel. Du finner ikke Alice Bergmann på Facebook lenger. Kort tid etter at Spiegel avslørte nettverket, ble kontoen hennes – og andre i nettverket – fjernet.
Men fortsatt flommer sosiale medier over av falske profiler.
Og de vil deg ikke godt.
Les også: Sannheten om «støysenderen i Kiev»
Målrettet kamuflasje
Facebook og andre sosiale medier brukes målrettet i forsøk på å påvirke folk. I flere år har det vært kjent at falske profiler brukes aktivt for å kamuflere reelle avsendere. Dokumentasjonen fra det amerikanske presidentvalget i 2016, men også Brexit-avstemningen i Storbritannia, er godt kjente eksempler.
Facebook brukes til å spre falske nyheter, konspirasjonsteorier, angrep på myndighetspersoner og -institusjoner, men også til å gi velmente råd med uklar opprinnelse. Lik- og delekulturen på sosiale medier gjør at innhold kan spres kjapt og bredt, særlig når følelser er i sving. Og jo mer følelser som er vekket, dess dårligere er gjerne sjekken av kvaliteten på informasjonen den enkelte sprer videre.
Vær kritisk
Dette vet de falske digitale vennene å utnytte − profiler som er laget av profesjonelle svindlere eller andre nasjoners digitale påvirkningsagenter. Deres mål er rett og slett å lure oss til å tro at nyhetene vi får fra NRK Dagsrevyen er falske, eller at du er offeret deres i en svindel.
− De spiller på frykt, de spiller på usikkerhet, og de spiller på håpet om enkle løsninger på svært kompliserte problemstillinger, sier Knut Helge Grandhagen, kommunikasjonssjef i Cyberforsvaret.
− Befolkningen må være klar over at andre er ute etter å utnytte vår ulykke i de ukene og månedene som vi nå går inn i. Folk bør utvise mer årvåkenhet og være mer kritisk både på sosiale medier og internett generelt, sier Grandhagen.
Han tenker spesielt på Facebook, Instagram, Twitter og en rekke andre plattformer der nordmenn nå lever sine liv mens de har begrenset omgang med andre på det fysiske plan.
Les også: Sakte, men sikkert ble snarveien til en dødsfelle
Målrettet advarsel
21. mars gikk oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ut med en advarsel i Dagens Næringsliv. Karlsen er hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets høgskole. Han viste til to land som kan komme til å utnytte usikkerheten skapt av korona-krisen i Norge til å fremme egen skjult agenda.
Mer digitalt innhold for Vi Menn-abonnenter
- Du har full tilgang til Vi Menn digitalt, last ned og prøv her: https://www.flipp.no/solo
2. Som Vi Menn-abonnent har du også rabatt på www.vimennpluss.no
«Russland er offensive og kan bruke krisen til å splitte nasjoner og undergrave tilliten til myndigheter og institusjoner (...) Kina vil fremme sin autoritære samfunnsmodell som overlegen, vise til kaos og mangler i Vesten, samtidig som de dekker over at krisen utartet på grunn av sensur og autoritært styre», skrev Karlsen i DN.
Han viser til påstander som allerede er spredd bredt, som at korona er et amerikansk biologisk våpen. Hensikten? Å destabilisere andre samfunn. Det vil si; forstyrre likevekten et samfunn er avhengig av for å fungere.
Utgir seg som venner
Karlsen ramser opp flere metoder:
• Forsterke eksisterende misnøye med myndighetenes tiltak.
• Forsterke følelse av håpløshet.
• Fremme påstander om at mørke krefter står bak.
• Peke på aktører som «har visst, men ikke fortalt noe».
• Spre historier om feilgrep eller urimelige beslutninger.
Slike teknikker kan ikke brukes gjennom offisielle nettsider, pressemeldinger og bulletenger. De må treffe folk der de er mottagelige og mindre årvåkne.
Som når de tror de snakker med venner på Facebook, for eksempel.
Les også: Luksushotellene som ble lagt i ruin
Muskuløse og pene
Nettverk av falske profiler på Facebook kan brukes til mye: Lure penger ut av folk, skaffe opplysninger og data om uvitende – og propaganda. Nettverket Spiegel gikk igjennom sammen med Digital Forensic Research Lab, besto av 330 falske profiler.
Profilene fremsto troverdige, basert på bilder stjålet i ulike bildedatabaser og manipulert, slik at de skulle bli vanskelige å følge bakover. Profilbildet av «Alice Bergmann», for eksempel, er egentlig av den chilenske skuespillerinnen Josefina Montané.
De 330 falske profilene ble oppgitt å høre hjemme i 31 ulike land, fire av fem var av menn. Mennene var gjerne oppunder 40 år gamle, muskuløse og sportslige, kvinnene i samme alder, klassisk pene og ivrige på å legge ut bilder av seg selv i bikini.
Flest oppga at de var militære, med politifolk på andreplass.
Skandalen som forsvant
De hadde med andre ord klare fellestrekk med Leslie Derewonko.
Leslie Derewonko oppga på sosiale medier å være krigsveteran og agent i den amerikanske immigrasjon- og tollmyndigheten ICE. Han fremsto som en frittalende kar på sosiale medier som Facebook og LinkedIn. I mars i fjor oppnådde Derewonko-profilen å bli omtalt i en rekke store amerikanske medier: Det ble en skandale at den ICE-ansatte spredte konspirasjonsteorier om at kongress-representanten Ilhan Omar var en «trojansk hest» med terrorist-utdanning, og bejublet andre innvandrerkritiske innlegg.
ICE lovet å granske Derewonko og en kollega. Men så ble det stille. I dag finnes ingen spor etter Derewonko på sosiale medier mer. Ikke bilder heller. Og granskningen av ham finnes det ingen resultater av.
I dag er det som om Leslie Derewonko aldri har eksistert. Akkurat som Alice Bergmann.
Eller Pål Olsen − den rasende mannen i VGs kommentarfelt.
Les også: (+) Flyet som kan utslette livet på jorden slik vi kjenner det
− Gi rotta sparken
En mandag i mars skrev VGs kommentator Per Olav Ødegård en kommentar med tittelen «Propagandakrig om et virus». 101 debattinnlegg nådde kommentarfeltet. Én debattant som raskt kom på banen kalte seg Pål Olsen.
Pål Olsen angrep meddebattanter og «VG og søpla som de norske sosialistene skriver». Han oppfordret folk til å søke informasjon på videodelingstjenesten YouTube, viste til at amerikanske politikere sier at koronaviruset stammet fra et laboratorium i Kina, og anklaget andre debattanter for å rakke ned på Amerikas president Donald Trump i stedet for å bry seg om hva som skjer i Norge.
Om VGs svært erfarne kommentator skrev Pål Olsen:
«VG − gi denne rotta sparken er dere snille. Vi begynner å bli lei disse løgnene.»
Klassisk nettroll
Pål Olsen skrev ingenting om hvem «vi» er. Han skrev heller ikke så mye om hvem han er. Ulike søk blant annet på Facebook leder ikke til noen Pål Olsen med et tilsvarende engasjement. Eksisterer overhodet Pål Olsen som gjorde sitt beste for å skape utrivelig stemning i VGs kommentarfelt?
Professor Gunn Enli ved Universitetet i Oslo er ekspert på sosiale mediers rolle i politiske prosesser. Hun mener at det lille Vi Menn har klart å grave frem om Pål Olsen, tyder på at han er et klassisk nettroll. Hun viser blant annet til Olsens bruk av nedsettende karakteristikker, kritikk mot etablerte medier, bruk av konspirasjonsteorier, oppfordring til andre om å søke alternative medier og bruk av en identitet som er vanskelig å sjekke riktigheten av.
− Hva Pål Olsens motivasjon er, er ikke godt å si. Falske profiler kan søke økonomisk eller politisk gevinst, eller bare litt spenning. Hovedmål for nettroll er ofte å skape splid, irritasjon, harde fronter, forvirring og kaos, sier hun.
Les også: Fryktens øyne: I disse byene kan du glemme å være anonym
Utestengt bruker
Mathias Jørgensen er ansvarlig for kommentarfeltene i VG. Han erkjenner at det er begrenset hva VG kan gjøre for å sikre kommentarfeltene mot å bli arena for falske profiler med egen agenda:
− Vi har muligheten til å se e-postadressen og telefonnummer, om det er registrert. Ut over det må vi stole på at folk har gitt sitt ekte navn.
Men «Pål Olsen» er nå historie i VGs kommentarfelt:
− Vi har slettet en del kommentarer fra ham, og brukeren er utestengt, opplyser Mathias Jørgensen.
Makt og beundring
De falske profilene i Facebook-nettverket Spiegel avdekket var fristende å feste lit til. De oppga å ha jobber som innebar makt, stor reiseaktivitet eller beundring. Påtagelig var at tonen i nettverket normalt var ganske gemyttlig og inkluderende. Men idet samtalene kom inn på temaer som innvandring, islam, etablerte politiske partier og politikere, kunne tonen snu til hatsk, rasistisk, aggressiv og kompromissløs på et blunk.
I begynnelsen kunne de dele musikkvideoer på filmdelingstjenesten YouTube, etter hvert omfattet delingen mer politiske videoer og bilder med ytterliggående politisk innhold, gjennom såkalte «memes».
Et annet trekk var at mange av profilene hadde en forbløffende evne til å være til stede når dramatiske begivenheter i nyhetsbildet fant sted rundt om i verden. Herfra delte de bilder og følelsesladede kommentarer som sparket i gang lange, politiske diskusjoner i kommentarfeltene.
Positivt for demokratiet
Spiegel ønsket opprinnelig å kartlegge hvordan høyreekstreme brukte Facebook for å spre propaganda. De fant mye mer, ikke bare politisk agitasjon for eller mot noen eller noe eller provokasjoner. Noen profiler var vanskelig å identifisere noen hensikt bak. Men tilsynelatende hadde alle til hensikt å dra ekte mennesker inn i nettverket for å kunne ta i bruk deres nettverk, grupper og interessefellesskap til å fremme skaperne av nettverkets egne budskap og interesser.
− Kommentarfelt og sosiale medier ble sett på som positivt for demokratiet, sier professor Gunn Enli ved Universitetet i Oslo.
− Politikere og andre kunne få innblikk i hva som skjedde i folkedypet på slike arenaer. Men når slike debattarenaer inntas av aktører som vil irritere, skremme, spre usikkerhet og avlede oppmerksomheten fra det som kanskje er viktig, blir verdien mindre. Mange synes det er artig å følge med i kommentarfeltene, men det er viktig at man bevarer sin kritiske sans, sier professor Gunn Enli.
Mulig å avsløre
Folk bak falske profiler i sosiale medier og kommentarfelt endrer seg kjapt.
Men de er ofte mulig å avsløre.
De enkleste er lette å avsløre, de beste krever mer. Uansett bør man være skeptisk til hva man får servert − og hvem som serverer det, mener professor Gunn Enli ved institutt for medier om kommunikasjon på Universitetet i Oslo.
Lettest å avsløre er nylig opprettede profiler med ingen eller få venner, få bilder eller bilder som ser ut som om de er stjålet på internett.
De litt mer avanserte kan ha flere venner og tekstinnlegg, men er ofte preget av dårlige oversettelser og overtydelige budskap som virker forfattet av en robot.
− Det finnes mange profiler som er mange år gamle med et stort nettverk av venner og stor variasjon i hva som er publisert eller delt av troverdig aktivitet, sier Eskil Grendahl Sivertsen, direktør for samfunnskontakt ved Forsvarets forskningsinstitutt FFI.
− Får du en venneforespørsel eller ser en profil delta i en debatt, kan du sjekke profilsiden til vedkommende, råder han.
Det viser seg nemlig at falske profiler kan gjennomgå både navnebytte, kjønnsskifte og skifte av statsborgerskap og morsmål. For blir en falsk profil utestengt fra et forum, kan et navnebytte gjøre en gjeninntreden enkel. Når en Facebook-profil oppgir å kun snakke norsk og engelsk, men langt nede på egen side skriver flytende spansk, er det grunn til å lure.
− Operasjoner fra utlandet mot Norge begynner nå å bli særdeles avanserte, sier Eskil Grendahl Sivertsen i FFI, og viser til eksempler fra presidentvalgkampen i USA i 2016:
− Profilene var tilsynelatende amerikanere med godt språk, der de skapte en illusjon om at det var vanlige amerikanere som sto bak.
− Det er mye som gjør det krevende å være mediebruker i dag, og dette er noe av det mest krevende, mener professor Gunn Enli.
Hun anbefaler en klype salt og kritisk sans når sosiale medier og kommentarfelt leses.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 21 2020
