Yngvar Numme hylles: – Vi ble som en søskenflokk

Da Yngvar Numme døde i november, la sønnen Thomas Numme ut følgende melding på sin Instagram-konto:

At du ikke er med oss lenger kommer til å ta lang tid å begripe. Vi vet du gledet mange gjennom fem tiår, og det er vi så utrolig stolte av. Tusen takk for all støtte og kjærlighet, og ikke minst, alt tull og tøys. Du var høyt elsket. Savner deg allerede. Hvil i fred!

Det var ord som rørte oss alle og som hele Norge kunne sette to streker under – Yngvar Numme fikk en hel nasjon til å le i mer en fire tiår. Med sine kreative påfunn og frodige musikalitet skapte han revyer folk sto i kø for å oppleve.

Han skrev tekster som fikk oss til å skoggerle, spilte karakterer vi ble sjarmert av, og delte raust ut gode ideer, tekster og roller til sine kolleger.

Bandet Dizzie Tunes

I bandet Dizzie Tunes var han front­figuren som alltid sørget for å fremheve sine eminente medmusikanter. Han hadde unike talenter, men også evnen til å finne gull hos andre.

– Hadde det ikke vært for Yngvars tålmodighet og tro på meg og mitt komiske talent, hadde jeg nok blitt sittende trygt plassert bak trommene mine hele tiden, og helst helt bakerst på scenen, sier Tor Erik Gunstrøm, og forteller at han egentlig var en veldig sjenert type som trivdes best i bakgrunnen.

– Men i turnébilen og i garderoben etter showet kunne jeg gjerne tøyse og tulle og være morsom ifølge de andre, bare ikke på scenen. Yngvar maste stadig på at jeg måtte lenger frem på scenen og by på meg selv. Hver gang svarte jeg – ikke tale om! Men Yngvar ga seg jo aldri, han oppmuntret meg, ga meg mot og trygghet, og tro på meg selv, forteller Tor Erik, som siden gjorde stor suksess i flere Dizzie-revyer som kokken Frederico de la Fiasco og utal­lige andre typer.

– Yngvar skrev revytekster med rom for improvisasjoner, og vi fikk etter hvert en kjemi på scenen som var helt fenomenal. Det var fantastisk, noen ganger overrasket vi hverandre med replikker vi selv ikke visste ville komme.

– Vi hadde det jo veldig moro selv også, og det merket nok publikum. Men Yngvar satte alltid opp klare regler, det skulle ikke være noe banning, og vi skulle ikke sparke nedover eller harselere med folk som hadde et handikap eller lignende – det er jeg glad for i dag, forteller Tor Erik.

Shopping

50 julegaver under 500 kroner

Les også: Tor Erik Gunstrøm: – Nå er det bare meg og Svein Helge igjen

Hege Skøyen takker Yngvar

Også Hege Skøyen takker Yngvar Numme for at hun kom inn i bransjen og fikk en karriere hun aldri hadde våget å drømme om. Hun sier at det er han som var årsaken til at hun havnet i dette yrket.

– Med Yngvars kyndige veiledning ble jeg modig på scenen. Han var utrettelig i sitt arbeid med tekst og regi, sier Hege, og forteller at uten Yngvar hadde det aldri blitt en Stælken Gundersen.

– Det var Yngvar som kom med ideen om at Grethe Kausland og jeg skulle være Stælken og Knerten, TO boksere! Jeg var meeeget skeptisk da Yngvar og Alfred Næss hadde skrevet teksten til meg. Der sto jeg, med langt lyst hår og vanlige klær og leste teksten høyt med min lyse van­lige stemme. ‘Dette er ikke morsomt’, sa jeg fortvilet. Men Yngvar sto på sitt, han lokket meg utpå, prøv ditt og prøv datt, hva med å bruke litt mørkere stemme. Jeg var skeptisk og full av tvil. Hverken Grethe eller jeg hadde noe tro på at dette kunne bli til noe.

– Men så – på den aller første prøven, det var forresten på et øverom på et hotell med kun gutta i Dizzie som publikum, vaklet Grethe og jeg inn og satte i gang. Gutta brølte av latter, og det samme gjorde vi, vi følte oss så ufattelig dumme og pussige og måtte bare innse at det var et helt ok utgangspunkt, for å si det sånn. Og slik var Yngvar, han hadde et sjeldent blikk for hva som skapte kontakt mellom sal og scene, forteller Hege.

Les også: (+) Kari Simonsen og Liv Ullmann: – Vi er de eneste som er igjen

Dansebandet Rex

Bassisten Svein Helge Høgberg fra Skien var den i Dizzie Tune som først ble kjent med Yngvar Numme. Det var på 1950-tallet, da de begge var to purunge tolvåringer med hvert sitt talent. Svein Helge spilte på den tiden trekkspill, og Yngvar sang.

– Yngvar var stjerne i barneteateret hjemme i Skien. Han spilte trompet, sang og gjorde grimaser som fikk folk til å le, mens jeg akkompagnerte ham på trekkspill, forteller Svein Helge, som har spilt bass i Dizzie Tunes helt siden begynnelsen.

– Yngvar og jeg ble gode venner, og i 1959 startet vi dansebandet Rex. Etter hvert kom Tor Erik på trommer med, Øivind Klingberg på piano og Einar Idland på gitar. Ingen av oss hadde sertifikat, så vi ble kjørt rundt av foreldrene våre til ulike dansebandjobber. Vi spilte evergreens og sang. Yngvar var alltid opptatt av at vi skulle ha det gøy. Han var jo stjerna og hovedvokalisten, men vi sang også mye flerstemt, og det var det ikke mange band som gjorde på den tiden.

Navnet Rex skapte imidlertid litt problemer etter hvert, sier Svein Helge, og humrer lunt mens han forklarer hvorfor de skiftet fra Rex til Dizzie Tunes.

– Folk moret seg stort med å føye til bokstavene D og U foran bandnavnet på plakatene, og dermed sto det jo at Durex spiller til dans på fredag, sier han.

– Vi var litt lei av å bli assosiert med et preventiv, og bestemte oss for å skifte til Dizzie Tunes – som betyr skjelvende toner. Det skulle jo vise seg å bli et godt valg. I 1963 var vi med i vårt første TV-program med Odd Grythe. Der satt det en impresario som hadde jobbet med The Monn Keys med Per Asplin, Arne Bendiksen og Sølvi Wang. The Monn Keys var i ferd med å avslutte karrieren sin, og manageren var på jakt etter noe nytt. Han så nok på oss som en mulighet, kan du si, sier Svein Helge.

Les også: Tor Erik Gunstrøm: – Et lykketreff å møte Marit

Turné med Wenche Myhre

Sommeren 1964 fikk Dizzie Tunes et engasjement med Wenche Myhre, og dermed bar det på norgesturné fra nord til sør. Alle kom selvfølgelig for å se Wenche, men ­ingen kunne unngå å legge merke til at hun hadde med seg et band det virkelig svingte av. Dizzie Tunes fikk et aldri så lite gjennombrudd som ­førte dem videre i karrieren.

– Yngvar hadde alltid så utrolig mange ideer til ting vi kunne gjøre. Sammen med revyforfatter Alfred Næss begynte han å skrive tekster. Når det gjaldt repertoar, var det alltid Yngvar som bestemte, men han var aldri sjefete. Vi hadde flat struktur i bandet med flertallsavgjørelser, forteller Svein Helge, samtidig som han medgir at det kunne gå hardt for seg med krangling bandmedlemmene imellom.

– Vi ble som en søskenflokk, og når vi diskuterte kunne det gå hardt for seg. Jeg husker en gang vi hadde en felles venn med i bandbussen inn til Oslo. Da vi kom frem, var han helt overbevist om at nå ville bandet bli oppløst sånn som vi kranglet, men det var helt vanlig for oss det, ler Svein Helge.

– Vi diskuterte, som vi kalte det, og det gikk sikkert litt hardt for seg enkelte ganger. Men når sceneteppet gikk opp, var alt glemt og alle hadde det bare moro.

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Les også: (+) Etter at min mann døde, oppsto en vond konflikt med mine sønner

Regissør og tekstforfatter

De begynte som et danseband, men Yngvar Numme ville så mye mer. Hans ustoppelige kreativitet gjorde sitt til at publikum kunne glede seg over den ene revyen etter den andre spekket med slagferdige replikker, herlige typer, fargesprakende dansere og et band med en musikalsk profesjonalitet man skal lete lenge etter.

– Yngvar utviklet seg til en fantastisk regissør og tekstforfatter. Han var veldig bra, sa Wenche Myhre til VG etter at Yngvar var gått bort. Det var det etter hvert flere artister som fikk oppleve. Etter hvert kunne nemlig Dizzie Tunes skilte med nye og spennende samarbeidspartnere. Noen ble værende der for alltid, som blant annet fantastiske Grethe Kausland, og ikke minst Benny Borg, som også ble mye lenger enn han opprinnelig hadde tenkt.

– Jeg fikk en forespørsel om å være med på et show som skulle gå i tre uker i Tønsberg i 1974, forteller Benny Borg. Han nølte først leeeenge med å si ja. Men siden det hadde fungert så bra med hans venn Øystein Sunde som var med bandet året før, sa han til slutt ja og tenkte at tre uker går
vel bra.

– Det var tre uker som ble til atten år, ler Benny, og innrømmer at mye av grunnen til at han ble så lenge var at de hadde det så forferdelig morsomt sammen.

– Mye fordi Yngvar ikke hadde noen begrensninger når det gjaldt ideer og påfunn. En gang fikk han for eksempel en idé til et nummer som innebar at alle gutta i bandet måtte lære seg å spille cello, bratsj og fele. De feide det vekk alle sammen, selvfølgelig, men Yngvar ga seg jo ikke, og dermed endte det opp med at alle bandmedlemmene måtte gå på kurs i tre måneder. En annen gang spurte han meg om jeg kunne steppe. Jeg svarte NEI, men enden på visa ble jo at jeg fikk tak i en steppe-coach i Stockholm og lærte meg stepping, noe som førte til et veldig vellykket nummer, mimrer Benny.

– Yngvar hadde altså en sånn helt uslåelig stamina, han bare ga seg aldri. Jeg pleier å si at det å være sammen med Yngvar og Dizzie Tunes var den beste showbusiness-skolen man kunne gå på her i landet. Yngvar hadde en sjelden humor og lekenhet, og det kombinert med dyktige musikere og den sounden i bandet som pia­nisten Øyvind Klingberg hele tiden sørget for, ja det ble rett og slett uslåelig. Ikke rart at
en revy gikk i to–tre år. Først spilte vi forestillinger på Chat Noir, og siden var det ut på turné. Det var atten utrolig morsomme år, ler Benny.

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Week-tilbudene

Les også: Odin Staveland mistet moren da han var 19: – Mamma var et viktig forbilde

Ble oppløst i 2001

Men så ble det satt et punktum. Etter suksess på suksess på 1990-tallet, bestemte gruppen seg for å opphøre mens de ennå var på topp. I 2001 ble bandet oppløst, og en æra i norsk underholdning var definitivt over.

Etter godt og vel 42 år med sammenhengende utsolgte show, ble Yngvar Numme i 2002 tildelt Kongens fortjenstmedalje for all glede og moro han hadde tilført kongeriket. Han vil for alltid bli husket som en pioner i norsk underholdningsbransje og for sin evne til å gi plass også til andre talenter.

Det kom som et sjokk på alle da Yngvar døde brått i slutten av november, 79 år gammel. Det var flere som nylig hadde snakket med ham, og da hadde Yngvar gitt uttrykk for at han hadde det veldig bra. Sammen med sine kone Ingrid oppholdt han seg ofte i sitt andre hjem, «Casa Numme» som ligger tre kvarters kjøring fra Alicante i Spania.

Ellers var paret bosatt i Sandefjord. Yngvar var tidligere gift med Kari, som han fikk to barn sammen med – TV-profilen Thomas Numme og datteren Linn. Til sammen sørget de to for at Yngvar rakk å bli bestefar til fem barnebarn.

Siste gang Yngvar opptrådte var i 2016 i forbindelse med Frank Sinatras 100 års fødselsdag året før. Det gikk veldig bra, til tross for at Yngvar de siste årene led av sceneskrekk. Når folk ville ha ham til å gjøre såkalte one-man-show etter at tiden med Dizzie Tunes var over, takket han alltid nei og svarte at hans tid på scenen var over. Nå er hans tid på jorden dessverre også over, og vi kan bare si som så mange andre:

Takk for all latter og moro.

Ole Paus var gift tre ganger og fikk seks barn

Jeg vil bryte med svigerforeldrene mine. Vi orker ikke mer