Wenche Andersen
Fyller 70 år: – Jeg har alltid trivdes i eget selskap
Wenche synes det er litt rart at hun fyller 70 år, men dagen gir henne en anledning til å reflektere. – Jeg kjenner meg utrolig takknemlig for alt jeg har, oppsummerer jubilanten.
– Wenche har en evne til å få folk til å føle seg hjemme. Har du ikke merket det allerede? spør blomsterekspert Finn Schjøll (75), og tar en raus bit av en av kanelbollene hun akkurat satte frem.
«God morgen Norge»-kokk Wenche Andersen (69) smiler til Finn mens hun fortsetter å ordne på kjøkkenet.
Vi er hjemme hos henne i Holmestrand. Fra det lyse kjøkkenet har hun kunnet nyte utsikten over Oslofjorden i ett års tid nå.
Fyller 70 år
Mens jevnaldrende venner selger unna hus for å flytte til praktiske leiligheter uten hage og trapp, valgte den snart 70 år gamle Wenche å kjøpe seg et enda større hus, med en enda større trapp enn det hun hadde fra før.
– 70 år, sier Wenche høyt – som om hun vil kjenne litt på hvordan tallet «smaker».
10. juli er den store dagen.
– Det kommer sikkert til å føles litt rart den dagen jeg fyller 70, men så er jeg nok tilbake til det vanlige dagen etter. Jeg bekymret meg mer for å bli eldre da jeg var yngre, man modnes med alderen, sier hun.
Finn nikker istemmende.
– Jeg er mye eldre enn Wenche. Fem år er en hel del i vår alder, sier 75-åringen før han lener seg over og forsyner seg med nok en kanelbolle. Han slutter aldri å la seg imponere av venninnen sin.
– Wenche er enestående. De fleste assosierer henne med mat, men for meg er hun først og fremst et naturmenneske. Selvfølgelig elsker jeg maten til Wenche Andersen, men jeg er kjempeimponert når hun har gått fem mil på ski. For meg er hun skogens dronning, sier Finn og smiler.
Les også: Slik blir Wenche Andersens TV-fremtid
Drikker rødvin og spiser kake
Bursdagsbarnet ler. Selv om hun setter umåtelig stor pris på Finns superlativer, er hun ikke den som omtaler seg selv med store ord, men at hun er glad i naturen kan hun innrømme.
Og at hun er blitt mer bevisst på sin helse, det er også et faktum.
– Jeg tenker litt mer på helsen nå, og på å holde meg frisk og rask. Jeg er blitt flinkere til å trene enn det jeg var tidligere. Det å bli eldre får man ikke gjort noe med, men jeg håper at jeg ennå har noen gode år igjen. Jeg føler meg ganske sprek, smiler Wenche.
Ofte kan vi lese at 70 ikke er noen alder lenger, og det er Wenche et godt eksempel på. Hun tripper rundt lett på tå, og vil helst slippe å sette seg ned. Vi kan vel snakke mens hun ordner litt med blomstene og maten? På noen områder er likevel tempoet skrudd noe ned.
– Jeg løper ikke til Gaustatoppen lenger, men jeg går dit. Jeg prøver å trene hver dag. Jeg tar litt mer hensyn til søvn og til hva jeg spiser, men jeg er ingen asket. Jeg drikker rødvin, spiser kake og koser meg, sier hun.
Les også: Finn Schjøll og Wenche Andersen feiret «sølvbryllup» som venner: – Vårt unike vennskap vil vare evig
Preget av oppveksten
Wenche vokste opp på et gårdstun med foreldrene og to søstre i Lommedalen i Bærum kommune. De nærmeste naboene var familien – besteforeldre, onkler og tanter, fettere og kusiner.
Hun er ganske sikker på at oppveksten med storfamilien samlet på ett sted er det som har hatt størst betydning for hvem hun er i dag.
– Vi lekte, kranglet og lo. «Hvor er Wenche?» spurte mor en dag jeg ikke kom til middag. «Oi, hun glemte jeg. Hun sitter bundet fast nede i sagbruket. Hun var cowboy, jeg indianer, og så jeg tok henne til fange», fortalte fetteren min skyldbetynget. Mens jeg satt, bastet og bundet og strålende fornøyd nede i sagbruket, selv om jeg skjønte jeg var glemt, minnes Wenche og smiler.
På småbruket var det dyr, og det bugnet av frukt, bær og grønnsaker. Familien var mer eller mindre selvberget, og det fikk flere glede av.
– Når vi hadde laget sylte og rull og bakt småkaker til jul, satte mor og far sammen kurver med diverse godsaker som de ba oss gi til naboer som hadde det litt trangt. Foreldrene mine nevnte ikke da at det var derfor, eller at de synes synd på noen. Det var bare en selvfølge at vi skulle dele mat, forteller Wenche.
Allerede da kjente hun at gleden over å kunne gi denne maten til enkefru Blinken satte seg i ryggmargen som et kall.
– Det er gleden av å dele som alltid har ligget mitt hjerte nær, forteller hun.
Les også: GMN-Peter misliker bare én ting med å ha tvillinger
30 år i «God morgen, Norge»
Wenches kokkekarriere startet tidlig og var målrettet. Først tok hun kokkefagbrev hos Rosenvilde husmorskole. Deretter ble hun lærling, tok kokkefagbrev og senere utdannet hun seg til kostholdsøkonom, for så å bli kjøkkensjef.
I 1994 ringte TV 2. Kanalen skulle starte et nytt konsept som het «God morgen Norge». Det var lett å takke ja som kokk og matinspirator, og med Ingrid Espelid som forbilde, har det blitt 30 år bak kjøkkenbenken i «God morgen, Norge».
– Hvert steg på veien har vært verdifullt. Alt fra å stå i oppvasken på Lovisenberg sykehus, til å bli kjøkkensjef på institusjon. Alt var læring – alt betydde noe. Det handler om å jobbe med mennesker. Det handler om mat og omsorg, og det handler om å dele. Det er det som ligger i det, og det er det som er viktig.
Les også: Wenche Andersen: – Du har et langt ark å fylle. Jeg er på slutten av rullen, jeg, nå
Sønnen Anders
Wenches liv har også foregått utenfor TV-skjermen og kjøkkenet. Hun har levd et liv som alle andre.
Hun har vært gift og blitt skilt. Hun har fått barn og barnebarn. Å se sønnen Anders vokse opp og bli til den han er i dag har vært en stor glede for den populære TV-profilen.
– Grunnlaget legges når de er små. Det gleder meg at sønnen min, Anders, har videreført fine verdier, som han hadde med seg fra barndommen, og flere har han fått underveis i sitt eget liv. Jeg er veldig stolt av ham, og jeg er også veldig stolt og glad over å ha fått en flott svigerdatter og barnebarn. Det er livets dessert, smiler Wenche stolt.
– Visste dere at Anders er idrettsmann. Han har vært med på Norseman (et av verdens tøffest triathlon red.anm.) flere ganger? skyter Finn inn.
– Det har han ikke lært av moren sin, sier Wenche og ler.
– Det er det dummeste jeg har hørt, Wenche. Tenk den inspirasjonen du er! Det utemennesket! Et naturmenneske de luxe, fortsetter Finn.
– Han har vært med på tur fra han var bitte liten, det har han, erkjenner Wenche.
Les også: (+) Mamma, jeg tror du vet hvorfor vi ikke kommer på besøk til deg
Trives i eget selskap
Wenche har gode venner og en storfamilie som hun har et godt forhold til. Hun har en jobb hun gleder seg over og som hun kommer til å fortsette med, i hvert fall så lenge hun får lov. Hun har mange gode år å se tilbake på og forhåpentligvis mange gode år å se frem til.
– Det er ingenting jeg savner i livet. Jeg har hjemmet mitt, gode søstre og svogere og deres familier og jeg har gode venner. Jeg er så heldig å ha en god helse og jeg har hytta mi! Jeg har en bil som bringer meg dit jeg vil, ikke minst har jeg sønn, svigerdatter og barnebarn.
– Og jeg er frisk. Jeg kan bruke skogen, gå på ski og være aktiv. Hver eneste dag tenker jeg på å være tilstede i livet og å se menneskene rundt meg og på hvor takknemlig jeg er for alle jeg har rundt meg !
– Hva er det som har betydd mest i livet ditt?
– Det er sønnen min, og familien hans. Jeg er også veldig glad for den oppveksten jeg har hatt og de menneskene jeg har hatt rundt meg. Det å være en del av noe som er stort og felles. Jeg har det slik med søstrene og svogerne mine og deres barn og barnebarn. Vi har god kontakt og det setter jeg stor pris på.
– Blir du noen gang ensom?
– Jeg har alltid trivdes i eget selskap. Da jeg var liten, ba jeg mor om å si at jeg ikke fikk lov til å bli med noen hjem fordi jeg ikke hadde lyst. Jeg har det godt med meg selv. Jeg liker å lese, høre på musikk og gå tur. Jeg er skravlete og sosial også. Ja, takk, begge deler.
– Mange blir nok inspirert av din positivitet!?
– Det kan nok også være «et rødt flagg for noen» , sier Wenche med et smil. «Du er så privilegert og sitter der på din grønne gren, da er det enkelt å være positiv», er det nok noen som tenker! Det handler om den du er og hva du ønsker for deg selv. Ha respekt for deg selv.
– Det handler om å finne de små gledene i dagene, som å ha besøk av Finn, gå en tur, eller ta et godt glass rødvin. Jeg tror også det handler om å gi noe til andre. Da får du også tilbake, sier Wenche, mens bestevennen Finn nikker.
– Wenche er et fenomen. Alle har en grunntone i livet og Wenche har foredlet sin. Jeg liker Wenche veldig godt. Jeg tror ikke det går an å ikke like Wenche, sier Finn med et stort smil.
Den folkekjære TV-kokken rister litt på hodet og humrer av de fine, varme ordene fra Finn som kjenner henne så godt. Så tar de to gode vennene en skål for den nært forestående 70-årsdagen til hele Norges Wenche.
