TV 2-kokk Wenche Andersen
God morgen Norge-Wenche har vært på flyttefot – slik er hennes nye drømmehjem
På menyen sto et rødt hus med havutsikt. Det vekket appetitten til «God morgen Norge»-kokken Wenche Andersen, som fant oppskriften på det gode liv i en av Vestfolds perler.
Hun har tatt et stort sprang, den folkekjære kokken i «God morgen Norge» på TV 2. Wenche Andersen (68) har vinket farvel til Bærum utenfor Oslo – der hun har bodd i hele sitt liv.
En ny epoke har startet nå som hun har flyttet inn i en enebolig i Holmestrand i Vestfold.
– Velkommen inn i mitt drømmehjem, inviterer Wenche med et stort smil.
Flyttet til Holmestrand
Her, i et rødmalt hus bygget i klassisk stil og med havutsikt så langt øyet kan se, har Wenche funnet sitt paradis. Huset og ikke minst beliggenheten gjør at hun har slått to fluer i ett smekk.
– Dette er både hus og sommerhytte. Jeg er så glad jeg fikk tilslaget på boligen!
Med en søster og svoger bosatt i Holmestrand har Wenche i flere år gjestet byen fast. Hun har også mange venner her, og etter hvert har lysten til å flytte meldt seg for den sympatiske TV-kokken.
– Det var søsteren min Heidi som tipset meg om huset. Da jeg kom på visning, visste jeg at her ville jeg trives fra første dag. I budrunden var jeg opptatt med jobb, så det var Heidi som fulgte med for meg. Jeg var utrolig spent på utfallet, og er veldig glad og lettet over at det ble mitt, forteller Wenche.
Hun flyttet inn før påske og har ikke trengt å gjøre noen forandringer. Den romslige, åpne kjøkkenløsningen passer TV-personligheten helt perfekt.
– Her er jeg min egen kjøkkensjef. Jeg trives med å lage mat til meg selv i hverdagen, selv om jeg må motivere meg litt ekstra enkelte ganger. Når jeg først kommer i gang, er det bare gøy, og da får jeg en påminnelse om hvorfor jeg trives så godt i jobben min, sier Wenche.
Les også: Wenche Andersen: – Du har et langt ark å fylle. Jeg er på slutten av rullen, jeg, nå
Kokk i «God morgen Norge»
Det siste er det ingen tvil om. I hele 29 år har hun servert de deiligste oppskrifter på TV 2.
– Jeg har aldri hatt en kjedelig dag på jobb. Det er et privilegium å kunne få spre litt matglede, sier Wenche, som ble tildelt selveste hedersprisen under «Gullruten» i 2017.
Hun har gått rett hjem i stuen til det norske folk, ikke bare takket være sin matkunst, men også sitt vinnende vesen. Smilet og godheten fra Wenche er ekte vare, ifølge alle som kjenner henne. Og det er ikke få.
Mange av oss føler vi har en bit av Wenche. Hun har for mange blitt like kjær som det Ingrid Espelid Hovig var.
Den sammenligningen har Wenche hørt før – og svart at ingen kan måle seg med legenden på NRK. Men det er ikke uten grunn at Wenche for noen år siden fikk Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris, som deles ut av Stiftelsen Norsk Mat.
Beskjedenheten til Wenche stopper ikke andre fra å rose hennes betydning for matgleden her i landet. Det gjør Wenche både ydmyk og takknemlig.
– Mat er en viktig del av vår hverdag. Jeg er opptatt av å fokusere på sunn, variert og næringsrik mat. I tider som nå, med økte matvarepriser og større fokus på matsvinn, forsøker jeg å lage oppskrifter med tanke på folks lommebok. Det er jeg bevisst på, fordi det er et ansvar vi har når vi skal tipse folk, forteller Wenche.
Og for å nå ut til folket må hun starte arbeidsdagen tidlig. Wenche står opp klokken 03.30 for å være klar til direktesendingene.
– Jeg legger meg tidlig, og så er jeg så heldig å bli sminket på jobben før jeg går på luften. Det betyr mindre tid på badet før jeg reiser hjemmefra, sier Wenche og ler.
På skjermen tre dager i uken
Det har vært flere forandringer i livet hennes de siste månedene. Før Wenche flyttet, bestemte hun seg også for å trappe litt ned i jobben.
– Nå er jeg på skjermen tre dager i uken, og det gir meg litt mer fritid. Jeg er veldig glad i å gå tur, og jeg gleder meg over å ha fine stier sommer som vinter rett ved her. Nå i sommer kommer jeg også til å nyte noen fine dager på terrassen. Jeg falt både for huset og utsikten. Det å sitte og nyte synet av blikkstille vann gir meg en ekstra ro.
Flyttingen til Holmestrand fører også til at Wenche har kommet litt nærmere sønnen Anders (37) og «verdens beste svigerdatter» i Arendal.
– Det er en times tid mindre hver vei, og det hjelper på. Avstanden til hytta i Tuddal i Telemark har også blitt kortere. Den ligger på fjellet, og der trives jeg året rundt. Målet er å kunne være på hytta mer enn før, understreker 68-åringen.
Den sosiale Wenche har absolutt ingen planer om å bli fjellgeit. Til det er hun altfor glad i mennesker. Derfor passer det som hånd i hanske at hun kan ta bena fatt og spasere bort til fjellheisen fra det nye huset.
Den går rett ned til sentrum av Holmestrand, der Wenche trives i gode venners lag. Hun har også funnet noen hyggelige steder å handle mat, som hos den lokale fiskehandleren.
Det er ikke til å unngå at Wenche lett blir gjenkjent når hun står foran ferskvaredisken.
– Jeg synes det alltid er hyggelig å slå av en prat, både med dem bak disken og folk som kommer bort til meg. Jeg forsøker alltid å være imøtekommende, men noen ganger går klokken litt for fort. Det hender jeg må avbryte samtalen for å komme videre.
Les også: (+) Desta Marie Beeder: – Da vi giftet oss i 2016, var vi kun fem stykker i bryllupet, og alle hadde møtt hverandre gjennom TV 2
Statens skole for kostholds-økonomer
Wenche er perfeksjonist til fingerspissene. TV-seerne har for lengst forstått at det ikke er en lettvekter som tipser dem om middagsretter, desserter, kaker og bakervarer.
Hun tok fagbrev som kokk i 1976, før hun studerte ved Statens skole for kostholdsøkonomer.
Hun har vært kjøkkensjef og husmor ved flere institusjoner, har arbeidet som fagkonsulent ved Opplysningskontoret for kjøtt, og vært forfatter, medforfatter, redaktør og oversetter av en rekke kokebøker.
Likevel er det utvilsomt rollen som TV-kokk de fleste forbinder henne med.
– Jeg synes det er en stor ære å nå ut til store deler av befolkningen. Den oppgaven tar jeg på alvor hver eneste dag. Matbordet er en sosial brobygger i de mange hjem. Det er der familier kan samles og snakke om hvordan dagene på jobb og skole har vært. Jeg håper folk aldri slutter å spise middag sammen!
