Vibeke Sæthers juleminne
– Jeg løp for å åpne da det banket på døren – for jeg var helt sikker på at det var julenissen. Det var ingen nisse, men en prins
Vibeke Sæther hadde en livlig fantasi som barn – og den tok hun med seg i voksen alder i barneprogrammet «Lekestue» på NRK. Fantasifull var den folkekjære TV-personligheten også på en minnerik julaften for rundt 75 år siden.
– Jeg har hele livet hatt lett for å leve meg inn i situasjoner. Det har vært min styrke, og jeg er glad for at jeg har beholdt barnet i meg, sier Vibeke Sæther (80).
Vibeke, med revyartisten Lalla Carlsen som mormor og komponisten Carsten Carlsen som bestefar, vant barnas hjerter da hun og Geir Børresen ledet «Lekestue» på NRK. Barneprogrammet ble en eneste stor suksess.
Nå som julen står for døren gleder Vibeke seg like mye som alle barn!
Mitt beste juleminne:
– Jeg var fem år og det var julaften. Det banket på døren tidlig på kvelden, og jeg løp for å åpne døren – for jeg var helt sikker på at det var julenissen. Det var ingen nisse, men en prins. Han sto der med krone og kappe. Hva gjorde jeg da?
– Ingen sender en prins på dør. Jeg neiet og inviterte ham inn, uten å ha den minste anelse om hvem det var. Jeg leide ham galant, og så ble det både vals og polonese, før han tok en dram og forsvant.
– Den forheksede prinsen viste seg å være skuespiller Frank Robert – og året var 1948. Han spilte en rolle som prins på Centralteatret, der mamma var pianist. Hun benyttet muligheten til å spørre Frank Robert om han ville dukke opp hjemme hos oss for å overraske meg …
Les også: Slik blir Wenche Andersens TV-fremtid
Vibekes juletradisjoner
Hva er din juletradisjon?
– Det har endret seg med årene, alt til sin tid, men jeg husker at jeg som barn feiret jul hjemme hos bestefar Carsten og mormor Lalla. Juletreet hadde levende lys og norske flagg. Det sto alltid to bøtter med vann på gulvet, i tilfelle treet skulle ta fyr.
– Vi sang og gikk rundt juletreet. Det var alltid en hånd å holde i som jeg ikke kjente. Bestefar og mormor var opptatt at alle skulle ha det bra julaften. De inviterte folk som ikke hadde et sted å feire jul.
Min kjæreste julepynt:
– Jeg har flere! Den ene er en julestjerne som bestefar og mormor hadde da de giftet seg i 1917.
– En annen er en juleengel jeg lagde. Mamma hadde det som het sykort. Det var en tegning med hull. Vi tok en tråd imellom, og lagde det som så ut som en engel. Det er den siste pynten som kommer på treet hvert år, og da sier vi: «Da har julen kommet inn i rommet».
Savnet etter faren
Gaven du fikk som betydde mest:
– Jeg er født under krigen, og i etterkrigsårene var det tøft for de fleste familier. Målet var å komme seg økonomisk på bena. Pappa jobbet med shipping og skulle jobbet et halvt år i USA. Dette var helt på slutten av 1940-tallet. Jeg lengtet så skrekkelig etter ham. Lengselen ble ikke noe mindre da julen nærmet seg.
– Julaften sto det en stor pakke ved juletreet. Jeg var bare fem-seks år, og i min verden trodde jeg pappa skulle sprette ut av esken. Det viste seg heller å være en Victoria-dukke fra Amerika som pappa hadde sendt. Dukken, som var iført en rosa kjole, kunne gå av seg selv, og gleden over å få den dempet nesten savnet etter pappa. Den dukken har jeg tatt godt vare på, og den spilte hovedrollen i en av «Lekestue»-episodene på NRK.
Les også: (+) Da faren forlot dem, tok Leonard Cohen til seg norske Axel. Den turbulente oppveksten satte dype spor
Bruker bunad på julaften
Fortell om en gave du har gitt:
– Her må jeg melde pass! Jeg har gitt små og store gaver gjennom årene, men jeg kan ikke trekke frem én enkelt gave.
Hva ønsker du deg?
– Jeg har rundet 80 år, og for meg er tid og nærhet det viktigste. Det å være sammen med familie og nære venner betyr aller mest for meg.
Hvilket antrekk har du på julaften?
– Det er en bunad fra Hallingdal etter min mormor Lalla Carlsen. Den hadde hun på seg da Leikarringen hadde jubileumsutstillingen på Frogner i Oslo i 1914.
– Den har jeg brukt i alle år i voksen alder, også da jeg gikk gravid. Den er romslig og behagelig å ha på seg, uansett hvilken fase i livet jeg har vært.
Mitt nyttårsforsett:
– Jeg vet hvor fort livet kan snu. Hver dag er for meg fylt av takknemlighet. Jeg er glad jeg kan stå opp, sette mine ben på gulvet og stelle meg selv. Den gleden betyr alt i mitt liv.
Denne saken ble første gang publisert 13/12 2023.
