Jeg må gjøre alt til jul. Han vil ikke bidra og sier at jeg må stresse mindre

Spørsmål:

Hei!

Nå er det snart jul igjen, og samme regla gjentar seg: Jeg står for så å si alle juleforberedelser. Jeg sørger for pakkekalendere til barna, jeg pynter både hus og hytte, sørger for at kaker blir bakt og ikke minst at det blir kjøpt inn gaver til alle i familien – både hans og min familie.

Det har bare blitt sånn, for jeg er egentlig veldig glad i julen, men jeg vet ikke om det er alderen eller hva, men nå kjenner jeg at det blir litt for mye for meg.

Jeg tok det opp med mannen min, men hans løsning på problemet var at vi heller skulle legge lista mye lavere, og ikke stresse så mye med å bake og vaske og fikse og ordne. Jeg derimot, skulle heller sett at han ville bidra mer selv, slik at vi kunne fortsette med våre tradisjoner, men dele mer på ansvaret. I stedet endte det med en dum krangel.

Hvordan kan jeg få han til å bidra mer sånn at vi også i år kan ha en fin jul sammen?

Hilsen en litt irritert fru

Svar:

Det høres ut som julen er viktig for deg, og det du håpet med å ta dette opp med mannen din, var vel at du skulle slippe å miste det dere har skapt sammen av tradisjoner, men heller at han skulle bidra litt mer? Og så gikk det ikke som du hadde håpet. Det ble en krangel.

Jul er jo ikke bare en interesse, men en tradisjon som er tilknyttet følelser og minner. Da blir det sårt.

Nå var jeg ikke flue på veggen under deres samtale, som endte i en krangel, men jeg kan gi tips til hvordan du kan ta dette opp slik at han kan forstå hvilke følelser som ligger i julen for deg, sånn egentlig.

God kommunikasjon

IVK (ikkevoldskommunikasjon) er en kommunikasjonsmodell du kan bruke. Målet er at naturlig medfølelse skal oppstå.

Hver gang en annen person tolker det du sier som kritikk, angrep eller nedvurdering, får du ikke dekket de egentlige behovene. Fordi det som blir sagt, ikke blir mottatt slik det egentlig var ment. Gir det mening?

Formålet med denne metoden er å etablere en kontakt mellom dere slik at dere kan ivareta hverandres behov og følelser. Jeg leser her at mannen din gikk rett på sin egen løsning; at dere skulle gjøre mindre. Men du ønsket egentlig at han skulle bidra mer siden det blir for mye for deg.

Det kan hende det han mente, var at han synes du stresser for mye, og at det derfor hadde vært godt for deg å senke terskelen. Og stress påvirker jo også humøret, noe han sikkert har tenkt på?

Hva savnet du?

Vi mennesker har for vane å tolke, og da kan vi gjøre oss opp en mening i stedet for å utforske hva som egentlig ble sagt.

Før du tar en ny prat med mannen din, kan du først tenke over hva målet ditt var med forrige samtale, og hva du egentlig kjente på da det gikk som det gikk. Hva savnet du ut fra samtalen, og hva følte du på når du ikke fikk den responsen du håpet på? Hva var vondt og vanskelig for deg da?

Klarer du å identifisere det egentlige behovet og følelsen du lengtet etter, og hva du kjente på i stedet, har du mer å gå på til neste samtale. Når du er sikker på hva du egentlige har behov for, og hvilke følelser det vekker hos deg, kan du gå i gang med neste samtale.

Hør forskjellen på disse ulike scenariene:

1. Jeg er så forbanna, jeg bare orker det ikke mer! Du hjelper meg aldri, og du bidrar jo ikke. Jeg føler meg som mammaen din, og det er jeg så lei av! Klærne dine ligger overalt, og du forventer at jeg skal vaske igjen og igjen. Hvis det fortsetter slik, så får vi heller gå hver vår vei, så får du heller få deg en vaskehjelp. Nå har jeg fått nok!

2. Da jeg kom hjem i dag, så jeg at det lå skittentøy på gulvet i gangen og på badet. Da ble jeg så utrolig lei meg og følte meg oppgitt. Jeg hadde en lang dag og gledet meg til å komme hjem for å slappe av litt i sofaen. Jeg har behov for at skittentøyet ligger i kurven. Er det mulig at vi heller kan legge skittentøyet ned i kurven, eller at vi setter å en vask, slik at vi kan hvile litt etter jobb?

Hører du forskjellen på disse ulike måtene å uttrykke seg på?

Bare lytte

Sett dere ned og si at du trenger en prat, og at du vil at din partner bare skal lytte til det du sier. Pass på at dere ikke er stressede, ha heller overskudd før samtalen. Modellen går i disse fire stegene.

• Observasjon
• Følelse
• Behov
• Anmodninger

Beskriv situasjonen så objektivt som mulig; hva følte du da? Uttrykk deg fra jeg-perspektiv og ikke "du gjør alltid eller aldri". Det kan hjelpe sånn at han ikke kritiserer tilbake, går i selvforsvar eller bare fryser.

Si hva du har behov for, og hva du ønsker av din partner for å berike deres liv. Fortell hva dette egentlig handler om.

Legg merke til at siste steg er et ønske og ikke et krav. Ofte kan kommunikasjonen gå i stå fordi den andre har andre forventninger, eller får en følelse av ikke å være god eller flink nok i noe.

Lykke til!

Hilsen samlivsterapeut Camilla Sørensen

Les også (+): Kan jeg be mannen min slutte å snuse?

Barnehagen mister ting hele tiden. Det plager oss. Kan vi si fra?

Er vi for aktive i helgene, og bør vi være mer hjemme med barna?