På slutten av 1950-tallet var det meste lov på Vi Menn-forsidene ...

Etter 2. verdenskrig økte velstanden og forbruket i den vestlige verden, og også underholdningsindustrien opplevde en voldsom oppblomstring.

Etter årevis med krig og elendighet var folk sultefôret på underholdning. Det fikk de, og det til gagns.

USA hadde trådt frem som verdens økonomiske og teknologiske stormakt under og etter krigen, og tok naturlig nok føringen også innen underholdningsindustrien.

Her hjemme lot det nystartede bladet Vi Menn seg inspirere.

Mystikk for alle menn

I 1952 så Playboy dagens lys. Hugh Hefners magasin skulle i løpet av kort tid riste grunnvollene i det fortsatt så sømmelige amerikanske samfunnet, og få stor innvirkning på populærkulturen i hele verden.

Her til lands ble imidlertid Vi Menn lansert allerede året før, i 1951. Bladet la seg tett opp mot sjangeren «Men’s adventure», delvis inspirert av blader i USA.

Dette var en sjanger som startet opp med magasiner som True og Argosy, med historier om barske menn på imponerende eventyr som utførte fantastiske heltedåder.

Gjerne i en god miks av fiksjon og historier basert på virkelige hendelser.

På begynnelsen av 1940-tallet var historiene krigsrelaterte, og hadde gjerne ingredienser som onde nazister (etter hvert kommunister) og vanvittige redningsaksjoner.

Vakre kvinner i nød var en gjenganger, og illustrasjonene var gjerne macho menn og lettkledde, formfulle kvinner.

I Norge hadde magasinet Mystikk – magasinet for detektivhistorier og fantastiske hendelser –holdt på siden 1929, med ukentlige illustrerte kriminalnoveller oversatt fra engelsk.

Etter hvert ble det flere historier i hvert magasin, en hovedhistorie og flere kortere noveller, og i 1943 la de til småreportasjer og tegneserier i tillegg. Inspirert av amerikanske blader, ble undertittelen «Et blad for alle menn» lagt til, og flere av historiene handlet om «tøffe menn på eventyr».

Les også: (+) Silikonpuppenes historie startet ved en tilfeldighet

Bladet skulle senere skifte navn til Alle Menns blad, før det til slutt ble hetende Alle Menn og introduserte midtsidepiken på midten av 1960-tallet. Men det er en annen(s) historie.

Første coverjente

Til å begynne med la Vi Menn seg altså på denne linjen, og styrte klar av den fremtredende pinup-kulturen som mange amerikanske og britiske magasiner satset på. Det manglet imidlertid ikke på magasiner som fulgte denne trenden, heller ikke i Norge.

Magasinet Cocktail, som startet opp i Danmark på 1930-tallet og kom til Sverige etter krigen, ble lansert i Norge i 1950. Her var det lettkledde kvinner i forførende positurer på coveret, i tillegg til vitser og historier fra virkeligheten.

Bikini var et annet magasin som forsøkte seg på det samme fra 1952, samme år som avisa Verden rundt dukket opp, og året etter kom et magasin som het Joker.

Bladene var ganske tekkelige, det var ikke noe full frontal nakenhet, men likevel forsøkte politiet å stanse salget av Cocktail i 1952 – uten hell.

Midt oppe i dette var altså Vi Menn fortsatt svært tekkelig. Til å begynne med var det bare sporadiske glimt fra pinup-sjangeren, selv om bladet hadde to damer i badedrakt oppe på en traktor på forsiden i 1951.

Det var en mer eller mindre fast spalte som viet plass til en vakker kjendisjente, bestående av en helside med en kort tekst og noen bilder av forholdsvis lettkledde jenter.

Les også: (+) Nakenmodellen som ble USAs førstekvinne

Og i sommermånedene i 1952 kunne ikke magasinets redaktør Herlof Harstad la sjansen gå fra seg; det ble lettkledd dame på forsiden. Til og med en norsk en. Sommeren 1952 lokkes det med «En ettermiddag med Eva side 9».

Der treffer vi Eva Seeberg, en ung forfatter som gjennom seks bilder og en kort tekst blant annet forteller oss at hun ikke har vært forelsket, at hun har blitt 21 år gammel og – i en slags forløper til Vi Menn-piken – får spørsmålet om hva hun synes om menn. «Jeg synes om dem», kan hun avsløre.

Mer velskapt enn Rita Hayworth

1950-tallets virkelig store sex-symbol var utvilsomt Marilyn Monroe. Hun hadde en haug Hollywoodfilmer på samvittigheten, og etter sin ikoniske fotoserie i første utgave av Playboy i 1952, eksploderte interessen omkring henne.

Vi Menn-lesernes første møte med henne var i januarutgaven i 1953, der en ekstatisk journalist bidro med følgende beskrivelser av Marilyn til fotoserien «Forførelsens Monroe-doktrine»:

«Marilyn Monroe, hvis navn i mannfolkører begynner å minne om knitringen av en skogbrann ... Hun er mer velskapt enn Rita Hayworth, og bare synet av henne øker blodtrykket hos alt som er av hannkjønn.»

Året etter ble Marilyn Monroe den andre kvinnen til å pryde Vi Menns forside. En føljetong som skulle gå over tre nummer i 1954, startet med et forsidebilde av Marilyn, der vi ble bedre kjent med «Sex-bomben» og «Miss Flammekaster» (!).

Les også (+) Det herlige sexytallet- piker, vin og sang

Eksotiske bryster på coveret

Marilyn Monroe forble en Vi Menn-favoritt. Et søk i Vi Menns digitale arkivtjeneste vimennpluss.no avslører bortimot 50 treff på Marilyn Monroe i løpet av femtitallet. Men det var også flere andre som skulle prege både magasinets sider og forsider i denne perioden.

Ett eksempel finner vi i 1955, da man under tittelen «Berømt på et kvarter!» presenterte den unge, franske skuespillerspiren Brigitte Bardot. Hun hadde greid å gjøre seg bemerket under filmfestivalen i Cannes, til tross for at hun var «totalt ukjent» – visstnok takket være mannen til en annen sexbombe, Gina Lollobrigida.

Både Lollobrigida og Bardot ble gjengangere i Vi Menns spalter på 1950-tallet. Martine Carol, det franske motstykket til Marilyn Monroe, fikk seg også en forside og «hjemme hos»-artikkel mot slutten av 1955.

Selv om ordet sex ble tatt i bruk oppsiktsvekkende mye for å beskrive disse jentene, og det gjerne var beskrivelser av typen som man ikke kommer unna med i 2020, var bildene fortsatt ganske ufarlige. Det var ikke snakk om å vise helt nakne jenter.

Det vil si, med mindre det var «innfødte» fra Borneo, Fiji, Samoa eller andre fjerne himmelstrøk. Der hadde de jo en helt annen kultur for slikt, må vite. Og da var det selvfølgelig greit å vise det frem også i norske ukeblader.

Balkongen

I 1956 kom den første virkelige forløperen til Vi Menn-piken. Fra nummer åtte begynte magasinet sporadisk å putte «Månedens funn» på forsiden.

Disse såkalte funnene var modeller fra England, Danmark og California, som i tillegg til et frekt bilde på forsiden gjerne kom med ytterligere bilder inne i bladet med en kort bildetekst.

Dette ble en relativt kortlevd affære, men etter at bladet gikk over til å komme ut annenhver uke fra midten av 1957, ble behovet for å finne gode forsidekonsepter større.

Utover i 1958 ble damene stadig mer lettkledde og utfordrende, og det ble gjort lite for å rettferdiggjøre bruken.

For eksempel hadde en utgave i mars 1958 forsidetittelen «En øl på balkongen», med bilde av en jente som balanserte en øl på ... vel, den ene balkongen sin.

Mot slutten av tiåret skulle damene bli mer tilkneppet, og Vi Menns lille flørt med pinup-modellene avtok. Cocktail hadde for lengst flyttet grensene betraktelig, med nakenserier av skandinaviske jenter, og Alle Menns blad beveget seg også i samme retning. Vi Menn fant tilbake til røttene og la vekt på seriøse reportasjer og gode historier.

I hvert fall for en liten stund. Rett rundt hjørnet var nemlig 1960-tallet, og konseptet «Ukens modell» skulle prøves ut. Men det er en historie for et senere nummer.

Supermodellene som skapte trafikkfarlige situasjoner og furore i Norge

Fra såpeikon til pornostjerne