supermodeller
Supermodellene som skapte trafikkfarlige situasjoner og furore i Norge
På 90-tallet gikk modellene fra å være armpryd for musikere og filmstjerner til å bli de virkelige superstjernene. Dette var supermodellenes tiår.
Begrepet supermodell knyttes først og fremst til 1990-tallet, da vi ble presentert for langbente skjønnheter som Cindy Crawford, Naomi Campbell, Elle Macpherson og Claudia Schiffer.
Det begynte på mange vis med januarutgaven av Vogue i 1990. Med de to førstnevnte samt Christy Turlington, Tatjana Patitz og Linda Evangelista på fronten av bladet, ledsaget av teksten «The 1990s – What next», skulle det vise seg at svaret var at det som skulle følge var nettopp supermodellenes tiår.
De dukket opp i musikkvideoer, på enorme plakater og billboards, det ble laget realityserier med dem, og de fikk en status som tidligere var forbeholdt skuespillerinner og popstjerner.
Vanlige modeller sovnet
Uttrykket er imidlertid langt eldre enn som så. Det oppsto ganske nøyaktig 100 år tidligere.
Kunstneren Henry Stacy Marks beskrev sine vanlige modeller som drikkfeldige, med den utfordringen at de gjerne falt i søvn mens han malte dem. Imidlertid var det noen han valgte å kalle supermodeller:
«Du kjenner typen; han kommer inn og leverer med teatralsk overbevisning.»
På 1940-tallet dukket begrepet opp igjen, og ble blant annet brukt for å beskrive modellene med det lille ekstra i boken «So you want to be a model!» skrevet av agenten Clyde Matthew Dessner i 1943. Seks år senere ble Anita Colby – den best betalte modellen i sin tid – den første til å få betegnelsen om seg.
Fra 1960-tallet og utover dukket uttrykket opp en rekke ganger, knyttet til navn som Twiggy, Jean Shrimpton og Margaux Hemingway, for å nevne noen.
Les også: (+) Dronningen av Playboy er norsk - slik var hennes utrolige karriere
Etablert
På 1980-tallet hadde supermodeller blitt en definert del av bransjen. De tok skyhøye honorarer, og ble talspersoner for klesmerker, sminke og parfyme. De datet sportsstjerner, musikere og skuespillere, og dukket opp i filmer og TV-serier.
Man trengte ikke være spesielt interessert i klær eller sminke for å ha hørt om for eksempel Elle Macpherson, Yasmin Le Bon, Iman, Christie Brinkley, Brooke Shields og Kathy Ireland.
Supermodellenes tiår
I begynnelsen av 1990 kom altså coveret på Vogue, med Cindy Crawford, Naomi Campbell, Christy Turlington, Tatjana Patitz og Linda Evangelista.
Deres kjendisstatus ble forsterket ytterligere da George Michael tok med alle fem i musikkvideoen til sin single «Freedom ’90» senere på året.
Christie Brinkley og Yasmin Le Bon hadde tidligere vært med i musikkvideoer for sine respektive kjærester, Billy Idol og Duran Duran-vokalist Simon Le Bon, men her var de fem med på grunn av sin supermodellstatus.
Coveret og musikkvideoen opphøyet de fem til «De originale supermodellene» – The Big Five.
Supermodellene tjente eventyrlige summer. De ble mangemillionærer på én enkelt fotoshoot som gikk over noen dager, og fikk skyhøye honorarer for å fronte reklamekampanjer.
Mens Tatjana Patitz forsvant litt ut av rampelyset etter hvert, kom tyske Claudia Schiffer og engelske Kate Moss til, og sammen med de andre fire utgjorde de nå The Big Six. I løpet av første halvdel av 1990-tallet fantes det knapt nok noen større kjendiser eller sexsymboler i verden.
Les også: (+) Julie Ege - sexsymbol, skuespiller og sykepleier
Billboards
Også i Norge ble vi kjent med supermodellene i 1990. Først og fremst gjennom Hennes & Mauritz’ enorme billboards, som ble presentert i mai hvert år.
Både Elle Macpherson (1990), Cindy Crawford (1991) og Naomi Campbell (1992) skapte farlige trafikksituasjoner og påførte seg feministisk vrede der de viste frem undertøy og bar hud over flere meter høye og brede plakater i norske hovedgater.
Det var slett ikke uvanlig at plakatene ble stjålet i løpet av natta, enten av unge gutter på vei fra nachspiel eller sinte Ottar-feminister.
Brasil og Norge
Historisk sett var det stort sett britiske og amerikanske supermodeller, med noen tyske innslag – Tatjana Patitz, Claudia Schiffer og Heidi Klum – men flere andre land produserte supermodeller over en lav sko.
Trioen Gisele Bündchen, Adriana Lima og Alessandra Ambrosio representerte de brasilianske farger, og fra Øst-Europa kom de etter hvert på rekke og rad, etter hvert som jernteppet ble løftet. Milla Jovovich, Eva Herzigova og Adriana Karembeu var blant de første i køen. Sistnevnte med en verdensrekord i lange ben.
Av nordiske representanter er det vel først og fremst Helena Christensen og svenske Emma Sjöberg som kvalifiserte for en super-prefiks, selv om også svorske Vendela Kirsebom ble et kjent ansikt og en mye brukt modell.
Det store gjennombruddet til Vendela kom i 1993, da hun prydet forsiden av Sports Illustrated’s Swimsuit Edition.
På den tiden var det nærmest ensbetydende med supermodell-status. Dermed dukket hun, selvfølgelig, også opp på Vi Menns sider.
Gullalderen tar slutt
Idet man tok steget over i et nytt årtusen var gullalderen langt på vei over.
Supermodellene hadde rett og slett blitt for kostbare, og en del av dem hadde også utviklet primadonnanykker som gjorde dem til et mareritt å jobbe med. I tillegg var moten etter hvert mindre flashy og ekstravagant.
Enkelte designere begynte å bekymre seg for at stjernestatusen til modellene skulle overskygge klærne de bar, og foretrakk derfor mer anonyme modeller.
I 2003 prøvde man å blåse liv i supermodell-boblen med TV-programmet «America’s Next Top Model», ledet av modellen Tyra Banks.
Programmet ble populært og har holdt det gående siden, men de respektive vinnerne har vært forholdsvis forglemmelige. Noe tilnærmet supermodellenes glansperiode på 90-tallet har det uansett ikke blitt.
Influencere og TV
I dag har en ny type unge, vakre mennesker langt på vei overtatt supermodellenes status.
Såkalte influencere og reality-kjendiser er de store stjernene i dagens sosiale medier-samfunn. Det skal sies at enkelte av dem også jobber som modeller, slik som søstrene Bella og Gigi Hadid, og noen av disse Kardashian-jentene er i grenseland.
Grensene har rett og slett blitt mer flytende etter hvert som internett og sosiale medier i stadig større grad dominerer hverdagen vår.
Supermodellenes gullalder på 90-tallet vil vi nok aldri se igjen på samme måte.
