Ve­bjørn Sel­bekk om «Far­men KJENDIS»

Slik reagerte kona på det gripende Farmen-øyeblikket

Det opp­sto en spe­si­ell nær­het da re­dak­tø­ren ble draps­tru­et og måt­te flyt­te til hem­me­lig adresse med fa­mi­li­en. Der­for gråt Vebjørn Sel­bekk av savn på «Farmen»-går­den og er i dag lykkelig over å være hjem­me igjen med sine kjæ­re.

<b>STOL­TE BES­TE­FOR­ELD­RE:</b> – Vi er helt tus­se­te når det går mer enn uke mel­lom hver gang vi ser Max, sier Catarina om ek­te­parets før­s­te og enes­te barne­barn.
STOL­TE BES­TE­FOR­ELD­RE: – Vi er helt tus­se­te når det går mer enn uke mel­lom hver gang vi ser Max, sier Catarina om ek­te­parets før­s­te og enes­te barne­barn. Foto: Morten Bendiksen/TV 2
Først publisert

«Far­men kjen­dis»-del­ta­ger Ve­bjørn Sel­bekk (52) smi­ler mens han øns­ker oss vel­kom­men inn i sin roms­li­ge villa på Jel­øya i Moss.

Han og kona Catarina Sel­bekk (53) har fått be­søk av dat­te­ren De­bo­rah Sel­bekk Lunde (29) og fa­mi­li­ens lil­le hjer­te­knu­ser Max Ema­nu­el (1,5).

– Max er vårt før­s­te og enes­te barnebarn, så det er stor stas! Å få lov til å se at un­ge­ne dine blir for­eld­re, og at det kom­mer nye til i fa­mi­li­en – det er helt fan­tas­tisk. Jeg er vel­dig barns­lig, og nå har jeg en unnskyldning for å leke og få lov til å se Barne-TV igjen. Jeg els­ker «Sau­en Shawn». Den er ar­tig for alle al­ders­grup­per, men jeg kan jo ikke set­te meg ned og se på den ale­ne, sier Ve­bjørn og ler.

Les også: Dette er Farmen kjendis-deltakerne 2022

Deltok i «Farmen kjendis»

Sjef­re­dak­tø­ren i den krist­ne avi­sa «Da­gen» er svært fa­mi­lie­kjær. Der­for var han pla­get av stort savn etter kona, bar­na De­bo­rah, Ma­ria og Michael – og ikke minst bar­ne­bar­net – da han til­brak­te fle­re uker inne på «Far­men»-går­den.

<b>FARMEN KJENDIS 2022:</b> – Det var en vak­ker opp­le­velse å få møte så forskjel­li­ge mennes­ker og å bli kjent med dem ba­ken­for den of­fent­li­ge rollen. «Far­men» er noe av det gøy­es­te jeg har gjort i hele mitt liv. Det var virkelig et fan­tas­tisk even­tyr fra begyn­nel­se til slutt, sier Ve­bjørn.
FARMEN KJENDIS 2022: – Det var en vak­ker opp­le­velse å få møte så forskjel­li­ge mennes­ker og å bli kjent med dem ba­ken­for den of­fent­li­ge rollen. «Far­men» er noe av det gøy­es­te jeg har gjort i hele mitt liv. Det var virkelig et fan­tas­tisk even­tyr fra begyn­nel­se til slutt, sier Ve­bjørn. Foto: Morten Bendiksen/TV 2

– Det var røft å være bor­te fra Max inne på «Far­men». Da jeg kom til­ba­ke, kjen­te han meg ikke igjen. For det før­s­te var jeg blitt så tynn, og så var jeg vel­dig skjeg­ge­te. Max ble redd da han så meg, men det var utro­lig hyg­ge­lig å møte hver­and­re igjen, for­tel­ler han.

– Det var nes­ten så ikke jeg kjen­te deg igjen en­gang, sky­ter kona Catarina inn.

Det har­de ar­bei­det med ukesoppdragene og lite mat før­te til at Ve­bjørn kom hjem fra går­den som en ny mann.

– Jeg gikk ned 7 kilo, og det har jeg fak­tisk klart å hol­de. Jeg tenk­te at det var så vondt å gå ned de ki­lo­ene, at jeg ikke hadde noe an­net valg enn å hol­de vekta. El­lers had­de alt vært for­gje­ves.

Det var ikke bare ut­se­en­det til Ve­bjørn som end­ret seg inne på går­den. Før «Far­men» av­skyd­de han å lage mat. Slik er det ikke len­ger.

– Tak­ket være Heine Totland, som tok meg un­der vin­ge­ne på kjøk­ke­net, har jeg blitt bedre på å lage mat. Tid­li­ge­re var jeg full­sten­dig udu­ge­lig på kjøk­ke­net – ikke har jeg vært interessert hel­ler. Men på Bøensætre fikk jeg in­ter­es­se for mat­la­ging og opp­da­get at det var stein­tøy, så nå la­ger jeg mid­da­ger hjem­me, opp­ly­ser 52-år­in­gen.

Ve­bjørn har til og med ser­vert ba­con av en «gam­mel kjen­ning» hjem­me på Jel­øya.

– «Far­men»-gri­sen lig­ger nede i fry­se­ren her. Jeg har laget mat av den. Jeg ville gjer­ne at fa­mi­li­en skul­le være med opp og se Bøensætre gård et­ter inn­spil­lin­gen. Vi had­de en vel­dig fin dag der oppe, og var med på grise­slak­ting. Så kjøp­te vi med oss gri­sen hjem. Den smak­te helt ut­mer­ket. Det er ar­tig å ten­ke på at det er So­phie Eli­se og jeg som har fô­ret opp den gri­sen, ler han.

<b>BARNEBARNET MAX:</b> – Jeg er vel­dig barnslig, så nå har jeg en unn­skyld­ning for å leke og få lov til å se Barne-TV igjen. Jeg els­ker «Sau­en Shawn», sier Ve­bjørn som stor­ko­ser seg med barne­bar­net Max.
BARNEBARNET MAX: – Jeg er vel­dig barnslig, så nå har jeg en unn­skyld­ning for å leke og få lov til å se Barne-TV igjen. Jeg els­ker «Sau­en Shawn», sier Ve­bjørn som stor­ko­ser seg med barne­bar­net Max. Foto: Morten Bendiksen/TV 2

Les også: Isak ville kvitte seg med premien fra Farmen, fikk annen premie i stedet

«Norges mest for­hat­te mann»

Ve­bjørn og fa­mi­li­en har opp­levd tøf­fe tak. Da han som sjef­re­dak­tør for Ma­ga­zi­net i ja­nu­ar 2006 tryk­ket fak­si­mi­ler av 12 ka­ri­ka­tur­teg­nin­ger av den is­lams­ke pro­fe­ten Muhammed fra Jyllands-Pos­ten i Dan­mark, mot­tok han fle­re draps­trus­ler.

Det opp­sto en vold­som me­die­storm et­ter am­bas­sa­de­bran­ner, de­mon­stra­sjo­ner og drap i den mus­lims­ke ver­den knyt­tet til pub­li­se­rin­gen av ka­ri­ka­tur­teg­nin­ge­ne.

– Vi tror at det vi opp­lev­de med ka­ri­ka­tur­stri­den i 2006 har ført oss enda næ­re­re som fa­mi­lie. Vi har noen fel­les er­fa­rin­ger der det ble oss mot res­ten av ver­den. Vi fikk lik­som en ver­dens­kri­se midt inn på kjøk­ken­bor­det. De eks­tre­me tin­ge­ne vi gikk gjen­nom kun­ne ha ført oss fra hver­and­re, men i ste­det opp­lev­de vi det mot­sat­te. 16 år se­ne­re har vi det­te fort­satt le­ven­de for oss, for­tel­ler re­dak­tø­ren.

Da det stor­met som ver­st ble Ve­bjørn ble om­talt som «Norges mest for­hat­te mann» og ble umid­del­bart be­skyt­tet av liv­vak­ter. Fa­mi­li­en måt­te for­la­te hu­set på Kjel­ler og flyt­te inn på ho­tell.

– Vi var red­de for at det skul­le skje noe med hver­and­re. Enkelte sa at de skul­le kom­me inn på so­ve­rom­met og ta li­vet av Ve­bjørn. Da var vi red­de for at det skul­le skje noe med ham – og med oss. PST had­de opp­læ­ring med bar­na for å føl­ge med på om noen ville gjø­re oss noe vondt, for­tel­ler Catarina.

<b>DATTEREN DEBORAH:</b> Et­ter drapstruslene som føl­ge av at Ve­bjørn valgte å publise­re faksimi­ler av karikaturtegnin­ge­ne i 2006, måt­te fami­lien leve med sik­ker­hets­oppbud på hemme­lig ad­res­se. – Jeg har nok en type ge­ne­rell angst el­ler frykt for at noe skal skje. Det fun­ge­rer i hverdagen, men det er noe som ennå lig­ger der og som må be­ar­bei­des, sier dat­te­ren De­bo­rah.
DATTEREN DEBORAH: Et­ter drapstruslene som føl­ge av at Ve­bjørn valgte å publise­re faksimi­ler av karikaturtegnin­ge­ne i 2006, måt­te fami­lien leve med sik­ker­hets­oppbud på hemme­lig ad­res­se. – Jeg har nok en type ge­ne­rell angst el­ler frykt for at noe skal skje. Det fun­ge­rer i hverdagen, men det er noe som ennå lig­ger der og som må be­ar­bei­des, sier dat­te­ren De­bo­rah. Foto: Morten Bendiksen/TV 2

Les også: (+) Oppveksten min satte dype spor. Underet skjedde da jeg fikk en ny sjef

Datteren Deborah er fortsatt redd

Dat­te­ren De­bo­rah var bare 13 år da ka­ri­ka­tur­stri­den stor­met som ver­st.

– Det hus­ker jeg kjem­pe­godt. PST og den ene liv­vak­ten til pap­pa ga oss in­for­ma­sjon da vi had­de flyt­tet på ho­tel­let. Vi bar­na fikk en bri­fing om hva vi skul­le gjø­re. Vi skul­le se un­der bi­len, høre et­ter tikkelyder, sjek­ke fot­spor rundt bi­len og post­kas­sa. De sa også at hvis det sto en pak­ke uten­for dø­ren så var det ikke sik­kert at det var en pak­ke, men eks­plo­si­ver, min­nes De­bo­rah.

Ve­bjørn for­tel­ler at han ald­ri var redd, og at det hele gikk ver­st ut over kona og hans tre barn. Av sik­ker­hets­mes­si­ge år­sa­ker måt­te de sel­ge hu­set på Kjel­ler og flyt­tet inn på det som den gan­gen var en hem­me­lig ad­res­se på Jel­øya.

Dat­te­ren De­bo­rah er fort­satt pre­get av trus­sel­bil­det fa­mi­li­en måt­te for­hol­de seg til.

– Jeg går rundt og er redd nes­ten dag­lig, se­nest i går kveld. Jeg trod­de det var van­lig å ikke måt­te bli sett fra ut­si­den av hu­set el­ler å føl­ge med på om noen føl­ger et­ter deg. Det er først de siste åre­ne jeg har skjønt at den­ne fryk­ten kan ha en sam­men­heng med ka­ri­ka­tur­stri­den. Jeg har nok en type ge­ne­rell angst el­ler frykt for at noe skal skje. Det fun­ge­rer i hver­da­gen, men det er noe som lig­ger der og som må be­ar­bei­des, for­tel­ler hun.

Hvor­dan er det for deg å høre det, Ve­bjørn?

– Det er kan­skje det tyng­ste i alt. Man tar en av­gjø­rel­se i den job­ben man har, og så er det de du er mest glad i som blir på­vir­ket av det i lang tid et­ter­på. Det sy­nes jeg er tungt, rett og slett.

<b>VEBJØRN SELBEKK:</b> – For min egen del har jeg ikke vært noe sær­lig pla­get av frykt, men jeg har til­lagt meg noen nye va­ner med å sjek­ke ut sik­ker­he­ten på ste­der jeg opp­hol­der meg, sier Ve­bjørn om å leve med draps­trus­ler ret­tet mot seg.
VEBJØRN SELBEKK: – For min egen del har jeg ikke vært noe sær­lig pla­get av frykt, men jeg har til­lagt meg noen nye va­ner med å sjek­ke ut sik­ker­he­ten på ste­der jeg opp­hol­der meg, sier Ve­bjørn om å leve med draps­trus­ler ret­tet mot seg. Foto: Morten Bendiksen/TV 2

Les også: Dorthe om Farmen: – Jeg kan bli lynforbanna

Gråt over savnet etter Catarina

<b>LYK­KE­LIG GIFT:</b> Ve­bjørn og Catarina var ungdoms­kjærester og giftet seg hjemme i Trøndelag i 1988.
LYK­KE­LIG GIFT: Ve­bjørn og Catarina var ungdoms­kjærester og giftet seg hjemme i Trøndelag i 1988. Foto: Privat

Et­ter å ha blitt for­bun­det med ka­ri­ka­tur­stri­den og som en kris­ten­kon­ser­va­tiv sam­funns­de­bat­tant i en år­rek­ke, sy­nes Ve­bjørn det er godt å ha fått vist nye si­der av seg selv i «Far­men kjen­dis» den­ne vin­te­ren.

– Folk har stort sett fått med seg at jeg sit­ter på ra­dio og TV og krang­ler og la­ger le­ven og spe­tak­kel om svært om­strid­te te­ma­er. Det dri­ver jeg jo på med el­lers, så skul­le jeg gå inn på går­den og sit­te og krang­le der også? Nei, da var det bedre å ha en litt mer til­ba­ke­truk­ken rol­le og prø­ve å vise and­re si­der av meg selv. Det var må­let, og jeg sy­nes at jeg holdt det bra. Jeg holdt meg unna ku-de­bat­ten, var ikke tungt inne i smug­lin­ga el­ler stje­lin­ga og det var hel­ler ikke jeg som helte ut al­ko­ho­len, ler han.

52-år­in­gen fikk også vist sin myke side da fø­lel­se­ne bob­let over mens Heine Totland sang ABBA-klas­si­ke­ren «Our last sum­mer» inne på går­den. Tan­ke­ne fløy rett til kona, og det tå­re­vå­te sav­net ble et vak­kert TV-øye­blikk.

– At han gråt over at han sav­net meg, var søtt. Da ble jeg rørt i hjer­tet, sier Catarina og smi­ler til ek­te­man­nen.

– Det står jeg for, selv om jeg ikke had­de trodd at jeg skul­le gråte på TV. Vi er ung­doms­kjæ­res­ter som fort­satt er kjæ­res­ter i dag. Det er fint. Vi har be­holdt gnis­ten et­ter 33 års ek­te­skap. Man skal være kjæ­res­ter selv om man har vært gift i man­ge år. Det er vik­tig å ha fel­les in­ter­es­ser, og vår er at vi sam­ler på land sam­men. Rett før ned­steng­nin­gen så var vi i land num­mer 100 og 101. Nå gle­der vi oss til å få kjæ­res­te­tid i num­mer 102, smi­ler Ve­bjørn.