Utenriksreporter Øystein Bogen om opplevelsene i Ukraina
Det vondeste var å reise hjem
Da Øystein Bogen reiste hjem fra krigen i Ukraina, følte han at han sviktet ukrainerne, men han innså at det ikke fantes krefter i ham til å ta fatt på en ny uke.
TV 2's utenriksreporter Øystein Bogen (52) møtte milelange køer med titusenvis av mennesker på vei ut av Ukraina – og vekk fra krigen – da han og fotografen Aage Aune kjørte motstrøms inn i krigssonen. I retning bombene, krigsofrene og den gjennomtrengende flyalarmen.
Under krigen i Ukraina har ikke bare tusenvis av sivile mistet livet, men også journalister og fotografer har blitt uskyldige ofre for president Vladimir Putins krig mot nabolandet. Men Øystein brukte ingen tid på å frykte for eget liv.
– I en krigssone som dette, mener jeg det er så utrolig viktig at journalister og fotografer er øyne og ører for verden – at vi formidler det vi ser, både grusomhetene og tragediene. I en sånn situasjon er det litt fjernt for meg å bekymre meg for meg selv, forteller han åpenhjertig til Her og Nå.
Jobbet tre uker i Ukraina
Vi snakker med Øystein dagen etter at han kom hjem fra Ukraina. I nesten tre uker har han jobbet atten timer i døgnet. Det har vært intenst og slitsomt, men til tross for dette ønsket han ikke å reise hjem.
– Vi ville egentlig ikke hjem, men det var rett og slett slutt på kreftene. I slike kriser klarer man ikke å stå løpet ut alene. Det blir så intenst, det blir så lenge. Dette visste jeg, men denne gangen var det ekstra sårt å dra fordi jeg følte at jeg sviktet ukrainerne, forteller Øystein og tar en pause, før han presiserer:
– Det å innse at jeg faktisk ikke hadde krefter til å ta fatt på en ny uke eller en ny måned med det her, var det aller vondeste, det fæleste for meg.
«Men absurditeten i et eventuelt russisk angrep på Ukraina syntes så overveldende at jeg helt til morgenen 24. februar mente sjansen var liten for at det ville skje. Putin var for smart til å starte en kamp det ikke var sikkert at han ville vinne», skrev Øystein i sin krigsdagsbok da det var offisielt at den russiske presidenten hadde beordret invasjonen av Ukraina. Øysteins krigsdagsbok delte han på Facebook.
TV 2-reporteren har fulgt Vladimir Putin siden 2000, han har også skrevet to bøker om ham.
Les også: Vladimir Putin sin superhacker: Den ondskapsfulle klovnen
Mener Norge har vært naive
Selv om han ikke trodde Putin ville ta steget og gå til angrep på Ukraina, har han i mange år formidlet om den gradvise tilstrammingen i det russiske samfunnet.
– Menneskerettigheter og pressefrihet som avlyses, personlige friheter som forsvinner. Dette er et brutalt regime som gradvis har åpenbart sitt sanne ansikt, som jeg føler jeg har sett en flik av i mange år, sier Øystein.
– Har vi i Norge vært naive?
– Ja, det vil jeg nok si uten altfor mye betenkning. Men det har de fleste andre land i Europa også vært.
I tragediene som utspant seg foran reporterens øyne, lot han seg imponere over hvordan det Ukrainske folket håndterte deres nye virkelighet.
– Det som har gjort mest inntrykk på meg, er at folket i Ukraina står så utrolig samlet. Alle stiller opp og drar sammen, de er hundre prosent solidariske overfor hverandre. Når det er krig er det vanlig med en del plyndring, her har det ikke vært antydning til noe sånt, forteller Øystein.
Les også: Spionflyene som overvåker Ukraina-invasjonen
Levde et moderne, vanlig liv
Menneskene i Ukraina levde helt vanlige, moderne liv. Sammenlignbart med slik vi lever her i Norge. I et moderne land er det kanskje vanskelig å tenke tanken at dette kan skje.
– Jeg tror de føler det samme som vi ville gjort dersom det plutselig ble krig her, mener Øystein.
Han så krigens ofre på nært hold – 28 år gamle Vasyl som ofret livet sitt for å forsvare fedrelandet. Vasyl ble landsbyen Dulibys første falne.
– Tårene satt løst hos hele teamet da vi overvar Vasyl bli båret til sitt siste hvilested. Spesielt rørende var den spontane reaksjonen fra alle nabobyene. Mennesker kom ut i gatene, satte seg på kne i veikanten med bøyd hode for å ære denne unge mannen som hadde dødd. Det var veldig sterkt, forteller Øystein.
Vel hjemme på norsk jord er følelsene mildt sagt blandet for den erfarne journalisten.
– Da jeg kom hjem, kjente jeg på sorg og skam, men også en lettelse. Når du er i en krigssone, er du på tå hev hele tiden. Du lytter etter ting, du må planlegge alt nøye, også om du skal ut å kjøpe mat.
– Det krever mye av deg. Det er en lettelse å ikke gå rundt i nød og tragedie, det gjør deg sliten. Spesielt når du ikke kan gjøre noe med det, forteller Øystein.
Les også: (+) Tyskernes siste udåd på norsk jord var brutal og grufull: «Dem e' dau alle!»
USA-korrespondent for TV 2
Livet er fullt av kontraster – midt i all elendigheten skal journalisten starte i det han beskriver som drømmejobben. Øystein tar nemlig over som USA-korrespondent for TV 2, etter Fredrik Græsvik. Da krigen startet den 24. februar, sto korrespondenten klar til å reise til Washington D.C., i stedet kledde han på seg skuddsikker vest og reiste til Ukraina. Vel hjemme på norsk jord har han ikke mange dager før han setter seg på flyet til Washington D.C. og sin nye hverdag i USA.
– Det er en forbasket timing hele greia. Egentlig føler jeg at min post burde vært i Ukraina, men samtidig har det alltid vært en drøm å få jobbe fra USA på denne måten. Jeg bestemte meg derfor for å følge drømmen denne gangen. Det føles litt skamfullt, men jeg kjente at det var nå eller aldri.
– Skal du tilbake til Ukraina?
– Man blir aldri ferdig Øst-Europa, så tilbake skal jeg helt sikkert.
