Tore Strømøy
– Jeg var på nippet til å få platekontrakt
Tore Strømøy er premiereklar med dokumentarserien Gåten Agnes. Selv fikk han nesten platekontrakt før han ble hele Norges Tore på Sporet.
– Har vi alltid stemplet folk som ikke er helt som oss andre?
Tore Strømøy stiller seg selv dette spørsmålet. Vi sitter rundt et bort på ærverdige Britannia Hotel i Trondheim.
– Da jeg gikk på ungdomsskolen, gjorde kompisene mine og jeg narr av en slik kar. Han tok imot billettene på kinoen. Vi syntes han var en raring, og vi kom med noen sleivete kommentarer.
– «Hva er det dere holder på med, gutta?», refset en lærer som tok oss i synden. Jeg hadde samvittighet nok til at refsen nådde inn. Det ble en viktig lærdom.
Tore mener flere burde gjøre som denne læreren og irettesette dem som erter andre.
– Ikke gi ungene lov til å tro at de kan ha det moro på andres bekostning, og forklar dem hvorfor det er en uting, sier Tore.
– La oss vise hverandre respekt. Noe Agnes Waade fra Leksvik dessverre ikke opplevde.
Dramatisk historie om Agnes Waade
Strømøy viser til sin nye dokumentarserie på NRK, Gåten Agnes. I den er han på sporet av en gammel Fosen-tragedie.
– Agnes ble stemplet som «åndssvak». Hun fikk aldri gå på skolen. Først som voksen viste undersøkelser at det eneste som feilet henne, var at hun var sterkt tunghørt. Hun kunne ikke prate – og ingen pratet hennes sak.
VG gjorde historien landskjent i 1982. De fortalte at den da 55 år gamle kvinnen de siste tre årene stadig hadde rømt hjemmefra og tilbrakt måneder i skogen.
«Kanskje jeg kan hjelpe henne?» tenkte Tore. Han var nysgjerrig på hvorfor hun rømte.
– Jeg begynte på en dokumentar om henne. Dessverre kom jeg ikke raskt nok på banen til å få møtt Agnes.
I 1991 ble hun nemlig funnet død, ikke langt fra Leksvik sentrum. Da hadde Agnes Waade vært savnet i nesten ett år. Hun ble 65 år.
Les også: Hadde ikke Øystein «Pølsa» Pettersen kommet til sykehuset i tide, ville han trolig ikke overlevd
Handler om respekt
Takket være Tore blir ikke dette siste kapitel i historien om den misforståtte kvinnen.
– Jeg startet på nytt med å søke etter svar på hva som egentlig skjedde med henne. I dokumentarserien på NRK får seerne følge meg enda tettere enn vanlig når jeg er «på sporet».
Strømøy sier det har vært en interessant, men også en svært krevende oppgave.
– I et større perspektiv handler det om hvordan folk med en funksjonsnedsettelse blir møtt i samfunnet. Dessverre er ikke fordommenes tid forbi.
– Jeg tror serien belyser et viktig tema, noe jeg tror Agnes ville ha satt pris på. Mitt mål har vært å få svar på: «Hvordan kunne uretten som ble begått mot Agnes Waade skje?»
Tyholt-journalisten vil ikke røpe hvilke svar han fant. Han vet å holde på spenningen.
– Du får følge med på NRK TV, svarer han hemmelighetsfullt.
Platekontrakt-drømmen
Den populære programlederen fylte nylig fylt 62.
– Jeg har ingenting å klage over. Helsen er god, mine tre døtre har det bra og hjemme i rekkehuset venter kjæresten på meg.
«Lykketrollet» kaller han henne, Linn Nyborg fra Kongsvinger.
– Det eneste som plager meg med alderen, er at «to-do-listen» er langt lenger enn de årene jeg i beste fall har igjen. Vel, vel, det er også noe fint ved å ha drømmer, selv om de ikke nødvendigvis blir realisert, trøster han seg med å si.
Hva som står skrevet på listen, vil han ikke ut med.
– Nja, tja, skal jeg si det, da? sier han nølende med glimt i øynet. Tore liker å erte litt.
– Det hadde vært artig å lage musikk, en plate. Jeg hadde en gang en drøm om å bli musiker.
På 1970-tallet var han en del av bandet Mosquitos.
– Vi spilte kjente coverlåter fra denne tida og tidligere, av artister som Eagles, Paul Simon, The Beatles, Pink Floyd, Santana og Bob Dylan. Det var moro å spille på offentlige fester.
Han hadde store ambisjoner og sendte inn bidrag til Melodi Grand Prix.
– Jeg var på nippet til å få en platekontrakt. «Vi vil vite mer om deg», sa plateselskapet CBS. Jeg pleier å si «jeg sendte inn et bilde og hørte ikke mer fra dem». Det er ikke hele sannheten.
The Kids kom på banen og selskapet signerte dem i stedet.
– Jeg datt på en måte ut og fulgte det ikke opp videre.
Senere fant han ut at de andre i bandet øvde i skjul, uten ham.
– Det var tungt. Visst nok tok jeg for mye plass …
Hjemme henter han gjerne frem gitaren og spiller på gamle strenger.
Les også: (+) Inger la tre mulige navn i en bankboks, men Klaus Hagerup fikk aldri vite hvem som var hans biologiske far
norgesmesterskap i kappgang, og har en rekke sølv- og bronsemedaljer. Ett av hans mål var å delta i OL i Moskva i 1980, men det ble boikottet av Norge. Foto: Privat
Tore på sporet
«Nå en dør lukkes, åpner det seg en ny», heter det seg, og slik ble det også for Tore.
Moren min pleide å si: «Bruk vettet den som har det». Jeg hadde en idé om et TV-program, gjorde noen videoopptak og tok dem optimistisk med til NRK TV på Marienlyst.
Han hadde ingen avtale, men satt i kantinen til underholdningssjef Tordis Aavatsmark dukket opp.
– Jeg var jo sikker på at det var liv laga.
Noen uker senere ringte underholdningssjefen og sa: «Dette vil jeg ha mer av».
Slik startet hans egne programkonsepter, som Tett på, Go’fot på låven, Ja, vi elsker, Noen bedre og ikke minst, Tore på sporet. Han kan skilte med rundt 100 programmer med gjennomsnittlige seertall på over millionen. Fire ganger er han kåret til «Årets TV-navn».
– Jeg husker hvor overrasket jeg ble av de første TV-anmeldelsene. Fokuset var i langt større grad enn forventet rettet mot meg som programleder. Det føltes nesten litt feil, som å være på en restaurant og skryte av kelnerne og ikke av maten.
Det ble sagt at han var en ny Erik Bye.
– Det var en ære å høre, sier Tore.
Les også: Jørn Hoel: – Jeg måtte stoppe opp midt i låtene for å puste
Stoppes stadig på gata
Bosatt i Trondheim har han for lengst blitt en av byens helter. Folk flest vet at den tidligere musikeren og norgesmesteren i kappgang har et stort hjerte for andre.
Derfor kommer de gjerne bort til ham for å slå av en prat. Selv når han vet at parkometeret har gått ut og det trolig venter en bot, møter han dem med et smil.
– Tusen hjertelig takk for alt du har gitt meg med dine programmer, sier en svensk-norsk gjest på hotellet.
Tre damer på nabobordet røper at han også er deres favoritt.
– La oss ta et bilde, foreslår Tore muntert og samler dem rundt seg.
– Selvsagt følger vi med på alt med deg på TV, roser de den joviale karen, som mer enn gjerne slår av en prat. Fra venstre: Kristin Nilsen, Anne Rønning og Liv Strøm. Foto: Cathrine Dillner Hagen
Det er ingen tvil om at frøyværingen er glad i folk.
– Aller helst skulle jeg ha «reddet hele verden», men jeg har skjønt at det ikke er mulig, ler han.
Den mellomste gutten i brødreflokken gir foreldrene æren for at han ble en snill gutt.
– Mor og far var nesten for snille, roser han dem.
– Far var en «blåsar», det vil si rask og artig i kommentaren. Jeg skjønner at vår vakre mor var svak for ham. Det var aldri noen tvil om at de to hadde varme følelser for hverandre.
Prøvde seg i fiskeindustrien
Foreldrene arbeidet i fiskeindustrien på Frøya. Noe også Tore ga et forsøk i sine yngre dager.
– Jeg fant fort ut at det ikke var noe for meg og begynte å skrive i lokale aviser ved siden av.
Deretter var det ingen tvil, han var ment å være journalist.
Barndomsøya Frøya, vest for innløpet til Trondheimsfjorden, er en viktig del av Tore Strømøy. Han har også et hus på Frøya.
– Jeg er veldig stolt av hjemplassen min og reiser dit så ofte det lar seg gjøre. Vi bor på Frøya hele sommeren, «Lykketrollet» og jeg. Jeg er heldig som har en kjæreste som også er blitt glad i den ville og vakre øya i havgapet.
