Tom Strømnæss fra Åndenes makt
– I dag vet jeg at det er «noe» der ute
Tom Strømnæss startet som skeptisk og endte som overbevist. Han er ikke lenger i tvil om at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi ser.
Hamar-gutten Tom Strømnæss (66) var lenge ganske likegyldig til det såkalte overnaturlige.
Han dro, som mange andre, litt på smilebåndet når han leste om folk som påsto at de så alt fra spøkelser til nisser.
Etter 16 år som programleder for TVNorges populære Åndenes makt, er han sånn sett ikke lenger den samme.
– Når du står og ser at et leketog plutselig starter å kjøre av seg selv, samtidig som ei lysekrone i taket begynner å svaie – med flere vitner til stede, begynner man jo å lure, som han sier.
Eller når en boks med 100 gafler på Stortorgets Gjestgiveri i Oslo, hvor det fremdeles sies å spøke, plutselig kommer fykende ut fra hyllen den står på og krasjer rett ved hælene hans. Og dette er bare en liten forsmak.
– I dag vet jeg at det er «noe» der ute, hevder Tom, bestemt i tonen.
Han har for lengst droppet det nølende svaret – at han «tror».
– Det er ikke mine egne opplevelser som har overbevist meg. Men alle de gode observasjonene fra de som har medvirket i programmet. Jeg har møtt så mange folk som har fortalt om sine erfaringer med uforklarlige hendelser, at det ikke er noen tvil. Det er deres opplevelser og bevitnelser som er loddene på vektskåla som heller i retning av at dette er reelt. Slike hendelser er en del av vår virkelighet.
Gjennom årene med Åndenes makt har det blitt samlet data på et område hvor det for øvrig er sparsommelig med forskning.
Les også: Vil du ha besøk av klarsynte Lilli Bendriss?
Hodepine
Selv om Tom er en nøktern kar, fikk han i starten av programmet en ny bekymring. Ville «åndene» følge ham hjem etter arbeidstid?
– Den uroen kom av en hendelse i København, som ble opprinnelsen til det danske Åndenes makt. Michael, en redigerer som jobbet i TV2 Danmark, betrodde sin kamerat og kollega, TV-produsenten Thomas, at det skjedde rare ting hjemme i leiligheten hans.
Thomas foreslo å invitere en klarsynt og filme seansen.
– Mediumet Frank Munkø ble med til leiligheten og kom raskt på sporet av det han mente var ånden etter en for lengst avdød, alkoholisert og akterutseilt sjømann.
«Si meg, er du glad i rødvin?» spurte den klarsynte, og Michael måtte innrømme at det fort kunne bli noen glass, men at han aldri ble full. «Det er fordi ånden drikker det meste», svarte Munkø, «Og nå har han blitt med deg hjem.»
Munkø forklarte at det handlet om en «klebeånd» og foreslo å drive den ut. Han satte seg ned med Michael og holdt han i hendene. Etter noen minutter ble håndflatene glovarme, og plutselig knuste den tykke glassplaten på stuebordet. Ånden forsvant med et brak.
– Slikt blir det god TV av, humrer Tom.
Sammen med programdirektør i TVNorge, Eivind Landsverk, ble han oppmerksom på den danske varianten av programmet under TV-festivalen i Cannes i 2001.
– Vi spurte oss selv om det ville fungere med et slikt program i Norge. Vi lurte på om folk ville våge å stå frem med sine «spøkelseshistorier». Det viste seg å bli mer enn nok å velge mellom.
Selv etter at programmet ble tatt av luften i fjor, og erstattet med Spøkelsesjegerne, hender det ofte at folk stopper Tom på gaten. De vil dele sine opplevelser og syns det er vanskelig å bli tatt på alvor når de snakker med venner eller kollegaer om sånt.
– Noen håper jeg kan «se» hva som foregår, men jeg er jo ikke klarsynt. Inspirert av de klarsynte har jeg riktig nok prøvd å skjerpe min sjette sans noen ganger, men jeg har absolutt ingen slike evner. Det eneste som skjedde med meg på «hjemsøkte» steder, var at jeg – og resten av crewet – ofte fikk hodepine.
Klarsynt eller ei, Tom fikk i hvert fall ingen ubudne gjester med hjem til kona på Nesodden.
– En klarsynt ga meg et par tips om hvordan jeg kunne beskytte meg, røper han.
Når vi spør hvordan han beskytter seg, ler den han godt.
– Nå kommer du til å himle med øynene, sier han.
Han skulle enten visualisere en blå pyramide som han trakk over kroppen, eller han skulle forestille seg at blodet som strømmet gjennom ham, var av gull.
– Ja, det høres ko-ko ut, men vet du hva? Jeg tok ingen sjanser.
Les også: – Mamma klarte ikke å ta vare på meg, sier Olaug og pauser en stund før hun legger til: – Overhodet
Mystisk i Ålen
Åndenes makt var en favoritt blant TVNorges seere. Med sin behagelige stemme loste Tom oss trygt gjennom mange grøss. Nå har vi ham for oss selv på Grand Hotel – uten avbrytelser fra åndeverden – og blir servert dusinvis av hans selvopplevde «spøkelseshistorier».
– Den saken som kanskje har gjort størst inntrykk på meg, var fra en bensinstasjon i Ålen i Trøndelag. Hendelsene var nemlig så godt dokumenterte og analyserte. Fra den ene dagen til den andre startet en serie på et hundretalls uforklarlige fenomen som fikk store konsekvenser både for drift og trivsel. Pumper ble stengt, ansatte gruet seg for å være på jobb. Strømbrudd, sikringer som stadig gikk,
datamaskiner som ble demontert, og varer som ble flyttet rundt omkring i lokalet eller dandert i sirlige mønstre.
Plutselig sto 45 brusflasker i en snorrett linje på gulvet i et kjølerom som det var innsyn til.
– Oppå flaskene lå baguetter hentet fra en eske langt unna og balanserte hårfint. Bensinstasjonen hadde bevegelsesstyrt videoovervåkning, men hendelsene ble aldri festet på tape. Derimot ga opptakene alltid de ansatte alibi. Det var aldri en levende sjel i nærheten da fenomenene inntraff. Det kan virke som om hendelsene skjedde som i et filmklipp. Brått skjedde en endring. Det var ingen prosess i forkant, sier Tom.
Det endelige svaret fra deres klarsynte ble at den avdøde eieren av stasjonen var imot at den gamle driftsmodellen skule legges om. Fra det øyeblikket den klarsynte sendte ånden over til «den andre siden» opphørte fenomenene.
Uforklarlig
Hva ville du ha tenkt om du hadde opplevd hendelser som dette:
– Vi besøkte en dame som hadde mistet broren sin. Han hadde hatt noen klær hengende hos henne. Etter en tid pakket hun klærne hans ut av skapet og kjørte dem to–tre kilometer til en UFF-container. Da hun dagen etter åpnet skapet, var klærne hans tilbake på plass.
Under en TV-innspilling på Eidsvoll holdt Tom en fjernstyrt lekebil uten batteri i hånden. Fjernkontrollen hadde heller ikke batteri.
– Likevel spant bakhjulene på bilen som et uvær, forteller han.
– Det var ingen tvil om at bilen hadde energi, men hvor fikk den energien fra? Kan svaret finnes et sted i fysikken? Det må jo kraft til for at ting skal flytte på seg.
Strømleverandøren tok en full befaring av huset og kunne ikke finne noe galt.
Hånlatter
Naturlig nok har programmet som Tom har ledet, også blitt møtt med skepsis.
– Til å begynne med satt gjerne hånlatteren løsere enn applausen, og det hadde jeg full forståelse for, sier han.
– Da jeg tok jobben i 2005, var jeg jo selv full av skepsis. Venner av meg spurte overrasket hva i all verden det var jeg holdt på med. Programmet var «kjerringa mot strømmen» hele veien, men jeg tror det bidro til at flere enn meg ble nysgjerrige.
Han forsikrer at alt som skjedde foran kamera var ekte.
– Vi hverken trakk fra eller la til. Det eneste vi gjorde var å legge på musikk.
For ham ble det raskt ingen tvil om at fenomenene de tok for seg i TV-serien, var ekte.
– Jeg har med egne øyne sett at det er noe mer der ute, noe vi ikke kan forklare. Så ja, jeg tror det fins spøkelser, selv om jeg prøver å unngå å bruke selve ordet.
Av de klarsynte har han blitt fortalt at spøkelser, gjenferd eller ånder er døde personer som ikke har forstått at de er døde. De er i en slags limbotilstand, der sjelen ikke har gått over til det de kaller «den andre siden» etter at døden har inntruffet, men at den har sin eksistens i et salgs mellomværende.
– En gang skulle en ånd ha hatt tilhold i en krok på et kjøkken i rundt 100 år. Jeg synts det høres litt kjedelig ut, og synts det var litt rart at den ikke benyttet anledningen til å farte litt mer rundt, sier han litt skøyeraktig.
Les også (+): Sønnen min har fem barn med fem kvinner. Han vet ikke hva jeg har gjort med arven hans
Lilli Bendriss
– Åndenes makt har betydd veldig mye for meg, sier Lilli Bendriss, som var klarsynt i programmet og nå er aktuell i Spøkelsesjegerne på TVNorge.
– Det viktige for meg var å få tilbakemeldinger på det jeg så, hørte og sanset, at det ble verifisert. Hendelser som ingen kjente til, hverken TV-folkene eller de som bodde på stedet. Den eneste jeg kunne ha plukket det opp fra, var da den avdøde. Det gjorde meg tryggere på meg selv og tryggere på min tro på at livet fortsetter etter døden.
Lilli mener at å være er klarsynt er forskjellig fra person til person.
– Flere av mine kolleger klarer ikke helt å stenge av og tar inn ting fra mennesker rundt seg. Jeg er totalt stengt inntil jeg er på oppdrag. Det er som en av-og-på-knapp i meg som gjør livet mye enklere. Jeg ser på min evne som et verktøy til å hjelpe andre til en større forståelse av seg selv og livet sitt. Sånn sett synes jeg det er en gave å være klarsynt, sier hun.
Les også: Sofa-parets boligmareritt: – Det har vært et sant helvete
Hva venter oss?
Tom tror det er noe universelt ved at vi lurer på hva som skjer når vi dør.
– Jeg har vært heldig og har hatt et veldig godt liv, og jeg liker tanken på at lyset ikke skal slukne for alltid.
Den nokså nybakte pensjonisten møtte sin jevngamle kone, Bente, som 22-åring på Ringsaker folkehøyskole.
– Det ble kjærlighet ved første blikk og senere en datter, Line, som i dag er 43 år.
I dag er ekteparet stolte besteforeldre til tre barnebarn på 8, 13 og 14 år.
– Vi har bena godt plantet på jorda. Etter mine mange år som programleder for Åndenes makt, har vi nok blitt enda mer nysgjerrige på hva som venter oss mennesker etterpå. Men kanskje er det slik at det ikke finnes svar på absolutt alt? spør Tom seg selv like mye som oss.
– Selv om jeg liker mye bedre å vite, enn å tro, legger Tom Strømnæss til med glimt i øyet.
