Anders Hatlo rundet 75 ÅR

«Til salgs»-skiltet hang på familiehytta da Anders Hatlo og kona tok et drastisk valg. De solgte i stedet huset

Skue­spil­le­ren elsker fort­satt å stå på scenen, men 75-års­jubi­lan­ten Anders Hatlo gleder seg over å ha fått mer tid med kona May-Lis og resten av fami­lien på sitt idylliske ferie­pa­ra­dis i Larvik. Les intervjuet.

<b>ANDERS OG MAY-LIS:</b> Anders og May-Lis feirer med kake, jord­bær og noe godt i glas­set på sitt ferie­pa­ra­dis på Lamøya ved Viks­fjor­den i Larvik.
ANDERS OG MAY-LIS: Anders og May-Lis feirer med kake, jord­bær og noe godt i glas­set på sitt ferie­pa­ra­dis på Lamøya ved Viks­fjor­den i Larvik. Foto: Svein Brimi
Publisert

Sol­skin­net glit­rer i blått hav mellom holmer og skjær i den idyl­liske Viks­fjor­den i Larvik. På veran­daen til sin lekre, grå­malte hytte på Lamøya sitter skue­spil­ler Anders Hatlo og betrak­ter utsik­ten han aldri kan få nok av.

– Det er like fint å se ut over Viks­fjor­den nå som da jeg var 10-åring, sier Anders, mens kona May-Lis Hatlo (75) kommer bærende ut med et fat fullt av som­mer­lige fris­tel­ser.

– Dette er min barn­doms dal. Det var her jeg sprang rundt som liten, her er røt­tene mine. Det er minner over­alt, hvor enn jeg snur meg. Å være her gir meg ro og fred i sjelen, sier han og smiler så bredt at det karak­te­ris­tiske mel­lom­rom­met mellom for­ten­nene kommer til syne.

<b>ANDERS HATLO:</b> Mellom to pilet­rær i hagen kan Anders ligge i hen­ge­køya og slappe av. Selv om han fyller 75 er han fort­satt i jobb som skue­spil­ler, og på hytta lader han opp.
ANDERS HATLO: Mellom to pilet­rær i hagen kan Anders ligge i hen­ge­køya og slappe av. Selv om han fyller 75 er han fort­satt i jobb som skue­spil­ler, og på hytta lader han opp. Foto: Svein Brimi

Sommerhus i Larvik

Født: 17. august 1947

Alder: 75 år

Yrke: Skuespiller

Kjent fra: Helmer & Sigurdson og som Harald Hildring i Hotel Cæcar

Barn: Hege, Christian og Einar Hatlo

Ektefelle: May-Lis Hatlo

Se mer

Den store tomta – med egen strand­­linje og stor hage – har vært i fami­li­ens eie siden like etter andre ver­dens­krig. For­eld­rene hadde hytte litt lenger bort på tomta, men da den brant på 50-tallet ble den erstat­tet av den nåvæ­rende hytta i 1963, dog adskil­lig mindre da enn slik den er nå.

Etter å ha delt ferie­pa­ra­di­set med sine brødre i mange år, ble det for noen år siden bestemt at hytta skulle legges ut på mar­ke­det. Men Anders og May-Lis var ikke klare for å gi slipp, og i 2008 kjøpte de i stedet ut brødrene.

<b>SOM­MER­PA­RA­DIS:</b> Når May-Lis tar sitt dag­lige mor­gen­bad, har hun ikke lang vei. Hytta ligger per­fekt til, med stor hage og egen strand­linje.
SOM­MER­PA­RA­DIS: Når May-Lis tar sitt dag­lige mor­gen­bad, har hun ikke lang vei. Hytta ligger per­fekt til, med stor hage og egen strand­linje. Foto: Svein Brimi

– «Til salgs»-skil­tet sto på veggen her, og da måtte vi brå­be­stemme oss for om vi ville kjøpe hytta eller la dette stedet gå ut av fami­lien. «Vi selger huset vårt på Nesøya», sa vi – og så kjøpte vi dette. Nå har vi to boen­he­ter i Larvik, men ingen i Oslo der jeg har jobbet helt frem til nå, sier han.

Ekte­pa­ret Hatlo har pusset opp og bygget på hytta og de omkring­lig­gende annek­sene. Nederst i hagen finner man «det greske hjør­net» der Anders har snek­ret og malt et blått bord, slik man gjerne finner i Hellas. Men høyt over det hele vaier det norske flag­get i som­mer­bri­sen – til ære for hyt­te­ei­e­rens eget jubi­leum den 17. august.

<b>PRE­MI­ERE­KLAR:</b> Dagen etter sin 75-årsdag har Anders pre­miere på «Neste kamp» på Våler­enga. Her er han som sin 109-årige rol­le­ka­rak­ter som han skal spille mellom 18. og 25. august.
PRE­MI­ERE­KLAR: Dagen etter sin 75-årsdag har Anders pre­miere på «Neste kamp» på Våler­enga. Her er han som sin 109-årige rol­le­ka­rak­ter som han skal spille mellom 18. og 25. august. Foto: Privat

– Det er veldig rart å bli 75 år. Det å bli 70 var også veldig rart. Det høres bare helt mer­ke­lig ut at jeg skal være i den alde­ren. Kli­sjeen er jo at: «Inni er jeg helt lik», men det er altså sånn det er. Jeg merker ingen­ting til alde­ren. Jeg tror det er veldig sunt for hjer­nen at jeg har drevet med pug­ging av tekst gjen­nom hele livet. Jeg kan kjenne litt på red­se­len for å glemme, men hittil har det gått bra, sier han.

Livet på hytta er ikke bare ferie. Den kom­mende jubi­lan­ten finner frem et manus og setter seg for å lese replik­kene – høyt og med stor inn­le­velse.

Tea­ter­styk­ket han pugger til heter «Neste kamp» og spil­les i «Østkantspelet» på Våler­enga mellom 18. og 25. august. Gene­ral­prø­ven faller dermed på skue­spil­le­rens 75-årsdag.

– Å til­bringe burs­da­gen på scenen er helt sånn som det skal være. Det blir veldig mor­somt. Jeg spil­ler en 109-årig øst­kant­mann. For en stund siden sa jeg til Toralv Maurstad (95) at: «Nå begyn­ner seg­men­tet ditt å skrumpe inn, for nå skal jeg spille en over 100». Han syntes at det var greit, for så vidt, sier han og ler godt.

Les også: Skuespiller Mari Maurstads tre profilerte sønner: Alle har satset på kreative yrker

<b>TORALV MAURSTAD:</b> Anders gra­tu­le­res av sin gode venn Toralv Maurstad etter å ha vunnet kritiker­pri­sen for sin rolle i «Caba­ret» i 2001.
TORALV MAURSTAD: Anders gra­tu­le­res av sin gode venn Toralv Maurstad etter å ha vunnet kritiker­pri­sen for sin rolle i «Caba­ret» i 2001. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB

Pendler til Oslo

Etter at Anders og May-Lis flyt­tet fra Oslo, har det blitt lengre rei­se­vei til teater­job­bene i hoved­sta­den. Men 75-års­jubi­lan­ten er glad for at han nå bor nærme sine brødre i Larvik – byen der alt star­tet.

– Jeg hadde en fan­tas­tisk barn­­dom og opp­vekst her i Larvik. Jeg har en bror som er to år yngre enn meg, og så var det to sto­re­­brødre. I barn­dom­men fikk de eldste lov til å bade først i bade­ka­ret. Det var svært og med en rusten, gammel varmt­vanns­be­re­der som bare hadde 10 cen­ti­me­ter med vann. Innen vi to yngste fikk lov til å bade, så var det jo blitt kaldt – og skit­tent. Men jeg over­levde det også. Vi var aldri sultne, og vi frøs aldri, smiler han.

<b>MYE BESØK:</b> – Vi deler opp besøkene av barna og barne­barna her på hytta, for vi er 14 totalt – og det blir mange på en gang. Vi har seks bar­ne­barn, og alle vil jo være her, smiler ekteparet Hatlo. 
MYE BESØK: – Vi deler opp besøkene av barna og barne­barna her på hytta, for vi er 14 totalt – og det blir mange på en gang. Vi har seks bar­ne­barn, og alle vil jo være her, smiler ekteparet Hatlo.  Foto: Svein Brimi

For­eld­rene var sivil­in­gen­iør Einar og kje­mi­ke­ren Martha, som etter hvert ble hjem­me­væ­rende. Hatlo-fami­lien besto for det meste av aka­de­mi­kere og rea­lis­ter, og det lå over­ho­det ikke i kor­tene at nest yngste sønn skulle velge skue­spil­ler­yr­ket. Like­vel viste Anders tid­lige tegn til at han ikke hadde noe imot å bli sett og hørt.

– Jeg husker at den gamle lære­ren på fol­ke­høy­sko­len, som var født i 1885, sa: «Anders svarer alltid først, men Anders svarer ikke alltid riktig». Jeg var impul­siv, rakk opp hånden og sa: «Ja, det vet jeg!». Det er nok også type­be­stemt, mener han.

Elev på Oslo Nye Teater

I ung­doms­å­rene drev Anders med ski­hop­ping, sei­ling og tur­ning, men da han på gym­na­set ble intro­du­sert for sko­le­tea­ter var det bare én vei å gå. På andre forsøk kom han inn på Tea­ter­høg­sko­len og videre som elev på Oslo Nye Teater.

– Der møtte jeg hele eliten. Det var stor­he­ter som Leif Juster, Wenche Foss, Arve Opsahl, Toralv Maurstad, Aud Schønemann, Rolf Just Nilsen og Willy Hoel. Jeg spilte i et stykke som het «Plaza suite», der Leif Juster var med i tredje­akt.

– Han kom alltid før styk­ket begynte og sa: «Anders, nå må du forte deg å bli ferdig. Du har røde kuler i dag». Så spilte vi kina­sjakk i et helt år – seks dager i uka. Sånn var det. Det var veldig moro. Men det er klart jeg hadde stor respekt. Du satte deg ikke ned før even­tu­elt Leif Juster satte seg ned på en prøve, altså.

Les også: (+) Når kan jeg ta barnet mitt med på teater?

<b>KONA MAY-LIS:</b> Mens Anders sitter på verandaen og pugger manus disker May-Lis opp med sommerlige fris­tel­ser.
KONA MAY-LIS: Mens Anders sitter på verandaen og pugger manus disker May-Lis opp med sommerlige fris­tel­ser. Foto: Svein Brimi
<b>GRESK I NORGE:</b> Ekte­pa­ret skåler i «Det greske hjør­net» i hagen. Bordet ble i sin tid snek­ret av faren til Anders, og i nyere tid har skue­spil­le­ren lagt på ny og blå­malt bord­plate – slik man ofte ser i Hellas. 
GRESK I NORGE: Ekte­pa­ret skåler i «Det greske hjør­net» i hagen. Bordet ble i sin tid snek­ret av faren til Anders, og i nyere tid har skue­spil­le­ren lagt på ny og blå­malt bord­plate – slik man ofte ser i Hellas.  Foto: Svein Brimi

«Helmer & Sig­urd­son»

Det store gjen­nom­brud­det kom i 1975 med NRKs «Helmer & Sig­urd­son», Norges første kri­mi­nal­se­rie som gjorde stor suk­sess frem til 1981. På det meste så tre mil­li­o­ner nord­menn på de popu­lære etter­fors­kerne, og Anders ble super­stjerne over natta.

– Jeg hadde noen onkler og tanter i San­de­fjord, der faren min kom fra. De sa: «Det er ikke mulig å gå på gata i San­de­fjord med deg, for alle skal snakke med deg». Sånn var det nok. «Helmer & Sig­urd­son» ble en helt even­tyr­lig suk­sess.

En måke kommer fly­vende over som­mer­pa­ra­di­set på Lamøya og setter til å skrike. Om du lurer så har Anders spilt måke også – ved navn «Svimse» i Disneys «Den lille hav­fruen».

Han har dubbet flere fugler opp gjen­nom årene, gjort stor suk­sess på teat­ret i fore­stil­lin­ger som «Myrna Vep» og «Caba­ret», spilt i både «Olsen­ban­den» og «Olsen­ban­den Jr.», ledet game­sho­wet «Lingo» på TVNorge og er stem­men i «Fire­stjer­ners middag» på samme kanal.

– At jeg har fått lov til å jobbe med så mange vari­erte opp­ga­ver, har vært det store for meg – særlig på teat­ret. Det mor­som­ste er møtet med pub­li­kum, mener han.

<b>STOR SKUE­SPIL­LER:</b> Anders har mange og vari­erte opp­ga­ver i sitt yrkes­liv, men det er på tea­ter­sce­nen skue­spil­le­ren trives aller best. – Jeg liker møtet med pub­li­kum, sier han. Her sammen med Ellen Horn og Hilde Lyrån i musi­ka­len «Flashdance».
STOR SKUE­SPIL­LER: Anders har mange og vari­erte opp­ga­ver i sitt yrkes­liv, men det er på tea­ter­sce­nen skue­spil­le­ren trives aller best. – Jeg liker møtet med pub­li­kum, sier han. Her sammen med Ellen Horn og Hilde Lyrån i musi­ka­len «Flashdance». Foto: Svein Brimi

Les også: Kirsti Sparboe flyttet hjem til Norge etter 17 år: – Jeg har måttet lære meg å leve alene

Kona May-Lis og barna

I peri­oder har han jobbet med syv fore­stil­lin­ger på en gang, og har blitt fløyet i heli­kop­ter fra en fore­stil­ling for å rekke å stå på scenen i den neste. Da har det ikke alltid blitt like mye tid til kona May-Lis og barna Einar (53), Chris­tian (51) og Hege (42).

– Det er klart at det er ikke veldig fami­lie­venn­lig å være skue­spil­ler. Fami­lien er rygg­ra­den i livet. May-Lis og jeg er «Team Hatlo», og jeg hadde aldri klart noe av det jeg har holdt på med uten fami­lien min. Derfor er det deilig å være sammen. Jeg synes det er deilig å ta helg nå som jeg jobber mindre. Som skue­spil­ler er jo helg det samme som jobb, sier han.

<b>LEKEN BES­TE­FAR:</b>– Jeg tror nok bar­ne­barna vil si at jeg er en leken bes­te­far, smiler Anders Her møter han fem av sine seks barne­barn etter tep­pe­fall i «Karlsson på taket» for noen år siden.
LEKEN BES­TE­FAR:– Jeg tror nok bar­ne­barna vil si at jeg er en leken bes­te­far, smiler Anders Her møter han fem av sine seks barne­barn etter tep­pe­fall i «Karlsson på taket» for noen år siden. Foto: Morten Bendiksen

Med sitt roms­lige ferie­sted og flere fri­hel­ger ligger for­hol­dene til rette for mer tid med fami­lien. Rett som det er kommer bar­ne­barna Markus (20), Kaja (18), Vilde (16), Eyolf (15), Iben (12) og Maiken (11) på besøk ut til bes­te­for­eld­rene ved Viks­fjor­den.

– Det er ikke noe som er kose­li­gere enn å være sammen med bar­ne­barna. Jeg tror nok de vil si at jeg er en leken bes­te­far. Vi spil­ler også yatzy, og det mor­som­ste er jo selv­føl­ge­lig å slå bes­te­far. Det hender jeg lar meg slå, men jeg gir ikke bort sei­e­ren. Jeg vil vinne! Det høres jo fælt ut å slå bar­ne­barna. Det gjør jeg ikke – bare i ter­ning og boccia, sier jubi­lan­ten med et smil.

<b>VAKKER UTSIKT:</b> – Det er like fint å se ut over Viks­fjor­den nå som da jeg var 10-åring, sier Anders, som har vært på det idyl­liske ferie­ste­det siden han selv var barn.
VAKKER UTSIKT: – Det er like fint å se ut over Viks­fjor­den nå som da jeg var 10-åring, sier Anders, som har vært på det idyl­liske ferie­ste­det siden han selv var barn. Foto: Svein Brimi
<b>FULL VIGØR:</b> – Jeg har drevet med turn og det har jeg aldri angret på, for det har jeg fått glede av både pro­fe­sjo­nelt og privat. For, bank i bordet, jeg føler at krop­pen er veldig med meg, smiler 75-årin­gen.
FULL VIGØR: – Jeg har drevet med turn og det har jeg aldri angret på, for det har jeg fått glede av både pro­fe­sjo­nelt og privat. For, bank i bordet, jeg føler at krop­pen er veldig med meg, smiler 75-årin­gen. Foto: Svein Brimi

Denne saken ble første gang publisert 23/08 2022.

Les også