Håndballtreneren Thorir Hergeirsson

– Jeg traff kjærligheten i mitt liv

I år kan håndballprofilen Thorir Hergeirsson markere 15 år som landslagstrener og 60 år på jorden.

<b>FAMILIEN FØRST:</b> Uansett hvor mange medaljer landslagstreneren innkasserer, er det familien som blir stående igjen som livets aller viktigste seier. Her med kona Kirsten på Idrettsgallaen i 2017.
FAMILIEN FØRST: Uansett hvor mange medaljer landslagstreneren innkasserer, er det familien som blir stående igjen som livets aller viktigste seier. Her med kona Kirsten på Idrettsgallaen i 2017. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB
Først publisert Sist oppdatert

2024 byr på mye å feire for landslagstrener Thorir Hergeirsson. 15 år etter han tok over etter Marit Breivik (68), kan han 27. april glede seg over å ha fullført 60 runder rundt solen.

Det er en begivenhet som må markeres.

– Det blir en fin dag. Jeg er takknemlig som får lov til å feire 60-årsdagen – for alternativet er jo ikke så bra.

– Jeg kommer til å bake meg en kake, men ellers blir det ikke så store festligheter, forteller Thorir til Her og Nå.

Men litt skal den runde dagen likevel markeres, utover at den familiekjære håndballtreneren velger å bake sin egen kake.

– Jeg skal ta med meg hele familien på en reise, avslører den kommende jubilanten.

15 år som landslagstrener

38 år etter at den unge og lovende islendingen valgte å forlate sagaøya for å studere idrett og håndball i Norge, har han for lengst rukket å slå røtter på Jæren sammen med kona Kirsten.

Når vi ber trebarnspappaen om å reflektere litt over levd liv i anledning den runde dagen, er han ikke i tvil om hva som peker seg ut.

<b>FORTSATT ISLENDING</b>: Thorir Hergeirsson har bodd lenger i Norge enn på Island. – Jeg har det veldig bra i Norge, som er veldig likt Island. Men jeg vil alltid føle meg som en islending og er stolt over det. Det er viktig for meg å holde på den identiteten, forteller Thorir til Her og Nå.
FORTSATT ISLENDING: Thorir Hergeirsson har bodd lenger i Norge enn på Island. – Jeg har det veldig bra i Norge, som er veldig likt Island. Men jeg vil alltid føle meg som en islending og er stolt over det. Det er viktig for meg å holde på den identiteten, forteller Thorir til Her og Nå. Foto: Morten Bendiksen

– Jeg er glad for at jeg takket ja til å trene landslaget, som var en milepæl i sin tid. Det at jeg kom til Norge var også viktig, og tilfeldig – slik livet gjerne er. At jeg også ble værende i Norge, var også en tilfeldighet. Jeg traff kjærligheten i mitt liv, innrømmer Thorir, og fortsetter:

– Det er disse tingene som viser at livet er et mysterium og hele tiden byr på nye spennende muligheter.

Les også: (+) Therese Johaug: – Vi hadde nok ikke så god råd da jeg vokste opp

Kona Kirsten Gaard

Som håndballjentenes ledestjerne har han samlet metaller av edleste sort. Først som assistenttrener, og fra 2009 som hovedtrener for det norske kvinnelandslaget.

<b>STORT ØYEBLIKK: </b>– Det er vanskelig å rangere høydepunktene som trener. Men OL i London var et veldig krevende mesterskap, hvor vi greide å snu motgang til seier. Det betydde mye, forteller Thorir. Her etter at gullet i 2012 var et faktum.
STORT ØYEBLIKK: – Det er vanskelig å rangere høydepunktene som trener. Men OL i London var et veldig krevende mesterskap, hvor vi greide å snu motgang til seier. Det betydde mye, forteller Thorir. Her etter at gullet i 2012 var et faktum. Foto: Lise Åserud

Fem EM-gull, tre VM-gull og ett OL-gull er noen av merittene han kan skilte med. Selv om håndballen står hjertet nært, er det familien det alltid har banket hardest for.

– Det er ingen tvil om at det er familien jeg kjenner på en størst takknemlighet for når jeg ser tilbake. Kone og barn – det er det største man opplever og det aller viktigste. Det kommer foran alle idrettsprestasjoner.

– Jeg er veldig stolt over det jeg og Kirsten har fått til som familie.

Les også: Håndballprofil Marit Malm Frafjord åpner opp om nedturen

<b>BEVARER ROEN:</b> Thorir mener han er roligere som trener i dag, i hvert fall utenpå.
BEVARER ROEN: Thorir mener han er roligere som trener i dag, i hvert fall utenpå. Foto: NTB

Roligere i dag

Selv mener han alderen ikke påvirker ham nevneverdig, likevel er det noe som ifølge Thorir har endret seg med tiden.

– Jeg lærer så lenge jeg har lyst til å lære. Det har ikke nødvendigvis noe med alderen å gjøre.

– Jeg er fortsatt veldig nysgjerrig og får stadig påminnelser om at jo mer jeg lærer, jo mer innser jeg hvor mye det er jeg ikke kan. Så er jeg i dag roligere, i hvert fall på overflaten, enn jeg var i mine yngre dager som trener, erkjenner Thorir.