Märtha og Dureks bryllupsgin
Test av bryllupsginen: – En smak av noe rojalt
Selv om Märtha ikke fikk lov til å ha prinsessetittelen sin på ginflasken, er det absolutt noe kongelig med gin, i hvert fall om vi ser på historien. Vi lot en ekspert smake på Märtha Louise og Durek Veretts bryllupsgin.
‒ Det er absolutt en kongelig link her, vi kan nemlig takke Vilhelm av Oranien, som ble konge av England, for ginens popularitet, forteller Lars Madsen, initiativtaker til og arrangør av Oslo Ginfestival.
Etter å ha vært en del på reise, og sett at det var en internasjonal ginbølge på gang, kom han tilbake til Norge, kontaktet alle importører og produsenter av gin, og arrangerte den første festivalen i 2016. Senere har han utvidet med lignende festivaler for Trondheim, Stavanger og Sørlandet, i tillegg til diverse coctailfestivaler.
‒ Farmoren min var britisk, så jeg er flasket opp på at man drikker drinker på bursdag og til jul. Det blir ikke jul uten en white lady, gliser han.
White lady er en drink som kombinerer gin, Cointreau (eller en annen triple sec) og sitron.
Historier
Men tilbake til kong Vilhelm.
‒ Vilhelm hadde med seg den nederlandske spesialiteten genever, da han ble konge i England i 1689. Han ble etterfulgt av sin svigerinne Anne, som ble dronning i 1702, og hun var spesielt kjent for sitt forhold til gin, en engelsk variant av genever som var enklere å produsere raskt. På denne tiden var jo kongehuset de eneste kjendisene, sin tids Kardashians om du vil, og det at de kongelige sverget til dette, gjorde at det ble en svært populær drikk. Uttrykket «dutch courage» stammer blant annet fra skyttergravene, der britiske soldater tok seg en liten støyt før de stormet fienden, forklarer Madsen.
Britiske soldater skal også ha sin del av «æren» for drinken gin tonic. Da britiske soldater inntok øst-India tidlig på 1800-tallet, ble mange svært syke av malaria.
Kinin ble brukt både til å forebygge og til å behandle sykdommen. Kinin var imidlertid veldig bittert, så soldatene blandet gjerne ut med gin, som de hadde mye av. Kinin med kullsyre fikk navnet indian tonic, og dermed var GT skapt.
‒ Det er det som er så gøy med gin, det er så mange fantastiske historier knyttet til det, sier Madsen.
Ulike gin-retninger
På fredag får vi en ny historie, når Durek får sin eks-prinsesse og … ikke så mye av kongeriket. På festen vil det da stå en ny pink gin, produsert av Oslo Håndverksdestilleri, tilegnet brudeparet. Ginen har hatt sin andel av kritikk etter at det først sto «prinsesse Märthe Louise» på etiketten, og i dag er prinsessetittelen fjernet.
‒ Det er jo OHD som har produsert dette, de er jo kjent for sine kvalitetsprodukter, forteller Madsen.
Pink gin ble først lansert i 2018, under den nevnte ginbølgen.
‒ Pink gin og smaksatt gin har kommet for dem som kanskje ikke er så glad i vanlig gin. Selv er jeg jo mest glad i tradisjonell gin, men er veldig glad for at de bredder ut tilbudet. Det kan jo være litt skeptisk til ting man ikke er så glad i selv, men jeg synes det er bra at man prøver nye ting, at gin vokser og utvikler seg. Det er jo like naturlig at det er ulike retninger innen gin, som at det er det innen øl og vin, sier han.
Så, hvordan nyter man best denne bryllupsginen? Lars foreslår flere alternativer:
- Gin & Tonic: Denne ginen passer perfekt i en fruktdrevet GT. Prøv den med Fever-Tree’s Raspberry & Rhubarb tonic, eller tilsvarende tonic fra Headless Horsemen. For en mindre fruktig opplevelse kan du bruke en klassisk premium Indian tonic.
- White Lady: En klassisk cocktail som kombinerer gin, Cointreau og sitron. Denne vil få en ekstra dimensjon med den fruktige bryllupsginen.
- Clover Club: En drink med gin, bringebærsirup og sitron. Egentlig skal man ha vanlig gin, men om man er veldig glad i bringebær og det litt søte, kan det funke veldig bra med denne
Aroma og smak
Vi fyller opp i glassene, og eksperten sniffer dypt ned glasset. På fagspråket kaller man det for aroma, når man lukter på alkohol.
‒ Aromaen er veldig tydelig bringebær. Man merker at det er ekte, friske bær fra norske skoger. Så kommer det noen mørke toner etter hvert, solbær blant annet. Her er det nok ingen kunstige tilsetningsstoffer, tror Madsen, og sjekker flasken og får det bekreftet.
Så ruller han lett på glasset, og tar den første slurken. Ansiktsuttrykket avslører umiddelbart at han er fornøyd.
‒ Jeg liker denne! Den er ikke for søt, den holder 40 prosent, ikke 37, som en del andre. Jeg må innrømme at jeg hadde min skepsis, men denne overrasker veldig. Den er dritgod, slår han fast.
På spørsmål om han er på den eksklusive gjestelista som skal få smake denne i helgen, ler Lars Madsen.
‒ Hehe, nei dessverre. Jeg får ikke dratt på bryllupet for jeg har en ginfestival i Stavanger i helgen, forteller han.
Gin-typer
London Dry er den tradisjonelle ginen, med preg av einebær og sitrus. Den desidert vanligste
Old Tom Gin en litt søtere gin. Cocktailen Tom Collins er laget spesielt for denne
Navy Strength har minimum 57% alkohol for at den skulle kunne fraktes sammen med kruttet ombord skipene til den britiske marine
Botanical har tonet ned einebærsaromaen til fordel for andre smaker og lukter, en moderne kategori
Fatlagret gin har vært lagret på andre typer fat, og tatt smaker derfra, for eksempel fra konjakk, whisky og vin, eller eik og vanilje
Pink gin er en ny kategori som oppsto i 2018, og var ment som en slags drink, med mye sødme og røde bær
Smaksatt gin er et samlebegrep for gin som er tilsatt ulike smaksrike ingredienser, gjerne frukt, bær og blomster
Sloe gin er en gin med mindre alkohol som er tilsatt slåpebær, som kan minne om kirsebær eller søte plommer
Denne saken ble første gang publisert 28/08 2024, og sist oppdatert 28/08 2024.
