Susann Goksør
Susann Goksør: – Da følte jeg meg som verdens verste mor
Håndballstjernen er tilbake i manesjen, og denne gangen kalte hun inn til familieråd før avgjørelsen ble tatt. – Både Svein Erik og gutta sa ja til denne deltagelsen, før jeg selv hadde landet på noe svar, sier Susann Goksør Bjerkrheim.
Det rautes, vrinskes, brekes og gryntes rundt Susann Goksør Bjerkrheim (54) når vi slår oss ned ved låveveggen på «Farmen kjendis»-gården i Søgne.
Håndballegenden har rukket å tilbringe noen dager på den idylliske perlen, og foreløpig gløder hun av motivasjon og entusiasme.
– Da vi endelig slapp ut av hotellrommet og fikk møte resten av deltagerne på gården, ble jeg ivrig, glad og opprømt. Så glad at jeg nå skravler på både inn- og utpust. Selv jeg blir sliten av meg selv når jeg er i det humøret. Og jeg frykter litt at jeg kommer til å slite ut de andre, ler Susann og trekker oppgitt på skuldrene.
Vokste opp på Lambertseter
Det er ingen tegn til at de andre deltagerne ikke tolererer den ivrige fremtoningen til den tidligere landslagskapteinen. Harmonien råder på gården, og Susann ser først og fremst frem til å samle erfaringer fra et liv som er ganske fremmed for henne.
– Jeg liker å bevege meg utenfor komfortsonen og gjøre ting jeg ikke kan. Jeg har ikke forberedt meg på noe før jeg kom hit, men det er også en del av eventyret. Jeg liker å lære gjennom å oppleve og erfare. Og sier noen «klar-ferdig-gå!», da gir jeg alt, deler Susann, før hun avbrytes av Farmen-valpen, som kjemper om oppmerksomheten.
Hennes egen oppvekst minner lite om forholdene hun nå får brynt seg på.
– I en treroms blokkleilighet på Lambertseter, tenker du? Nei, der var det hverken sauer eller kyr, men jeg er veldig glad i dyr. Det merker jeg har kommet godt med. Jeg er veldig uredd, og jeg har lyst til å omgås dyrene på en god måte.
Les også: Derfor stråler Dorthe ekstra mye om dagen: – Det er helt fantastisk
Ektemannen Svein Erik
Da Susann ble spurt om å bli en av forpakterne på årets Farmen-gård, innkalte hun til familieråd. Det glemte hun nemlig den gangen hun skulle være med på «Mesternes mester».
– Da følte jeg meg som verdens verste mor. Like før premieren minnet psykologen oss om viktigheten av å involvere barna, at vi også sto til ansvar for dem når dette rullet over TV-skjermene. Det hadde jeg ikke viet en tanke!
– Heldigvis har jeg to gutter som synes det har vært gøy at jeg får være med på sånt som dette. Og både Svein Erik (ektemannen red.anm.) og guttene sa ja til denne deltagelsen, før jeg selv hadde landet på noe svar, ler Susann.
Når hun sier «guttene», er det sønnene Jonatan (18) og Julius (20) Bjerkrheim hun sikter til. De som i likhet med sin mor og sin far har valgt håndball som sin idrett – og som nå er på full fart vei ut av redet.
– Vi bygget om huset så det skulle bli enklere for guttene å bo hjemme lenge. Deretter gikk det tre måneder før eldstemann sa at han skulle flytte ut. «Ja, riktig – du kunne ikke nevnt det før vi pusset opp huset, tenker du?» sier Susann, som må le av timingen.
Selv om det hviler et vemod over at en æra nå går mot slutten, kjenner Susann også på gode følelser knyttet til det uunngåelige veiskillet.
– Jeg tenker det er mye bra ved det at de ønsker å stå på egne ben. Det hadde vært litt kjedelig om jeg måtte ha sparket dem ut som 40-åringer. De er selvstendige og fine gutter, og vi har et fint forhold, smiler Susann, som har vært tett på som håndballtrener for sønnene gjennom oppveksten.
– Det har vært en gave å få følge dem opp gjennom håndballen, og det å samtidig få tilgang på barnas vennekrets, har vært fantastisk.
Les også: Caroline Nitter tar oppgjør med seg selv: – Jeg har vært altfor godtroende
Ny hverdag
Tiden som blir frigjort gjennom å få voksne, selvstendige barn, vet hun også å sette pris på. Selv om det også har tatt litt tid.
– Nå som jeg ikke er trener lenger og barna greier seg selv, har jeg plutselig fått ettermiddagene og helgene tilbake. Plutselig er 24 timer i døgnet nok av tid! Jeg vil ikke si at jeg har fått livet tilbake, for livet har i aller høyeste grad vært meningsfullt og givende med små, større og nå voksne barn, understreker Susann, og legger til:
– Men jeg merker at livet har blitt mindre navlebeskuende, rett og slett. Jeg har mer overskudd og har tatt opp igjen kontakten med flere gamle venninner. Nå er det plutselig tid til det!
