«Farmen»-William Heimdal
Forteller om livet med kjæresten: – Forlater aldri leiligheten min
Han er et yndet intervjuobjekt, og de kontroversielle uttalelsene kommer som perler på en snor. Men egentlig er han svært konfliktsky av natur, innrømmer William Heimdal.
Han har blitt kalt «en sjeldent begavet gutt» av Vebjørn Sand og ble antatt til Høstutstillingen da han var bare 19 år gammel. William Heimdal (21) har også kalt det norske kunstmiljøet en «runke- ring» og uttalt at Edvard Munch var en dårlig maler.
Du vet aldri helt hva som kommer ut av munnen på det unge malertalentet, som er aktuell som en av årets forpaktere i «Farmen kjendis». Det er heller ikke et standardsvar som dukker opp når vi spør ham hva som er motivasjonen bak deltagelsen.
– Akkurat nå ser jeg mest frem til den dagen hvor vi skal pakke sammen og reise tilbake. Det er liksom målet mitt også, at det skal være et jævlig opphold, og at jeg skal lære meg å sette pris på det, forklarer han lavmælt med en karakteristisk, svart baskerhatt på hodet.
– Unnskyldningen for å selge sjelen min på den måten her, er at jeg skal bli en sann nasjonalromantiker. Jeg tror ikke noe på at nasjonalromantikken nådde maleriet, egentlig. For de nasjonalromantiske maleriene er så overfladiske, sminket og pyntet. Jeg tror ikke gårdslivet og naturen er så ensformig.
Bor sammen med kjæresten
Det er en fin sommerdag da vi spaserer opp mot det idylliske småbruket, som ligger en kort båttur unna Søgne sentrum; undertegnede med en lett T-skjorte, William med en lang, mørkebrun, semsket skinnfrakk. Han myser skeptisk opp mot den blå himmelen.
– Jeg synes det været her er helt jævlig. Det er sterkt lys og skyfri himmel. Når det er skyfri himmel på den måten, blir jeg redd. For det er et så evig intet, og man føler seg liten i forhold til universet …
Det er kanskje ikke så rart at han betrakter himmelen med en viss skepsis. Det er begrenset med tid den ambisiøse maleren tilbringer utendørs.
– Jeg bor i Oslo med kjæresten min, og da forlater jeg aldri leiligheten min. Fra jeg står opp, til jeg legger meg, står jeg alene og maler. Jeg sover kanskje i ti timer og har 14 timers arbeidsdager med noen pauser innimellom. Det eneste mennesket jeg møter i løpet av en dag, er kjæresten min. En sjelden gang møter jeg noen kompiser, forklarer 21-åringen.
Les også: Caroline Nitter tar oppgjør med seg selv: – Jeg har vært altfor godtroende
Deltar i «Farmen kjendis»
Han var bare syv år gammel da han bestemte han seg for å bli tidenes største Donald-tegner, et prosjekt han jobbet iherdig med frem til han fylte 13 år. Da oppdaget han maleriet. Og målet? Å bli verdenshistoriens beste maler. Med en hyperfiksering på å bli best, droppet han ut av videregående for å male fulltid.
– Jeg har bestandig hatt et veldig konkurranseinstinkt. Da jeg oppdaget malerverdenen, bestemte jeg meg for å bli den største. Det er ganske ekstremt å si at jeg vil overgå Rembrandt, men det er vel egentlig det alle ønsker i livet. Å bli best, ikke komme på 629. plass. Så egentlig er det ikke unikt å ha det målet, men det er kanskje ikke like vanlig å påpeke det.
Det er kanskje ikke like vanlig å kalle det norske kunstmiljøet en «runkering» heller. Men William innrømmer at han ikke greier å la være. Får han et spørsmål, har han nærmest latt det gå sport i å svare ærlig.
– Hvis det er en elefant i rommet, synes jeg det er deilig å påpeke det. Samtidig synes jeg det er forferdelig med konflikter. Det er lettere å kommentere når de som blir fornærmet er veldig fjerne fra meg.
– Men i en gruppe, som på «Farmen», er jeg veldig konfliktsky. Det siste jeg vil, er å ende opp i en konflikt, erkjenner William, og spekulerer i om han kan nekte å velge en andrekjempe om han skulle ende opp i en slik situasjon.
Les også: (+) Jeg kom uanmeldt hjem og hørte stemmer fra badet. Den ene var min manns
Småbruket på Farmen
Livet på et småbruk tett på 11 andre kjendiser, står på mange måter i sterk kontrast til den hverdagen William lever.
– Det blir nok vanskelig å passe inn med de andre. Det er så mange ekstroverte og utadvendte mennesker her, som er min rake motsetning. Jeg synes det er vanskelig å ta plass, men jeg håper det går seg til. Og det er egentlig det som er det viktigste med dette her, vennskap …
Der dyrene representerer en viss form for trygghet, er det menneskene William er mest usikker på.
– Et dyr er enklere å forholde seg til. Hvis en ku rauter, er det gjerne tydelig hva den vil. Det ligger ikke noe mer bak enn det du ser og hører. En ku kan ikke lyve. Mennesker er fulle av indre konflikter, som er nifst, men som samtidig gjør det interessant. Det å grave i den indre konflikten og bli kjent med mennesker, forteller William.
