Sputnik gullbryllup
Bryllupsdagen endte nesten i skandale. Når har Sputnik og kona har holdt sammen i 50 år
Presten rødmer. Det er så stille i den fullsatte kirken at man kan høre en knappenål falle. Bruden er himmelfallen og nær ved å besvime. Skandalen er et faktum.
«Nei … Det vil jeg ikke!»
4. desember 1971. I vakre Tørdal
kirke i Drangedal i Telemark er det vielse denne vakre vinterdagen.
Men etter noen sekunders pinlig pause, sier bruddommen forklarende til presten: «Du spurte om jeg ville gifte meg med Vivina. Hun kjenner jeg ikke. Jeg vil gifte meg med Pia Vivian, jeg! Det er den jenta som står her!»
Befriende latter høres fra benkeradene, og presten må smilende beklage navneglippen.
Sekunder senere er Pia Vivian Jessen (18) og Knut Storbukås (28) smidd i hymens lenker. Og noen timer senere danser de bryllupsvalsen på ærverdige Straand Hotel.
Viktig å blåse ut innimellom
50 år er gått – og Vivian og Knut er blitt 68 og 78 år gamle. Sputnik har fremført signaturlåten "Nå skal vi skilles Johanne" fra scenen hele 7421 ganger. Men å skilles fra kona er helt uaktuelt. Hva er trylleformelen?
Les også: Daniel følte seg ikke som en verdig vinner av «Farmen».
– Å nei du, vi sitter ikke på noen trylleformel, og vi har hatt mange opp- og nedturer, som alle andre. Og det har gått hett for seg her iblant med høylytt krangling og smelling med dører. Vi har temperament, både Knut og jeg, svarer Vivian, der hun sitter ved kjøkkenbordet hjemme sammen med ektemannen.
– Jo da, det stemmer det, medgir Knut – det har vært noen dørhengsler som har måttet takke for seg i årenes løp.
– Det var vel å trekke det litt langt, svarer Vivian med et smil.
– Men det er viktig å blåse ut innimellom. Det renser luften. Men enda viktigere er det å bli forsonet med en god klem før vi legger oss, sier hun.
– Ja, får jeg et godnattkyss i tillegg, er alt blitt bra igjen. Da kan jeg ikke klage, sier Knut fornøyd.
– Kjærligheten må ligge i bunnen, og det at man har respekt for hverandre. Det er det aller viktigste i ethvert ekteskap, svarer Vivian.
Forutbestemt møte?
Vivian har ofte fundert på om det som skjer i livet er tilfeldigheter – eller om alt er forutbestemt. Underlig er det uansett at hun endte opp som kone og mor i en bitte liten bygd i Telemark.
Kona til Sputnik er nemlig opprinnelig dansk, og vokste opp som tredje barn i en søskenflokk på seks i en middelstor by på Jylland.
I januar 1971, knapt 18 år gammel, søkte hun og fikk jobb som au pair i Oslo. Etter noen uker ble hun kjent med to jevnaldrende jenter i hovedstaden. De to kom fra et lite tettsted i Telemark som het Bostrak. De inviterte henne hjem dit en helg.
– Vi tok tog til Drangedal stasjon, og buss derfra til Bostrak. Jeg minnes at det var kilometer på kilometer med tett skog og små innsjøer. Da vi endelig kom frem, følte jeg det som om jeg var havnet i verdens ytterste utmark, forteller Vivian.
Fredagskvelden var jentene ute på tur, og ved en bro ved landeveien, kom det med ett en hvit Morris, årgang 1962, kjørende. Mannen bak rattet var Knut Storbukås, en lastebilsjåfør i bygda, men også vokalist og gitarist i et lokalt danseband.
Han stanset bilen, og hørte jentene prate seg imellom. De to lokale jentene kjente han godt fra før, men hvem i all verden var den blide, vakre og mørkhåra jenta som sto sammen med dem?
Les også: Lilli Bendriss: – Gidder ikke se på tv-serier om spøkelser.
«Er hu fra Amerika?» spurte Knut, som syntes hun prater så snålt og uforståelig.
Vivian smilte til Knut og fortalte hun var dansk. Hun likte gutten i den hvite bilen. Han hadde så snille øyne, og i tillegg en flott brylcreem-sveis.
– Og så virket han så stødig og rolig. Det likte jeg, sier Vivian.
Ikke lenge etter møtet på broa, var de to blitt et par – og bare noen måneder etter det første møtet sto bryllupet.
Gode, men tøffe år
Året etter ble Vivian og Knut foreldre til en jente som fikk navnet Mette. Knappe fire
år etter kom Tor Aksel til verden. Ekteparet – og ikke minst Vivian – minnes det som gode, men først og fremst slitsomme år.
– Tor Aksel hadde kolikk. Han gråt dag og natt, uten stans. Jeg trodde jeg skulle bli gal. Knut var på jobb fra fem om morgenen til langt på kveld som lastebilsjåfør. I tillegg spilte han til dans i helgene.
Vivian var på felgen støtt. En kraftig migrene – som har fulgt henne i alle år – gjorde ikke situasjonen bedre.
Knut fikk mye kjeft av henne på grunn av alt fraværet i hjemmet, samtidig som hun på et vis skjønte at han måtte jobbe i flere skift. De hadde tatt opp et stort huslån, og boligrenten den gang var på svimlende 18 prosent.
– Jeg følte meg dønn alene, og eide ikke overskudd. Som innflytter i bygda var jeg utenfor og ikke helt godtatt av mange, og den følelsen gjorde meg enda mer ulykkelig. Men jeg hadde heldigvis en eldre nabokone som var til stor hjelp, både mentalt og praktisk. Lillemor ble min reddende engel, hun har et hjerte av gull, forteller Vivian ærlig, og fortsetter:
– Det var dager da jeg ønsket skilsmisse. Jeg ville bort og vekk. Tilbake til Danmark. Én gang gikk det så langt at jeg faktisk hadde begynt å pakke kofferten.
Men samtidig syntes Vivian det var feigt å gi seg.
– Jeg er sta. Veldig sta. Jeg beit tennene sammen, og tvang meg til å tenke at livet kom til å bli lettere etter hvert. Man skal jo jobbe for det man har! Men det var ikke en tilfeldighet at det gikk ti år mellom det andre og tredje barnet vårt. «Lille-Knut» – Knut Johan – ble født i 1986. Jeg måtte ha noen år på å komme meg til hektene igjen.
Sputniks store suksess
Men straks etter at det tredje og siste barn kom til verden, begynte et nytt og eventyrlig liv for ekteparet:
En plateprosent i Skien fikk et tips om den syngende lastebilsjåføren fra Drangedal. Det ble spilt inn en kassett, med navnet «Sputnik 1», som blant annet inneholdt sangen «Nå skal vi skilles Johanne». I løpet av kort tid var den blitt en kjempesuksess. Nye kassetter fulgte, og i løpet av kort tid hadde kassettene solgt i flere hundre tusen eksemplarer. Våren 1990 solgte Knut mer enn alle andre norske artister til sammen.
Det ble den reneste «Sputnik-feber» i Norge, og lastebilsjåføren fra Drangedal opptrådte fra Mandal i sør til Kirkenes i nord. Det lokale bandet hans (der Vivian er korist) var med hele veien.
Det ble mange turer utenlands også, blant annet til USA (der Knut fikk møte datteren til hans store helt, countrystjernen Hank Williams) og til Moskva, der Sputnik sang og spilte på Den røde plass.
Hele veien var Vivian med som støttespiller. Hun sørget for at han hadde rene skjorter og sokker, og var den som holdt kontakten med konsertarrangører og mediene.
– Ja, uten Vivian hadde det ikke gått. Hu gjorde all jobben. Eg bare spellær, eg, sier Sputnik.
Ingen stjernenykker
Ekteparet sitter ved kjøkkenbordet og minnes utallige episoder. Det var morsomme, men også slitsomme år.
Og Vivian kan fastslå at Knut ikke fikk stjernenykker av berømmelsen og suksessen. Han måtte vaske bilen og hjelpe til i huset som før.
– Heldigvis, stjernestatusen endret ham ikke. Han var den samme gamle, ler Vivian.
I bygda Drangedal og i Telemark for øvrig opplevde de heiarop og begeistring, men også misunnelse og Jantelov.
– Ja, vi fikk vår del av begge deler. Og barna våre ble ertet en del på skolen, forteller Vivian.
I dag er de begge pensjonister, men Sputnik opptrer rundt 60 ganger i året fremdeles. Og det er mange henvendelser fra alle kanter av landet. Han kan ikke si ja til alt.
De siste årene har ekteparet tilbrakt vintrene i Thailand.
– Jeg orket ikke kulde og snømåking lenger, sier Knut.
I ferieparadiset Thailand har ekteparet også vært med på å bygge et barnehjem i Pattaya. De er faddere til barnehjemmet, og har i årenes løp skaffet til veie flere hundre andre faddere og bidragsytere. I tillegg holder Knut en rekke konserter på en norsk restaurant i Pattaya, der alle inntektene går til barnehjemmet.
Sputnik fikk blodpropp
Med alderen følger det en del helseutfordringer for de fleste av oss. Slik også for Vivian og Knut. Vivian sliter med vond nakke. Knut fikk nylig blodpropp. I tillegg fikk han en psykisk knekk for noen år siden.
– Jeg hadde kjørt meg for hardt en periode, og gikk helt i kjelleren. Lå på sofaen hele dagen og orket ingenting.
Som så ofte før var det gode samtaler med Vivian som fikk han på beina igjen.
Fysisk har han også hatt utfordringer. Han hostet mye, og ble kortpustet og uvel. For fire år siden besøkte han et legekontor i Thailand og fortalte om plagene sine. «Kutt ut røyken umiddelbart, ellers så dør du hver dag som helst,» var beskjeden han fikk.
Knut, som har røkt rundt tre pakker med rulletobakk i uka fra han var 13 år, hev røykpakka han hadde i brystlomma rett i søppelkassen på legekontoret. Og siden den gang har ikke tatt et eneste drag av en sigarett.
– Det er noe av det lureste jeg har gjort. Nå kan jeg stå på scenen og synge en hel time uten pause, sier han stolt.
Å kutte ut røyken, er ikke det eneste smarte trekk Knut har gjort de siste årene. Han har også skaffet seg elektrisk sykkel, og den tråkker han på hver eneste dag.
– Jeg starter rett etter frokost og sykler tre mil, sier han stolt.
– Ja, det er flott, det, Knut, men tre mil? Jeg tenker du snakker sannere hvis du sier du klarer halvparten, jeg, svarer Vivian.
– Tja, kona mi har nok kanskje rett … Hun har jo som regel det, sier Sputnik og knegger.
