Kirsten Flagstad var elsket og hatet:
Kvinnen på 100-lappen stirret på deg med et alvorlig blikk. Med tanke på alt hun gikk igjennom, er det ikke så rart
Kong Haakon nektet å åpne festspillene i Bergen i 1953 da han fikk vite at Kirsten Flagstad skulle synge. For Kirsten var fornedrelsen total. De ondsinnede ryktene rundt henne, skulle vise seg å være falske.
Hun har ingen ambisjoner om å bli berømt. Talentfulle Kirsten Flagstad fra Hamar drømmer om mann og barn.
Men da drømmen er oppnådd, kommer Kirstens ambisiøse musikermor og drar datteren ut av husmortilværelsen og plasserer henne på scenen der hun skal synge.
Dermed er det gjort. Kirsten opptrer på hovedstadens teaterscener mens ektemannen Sigurd passer datteren Else-Marie. Far og datter utvikler sterke bånd. Når det røyner på senere i livet, er det hos pappa Else-Marie trives best.
Gull på sort fløyel
Kirsten Flagstads sopranstemme setter Norge på verdenskartet. Hun er så berømt at hundrevis av togpassasjerer fra Detroit til New York må finne seg i at toget blir forsinket med 40 minutter fordi «The Great Flagstad», en norsk operadiva, må hilse på en hærskare med fans.
Kirsten redder opera som kunstform i USA i 1930-årene. Hun synger på de største
scenene og har kontrakt på berømte Metropolitan.
Hun er den første nordmann som pryder coveret på Time Magazine. Når hun synger Wagners kjente operaer, legger hun hele Tyskland for sine føtter.
Norge, som på den tiden ikke har en egen opera, er blitt overbevist om at dette er stort. Kirstens stemme beskrives som flytende gull over sort fløyel og omtales som århundrets stemme.
I Washington synger hun utendørs for et publikum på over 300 000, og stemmen bærer frem til hvert eneste øre. Hun har absolutt gehør og hvis noen trenger å stemme sitt instrument kan de bare be Kirsten om en C.
Talentet er helt unikt. Dirigenter ved verdens største operaer tror knapt sine egne ører, og hun blir tilbudt den ene hovedrollen etter den andre.
Les også: (+) Jørgine kom fra lufattige kår i den norske fjellheimen – ble hotelldronning i New York
Kabal og strikketøy
Hverken før eller siden har en nordmann oppnådd lignende berømmelse. I 1930-årene er Kirsten verdens største operastjerne, som en Pavarotti og en Andrea Bocelli i moderne tid. Hennes navn er på alles lepper, også hos de som ikke liker opera.
Kirsten er superstjerne, men tilværelsen er ikke bare glitter og glamour. Hun er stjerne i en tid da mørke skygger ligger over Europa. Politiske ideologier tørner sammen, og verden går mot undergang. Snart blir hun beskyldt for nazisympatier og ribbes for all ære og får hele formuen beslaglagt.
Naziryktene skyldtes ektemannen Henry, som er forretningsmann og medlem i NS. Han handler med tyskerne under krigen og blir stilt for krigsrett da frigjøringen kommer. Med seg i skammekroken trekker han kona Kirsten, som aldri har interessert seg det fnugg for politikk.
Når hun ikke synger, vil hun helst legge kabal eller strikke. Kirsten konsentrerer seg om sin kunst og overlater sysler som forretninger og politikk til sin mann.
Les også: (+) Ingen i familien satte pris på sykelige Nikolais unike talent – hans tøffe barndom skulle prege ham resten av livet
Redningsmannen
Da Henry Johansen kommer inn i Kirstens liv før krigen, er familien hennes på konkursens rand. Kirstens ekteskap er gått i stykker. Hun er alenemor og livnærer både seg selv og foreldrene ved å synge på ulike teatre i Oslo.
En aften synger hun på Nationaltheatret. I salen sitter Henry. Han har litt av hvert å by på. Hun sier ja til hans frieri, og dermed flytter både hun og datteren inn i hans elegante bolig.
Kirsten synes fremtiden ser lys og lovende ut. Nå behøver hun ikke lenger synge hver eneste kveld. Men den lille datteren er misfornøyd, og Henry har helt andre planer for sin nye hustru. Også han synes at Kirstens talent er for stort til å skusles bort i hjemmet.
Anklaget:
Kirsten Flagstad ble i etterkrigsårene utsatt for en svartmalingskampanje. Blant annet ble hun beskyldt for å ha sunget for Hitler og underholdt naziregimet ved flere anledninger. Ryktene skulle vise seg å være falske. Men Flagstad fikk aldri en offisiell unnskyldning mens hun levde.
Kirstens husmordrøm går nok en gang i tusen knas. Henry overtar som manager og bestemmer hva hun skal takke ja eller nei til av engasjementer. Kirsten adlyder. Hun synes det er som det skal være, en ektemann er og blir overhodet i ekteskapet.
Les også: (+) Dette lærte du ikke om Amalie Skram på skolen
Nazisten
Henry Johansen er en mektig industrieier og er hovedaksjonær i hotell Bristol og Grand, der fiffen vanker. Henry har Kongens fortjenestemedalje i gull for sin innsats for norsk industri. Kirsten har all grunn til å være stolt.
Men den skinnende medaljen kommer med en beksvart bakside. Henry handler med tyskerne og han er medlem i NS. For mange blir dette mer en nok til å legge Kirsten for hat. Dessuten synger hun på fiendens språk i Wagner-operaer som hyller norrøne myter som naziregimet klynger sin ideologi til.
Publikum ser rødt. I Washington beskylder de henne for å være unasjonal fordi hun bare synger verker av Beethoven, Strauss og Wagner. Den norske ambassadør Wilhelm von Munthe af Morgenstierne leder an i en stygg svartmalingskampanje.
Kirsten reiser hjem til Norge, ikke bare fordi hun blir mobbet, men fordi Henry er blitt svært syk. Hun vil pleie ham. Men også hjemme vokser mistanken om nazisympatier, og Kirsten fortviler. Hun ber ektemannen om å melde seg ut av nasjonal samling, noe han også gjør, men det er for sent.
Les også: (+) Pappa skrev nasjonalsangen. Sønnen Erling ble dømt til ti års fengsel for landssvik
Etter krigen blir Henry arrestert og stilt for krigsrett, men han dør før saken er over. Kirsten er alene, men ryktene holder stand. Landets aviser anklager henne for å være krigsprofitør.
En svartmalingskampanje påstår at Kirsten har sunget for Hitler og underholdt naziregimet ved flere anledninger. Stygge konspirasjonsteorier vil ha det til at hun er med i en hemmelig ring som oppbevarer fiendens kapital og kamuflerer det som sin egen formue.
I USA tror de på ryktene, og ledelsen ved Metropolitan inviterer henne ikke tilbake. I flere år etter krigen er Kirsten livredd for å gå på scenen. Rasende demonstranter dukker opp utenfor de stedene det reklameres for konsert med Flagstad.
Bankerott stjerne
Erstatningsdirektoratet krever Kirstens ektemann for flere hundre millioner. Når han ikke kan betale det astronomiske beløpet, tar staten beslag i Kirstens særeie. En dag banker politiet på døren og beordrer henne å føre nøyaktige liste over alt inventar, mer ydmykende kan det ikke bli.
Men Kirsten er pliktoppfyllende og skriver lange lister. Alt hun eier blir beslaglagt. Hun fratas passet og må leve på et månedlig beløp som Erstatningsdirektoratet fastsetter. Kirsten gremmes.
Aller helst vil hun være så usynlig som mulig og bestemmer seg for at hun ikke vil ha noe gravsted knyttet til navnet sitt. Hun vil ha urnen sin satt ned i en anonym fellesgrav. Det er tunge tider for den tidligere feterte operastjernen, og forholdet til datteren er
heller ikke det aller beste.
Men mens beskyldningene hagler, blir det verre og verre for motstanderne å finne konkrete bevis for landsforræderi mot Kirsten Flagstad. Til toss for knallhard motstand klarer ingen å ødelegge Kirstens kjærlighet til musikken. Etter hvert som staten i mangel på bevis må legge saken mot Kirsten til side, konkluderer mange med at hun kanskje heller var mer en naiv og livsfjern kunstner enn en utspekulert naziprofitør.
Kirsten gjenopptar karrieren. I april 1952 synger hun nok en gang på Metropolitan og får stående applaus som varer i 22 minutter. Hun er tilbake.
Les også (+): Gudmund (17) og de andre desperate kameratene trakk lodd om hvem som skulle bli spist
Første operasjef
At det amerikanske publikumet trykker Flagstad til sitt bryst igjen får betydning her hjemme. Nå vil Oslo Nye Teater ha henne med i en forestilling, og ryktene blekner stadig mer. Snart regnes hun som renvasket, likevel velger kongehuset å utebli når hun holder sin avskjedskonsert i Nasjonalteateret i desember 1953. Og kong Haakon vil ikke åpne festspillene i Bergen hvis hun skal synge der.
Først i 1957 får Oslo en opera, og det gamle Folketeateret i sentrum blir operaens hovedscene. En selvskreven leder peker seg ut.
De færreste bestrider at «The Great Flagstad» er den rette til jobben.
Kirsten takker ja til å bli Norges første operasjef i en alder av 62 år. For publikum blir det en sterk opplevelse å se henne ønske kong Olav den 5. velkommen på åpningskonserten.
Hun blir i stillingen i to år. Tre år senere har århundrets stemme sunget sin siste strofe. Kirsten dør syk og utslitt på Rikshospitalet en mørk desemberdag i 1962. Hun gravlegges i en anonym grav.
Les også: (+) Hun var krigstidens mest forhatte kvinne – og ble utsatt for både hevn og en grusom straff
I dag er imidlertid operastjernens navn alt annet enn anonymt. Da den nye operaen skulle bygges i Bjørvika i Oslo, ble adressen Kirsten Flagstads plass nr. 1.
Ved broen som leder publikum til den marmorhvite bygningen, står en stor statue av Flagstad og hilser oss velkommen. I over 20 år, fra 1971 til 2018, prydet hun 100-lappene våre.
Hun opplevde livets ytterpunkter på godt og ondt, men selv om hun klarte å stå oppreist på scenen etter år med trakassering, fikk sjelen varig mén som aldri lot seg hele. Flagstad fikk aldri en offisiell unnskyldning mens hun levde.
Kilder: Århundrets stemme av Ingeborg Solbrekken og Kirsten-flagstad.no
