Sondre Mulongo Nystrøm
Kollapset på gulvet og gråt etter seieren. Da han kom hjem, ble han dumpet
Det var ikke gitt at artisten Sondre Mulongo Nystrøms liv skulle bli den suksesshistorien det har blitt. Bak det store talentet, skjuler det seg en sterk fortelling om hvordan han og tvillingsøsteren fikk en dramatisk start på livet.
– Da jeg ankom hotellet, satte jeg på dusjen, kollapset ned på gulvet og gråt i en halvtime før jeg ringte mamma og pappa. Det var en følelse av vill eufori, samtidig var jeg så ufattelig sliten.
Sondre Mulongo Nystrøm (29) prøver å sette ord på de surrealistiske timene etter at «Farmen kjendis»-seieren var et faktum.
Konkurranseinstinktet kom i grevens tid for Sondre. Da de sto tre igjen, våknet villdyret i ham. Han kjente smaken av seier og ga alt. Samtidig unte han også Bjørg Thorhallsdottir en plass på pallen.
– Jeg fikk den storesøsteren jeg ikke visste jeg savnet, i Bjørg. Jeg hadde unt henne å vinne. Det båndet vi fikk der inne på gården, det tok vi også med oss hjem.
– Kort tid etter «Farmen kjendis» dro jeg, Bjørg og Maud Angelica (Behn. red.anm.) til Barcelona sammen. Det var akkurat det jeg trengte akkurat den gangen, erkjenner den talentfulle artisten.
Ble dumpet
For euforien ble kortvarig for Sondre. En ting var at han hadde lagt igjen 13 kilo på Li gård, og lenge slet med å få i seg nok mat. Bare dager etter gjenforeningen med hjembyen Oslo, fikk han den vonde beskjeden.
– Jeg var i et forhold da jeg dro inn på gården, så ble jeg slått opp med rett etterpå. Da forsvant euforien fort, forteller Sondre rolig.
– I den prosessen gjorde det godt å ha tilgang på psykologen fra «Farmen». Vi kjørte intensive økter i tiden som fulgte. Jeg hadde kastet meg ut i jobb og trening med en gang jeg kom tilbake, men var egentlig utbrent. Plutselig sa kroppen stopp. Jeg måtte senke tempoet. Så kom telefonen fra Bjørg, som ville ha meg med til Barcelona.
Han sprekker opp i et bredt, takknemlig smil, men de brune øynene henger ikke helt med. Så, sekundet etter, er det som en tanke faller ned i hodet på ham og glimtet er tilbake.
– Men det er jo slik det blir musikk av. Å være lykkelig forelsket er jo egentlig et dårlig utgangspunkt for en artist! proklamerer han galgenhumoristisk.
Les også: Björg Thorhallsdottir: – Dødsfallet kom som lyn fra klar himmel
Vokste opp i pinsemenighet
Hjertet banker og kroppen puster for musikk. Han glemmer aldri det øyeblikket pappaen satt på Michael Jackson-albumet «Thriller» i fødelandet Kenya. Det var som et elektrisk støt for gjennom den lille barnekroppen.
Han greide ikke å stå stille, måtte bevege seg etter rytmen. Fra den dagen ville han lære seg å danse og synge som sitt nye idol.
– Jeg vokste opp i pinsemenigheten, og der havnet jeg fort på en scene. Jeg fikk lære meg å spille trommer, gitar og piano – og etter hvert også sang. Før jeg visste ordet av det, la jeg ut covere på YouTube, ble kontaktet av «X-faktor», «The Stream» og senere «Stjernekamp», forteller han og smiler bredt.
Men det var ikke gitt at Sondres liv skulle bli den suksesshistorien det har blitt. Når sant skal sies er det langt flere faktorer i 29-åringens liv som talte imot. Bak det store talentet skjuler det seg en sterk historie om hvordan han og tvillingsøsteren fikk en dramatisk start på livet.
Les også: (+) – Godheten min mor var kjent for gjaldt alle mennesker unntatt meg
Etterlatt for å dø
21. juni 1994 kom Sondre og Silje til verden i en liten jordhytte i Mount Elgon, ved grensen til Uganda.
– Moren vår mister for mye blod og dør under fødselen. Der er tradisjonen slik at hvis mor dør under barsel, etterlates barnet for å dø. Dermed ble vi som nyfødte overlatt til oss selv, forklarer Sondre.
En onkel på morssiden og en nabokvinne greide ikke å være vitne til at de uskyldige barna skulle lide den grusomme skjebnen. Etter tre dager tullet de tvillingene inn i noen møkkete klær, og kom seg ned til byen Kitale, tre mil lenger sør.
Etter flere feilslåtte forsøk på hjelp, banket de på døren til misjonærparet Margrethe og Svein, som drev et gatehjem i området.
– De sa: «Vi har to tre dager gamle tvillinger her, og hvis de ikke får hjelp kommer de til å dø».
Det kom åpenbart som et sjokk på misjonærparet som i dag er Sondres foreldre. De hadde blitt enige om å hverken få barn eller adoptere, og plutselig sto de der med to spedbarn i armene.
Mammaen satte av gårde for å skaffe babyklær og morsmelkerstatning til de små miraklene, og Sondres far reiste tilbake til landsbyen for å snakke med tvillingenes biologiske far for å kartlegge situasjonen.
– Han kom akkurat frem til begravelsen. Da han så min biologiske mor ligge svøpet i en kjole, følte han det var en hånd som ble lagt på skulderen hans. Han forsto i det øyeblikket at vi kom til å ha en plass i livet hans, gjenforteller han, og fortsetter:
– Vår biologiske far forklarte at han ikke hadde mulighet til å ta vare på oss. Fra før hadde han 14 barn å fø, syv som var våre helsøsken og syv halvsøsken. Han ønsket at pappa skulle ta vare på oss og se på oss som Guds velsignelse til dem.
Les også: Cato Zahl Pedersen åpner opp om ulykken: – Det var dritsårt
Flyttet til Norge
Da var Sondres pappa tydelig: Hvis de skulle ta seg av barna, måtte alt gjøres på riktig måte. Tanken på at deres biologiske familie en dag skulle dukke opp og kreve dem tilbake, var ikke til å bære. Fra Sondre og Silje var tre måneder gamle var de offisielt adoptert.
– Å få foreldre som mine, er som å vinne i lotto. De er de beste foreldrene jeg kunne drømt om. Mamma og pappa har vært avgjørende for hvem jeg har blitt som menneske i dag.
I årene som fulgte, feiret de hver eneste fødselsdag med familien i Norge. Men først da de var seks år gamle, valgte den lille familien å flytte tilbake til Øyer permanent.
– Det eneste som sto i hodet på meg og søster, var når vi skulle få oppleve snø! Vi var så klare for å stå på ski, og jeg drømte om å bli som Thomas Alsgaard. Da vinteren kom, skulle vi lære oss å gå fiskeben, klassisk og å skøyte. Vi brukte nærmest hvert våkne minutt utendørs. Det var en av de gode minnene, erindrer Sondre, og får med ett et alvorlig drag over ansiktet.
Les også: (+) Vi er fire søstre med samme oppvekst. Likevel ble vi helt fremmede for hverandre
Oppvokst i Gudbrandsdalen
Mange av minnene fra oppveksten i snøhvite Øyer i Gudbrandsdalen har han fortrengt. Tanken på at hans egne barn skal vokse opp i den vesle bygda gir ham kvelningsfornemmelser.
– Å vokse opp i ei bygd hvor du er en av de første med såpass melaninrik hud, gjorde at jeg fikk høre mange skjellsord som jeg ikke var forberedt på som liten gutt. Det brøt ned selvtilliten min og gjorde meg til en mer innesluttet voksen.
– Det eneste som gjorde at jeg holdt ut, var tanken på at jeg skulle bort så snart jeg var gammel nok. Da jeg flyttet til Oslo, kunne jeg puste igjen.
Han husker hvordan moren måtte dra ham med seg inn i skolegården første skoledag. Mange kjente hverandre fra før, han kjente ingen.
Sondre klamret seg livredd fast i morens bukseben da barna ble etterlatt ute i skolegården for å bli bedre kjent. Han hadde en dårlig magefølelse allerede da.
– Så snart de voksne var ute av syne, dropper noen n-ordet på meg. Jeg visste ikke engang hva det betydde, bare at det gjorde vondt. Det var akkurat dette jeg hadde fryktet. At de andre barna skulle se på meg om annerledes.
Les også: Egil Skurdal åpner opp om sykdommen: – Det var helt grusomt
Fant seg selv
Det ble starten på barne- og ungdomsår preget av mobbing og utenforskap. Peking, latter og skjellsord ble en del av hverdagen. Desto sterkere vokste båndet mellom ham og søsteren.
– Vi prøvde flere ganger å ta det opp med skolen og lærere, men vi så aldri noen endring. Jeg ga opp til slutt, innrømmer multitalentet.
Neseringen glinser i nesen når han prater med bred Gudbrandsdal-dialekt. Rett som det er, legger han over til kav Oslo. I en alder av 29 år har han bearbeidet mange av barndommens traumer, og han greier å kjenne på en stolthet over sin unike bakgrunn.
«Farmen kjendis»-vinneren beskriver seg selv som en kameleon, som får komme inn i rom ingen andre får komme inn i.
– Først da jeg fylte 25 år, fant jeg meg selv. Hele livet har vært en identitetsreise, og jeg blir stadig testet. I dag er jeg glad i å være han som er midt mellom kulturer. Jeg har mange flere fasetter å spille på, det gjør meg litt ekstra spennende, tenker jeg i dag. Så har jeg funnet venner som er bautaene i livet mitt i dag, sier han takknemlig.
