Siri Avlesen-Østlis mor forteller:
– Hun gråt hver gang jeg tok henne i armene
Siri Avlesen-Østli (39) roser moren sin for å ha en beundringsverdig klok og positiv tilnærming til livet, og hun er takknemlig for at foreldrene hentet henne hjem til Hamar fra Sri Lanka.
– Da jeg begynte i barnehagen, kledde mamma seg i sari og holdt kåseri om Sri Lanka, forteller Siri Nilminie Avlesen-Østli, TV 2s populære programleder.
– Slik fikk de andre barna og deres foreldre høre om det vakre og spennende fødelandet mitt.
– Det er én av uendelig mange grunner til at jeg er veldig stolt av mammaen min. Som voksen forsto jeg hva det kostet henne. For mamma er sjenert.
Gunn Avlesen (73) smiler og sier at hun bevisst gikk inn for at datteren skulle bli mer sosial enn henne, mindre reservert.
Under det første møtet med babyen de adopterte i hovedstaden Colombo, la hun nemlig merke til at det oppvakte spedbarnet virket skeptisk.
– Hun gråt hver gang jeg tok henne i armene, husker Gunn.
– Det var litt frustrerende, men jeg valgte å se det som en viljestyrke hos jenta vi døpte Siri – med fødenavnet Nilminie som mellomnavn.
Hentet på Sri Lanka
Til Adopsjonsforum hadde ekteparet fra Hamar sagt: «Vi tar det barnet vi får».
– Vi brydde oss ikke om det ble jente eller gutt, eller hvor i verden vi måtte reise for å hente barnet vårt. For oss var det eneste viktige, den store gevinsten å bli foreldre, sier Gunn og smiler.
Ventetiden ble halvannet år.
– Du kan tro gleden sto i taket da vi fikk brev om at det ventet oss en liten jente på Sri Lanka. Jeg har en dagbok som kan bekrefte hvor fantastisk vi opplevde det, forteller den omsorgsfulle moren – og nå også bestemoren – og viser frem tettskrevne dagboksider.
Tålmodigheten deres ble strukket i enda to måneder.
– Det gjorde fysisk vondt, husker hun.
– Jeg tenkte ofte: «Hvordan har hun det, den lille jenta vår?»
Endelig fikk de klarsignal om å reise til Sør-Asia.
– Vi var så spente at vi knapt klarte å spise på den lange flyturen.
Siri sitter smilende ved siden av moren og blar i sitt første av flere tykke fotoalbum.
– Dette bildet ble tatt på barnehjemmet den første gangen mamma holdt meg, viser hun.
– Som mamma startet med å si, jeg gråt.
I dag ler de to av det.
Gunn opplyser at de måtte vente en måned i Colombo før adopsjonen var endelig.
– Vi fikk kun besøke deg én time hver dag. Det var selvsagt altfor lite. Selv om det gjensto å få godkjent noen juridiske papirer, var du jo vår nydelige unge!
Les også: Siri Avlesen-Østli om ektemannen: – Det gjorde meg skeptisk
Ektemannen Erik Avlesen-Østli
Det første bleieskiftet på flyet hjem fra Sri Lanka ble et minneverdig mor-datter-øyeblikk.
– Da smilte Siri til meg for første gang. Jublende tenkte jeg: «Dette er en smart, liten luring. Nå som det bare er oss, har hun forstått at det er best å innynde seg», sier Gunn humoristisk.
Hun beskriver Siri som en lagspiller av vesen. Noe hun også har vært på håndballbanen.
– Jeg har alltid følt meg trygg, sier Siri om selvfølelsen.
– Også når det gjelder mitt eget utseende. Å vokse opp med mørkere hud enn de andre i nabolaget har ikke vært et problem for meg.
Foreldrene fikk møte hennes biologiske mor på barnehjemmet. Hun ammet babyen.
– Pappa mener hun lignet på meg i svangerskapet, sier Siri som har en sønn og datter, Victor (8) og Thea (5), med ektemannen Erik Avlesen-Østli (42).
– Jeg er ikke store jenta til vanlig, men legger meg godt ut som gravid. Mamma og pappa har også sagt at min biologiske mor virket bestemt. Et trekk jeg kjenner igjen hos meg selv.
Da Siri ble født, var hennes biologiske mor 22 år.
– Det har vært spennende å gjenkjenne seg selv i våre egne barn. Rent genetisk har jeg jo ikke tidligere lignet på noen i min familie. I sønnen vår Victor så jeg straks den samme iboende skepsisen som mamma la merke til hos meg.
Les også: (+) Jeg forlot barna mine da de var små. Avgjørelsen har forfulgt meg hele livet
Oppvokst på Hamar
To ganger har Siri vært tilbake i fødelandet. Som 10-åring sammen foreldrene og lillebroren Dag, som også er adoptert fra Sri Lanka, og i 2013 på bryllupsreisen med Erik.
– Det er et vakkert land, som jeg ønsket å vise mannen min. Jeg er stolt av å være født der, men «hjemlandet» mitt er Norge. Og selv om vi besøkte nonneklosteret hvor jeg ble født, har jeg aldri hatt behov for å møte hun som ga meg livet.
Siri begrunner det med å vise respekt for den andres valg.
– Trolig var hun én av mange som måtte skjule det skamfulle å ha født utenfor ekteskap.
Nonnene hjalp mange i den situasjonen.
– Jeg håper hun fikk en ny sjanse i livet.
Moren forteller at de kjenner til navnene på både Siri og Dags mødre.
– Hvis de en dag skulle ombestemme seg, vet de hvem de skal ta kontakt med. Kanskje gir nettopp vissheten om det en ro i sinnet?
For Siri er Hamar «heme».
– Der fikk jeg en trygg og god oppvekst, sier hun takknemlig.
– Den ballasten mine foreldre ga meg, har betydd alt!
– Vi prøvde bare å fremelske det vi så at hun hadde inni seg, sier Gunn beskjedent.
– Vi oppdaget tidlig at Siri var veldig selvstendig. Allerede som femåring bakte hun boller alene. Jeg sto i hagen og plukket bringebær da hun åpnet kjøkkenvinduet og spurte: «Mamma, hvor mye er fem desiliter?»
Les også: «The Voice»-programleder Siri Avlesen: – 20-åringen i meg kunne nok meldt seg på
Studerte i Australia
De to sjarmerende damene bytter på å rose hverandre.
– Mamma ga meg grunnlaget til å skape en indre harmoni. De stolte på at jeg tok gode valg, og ga meg lov. Blant annet da jeg dro til Australia for å studere journalistikk i to år.
– Du har alltid vært moden for hvert av de skrittene du tar, mener moren.
– Også med valget av mann.
Både mor og datter er enige om at Erik er et «kinderegg» av en mann, en ryddig revisor og barsk hockeygutt.
– Han er også en utrolig flink pappa. Jeg kan både reise bort og ligge på sofaen uten at han klager. Erik fikser alt mulig, og det på en best mulig måte, skryter Siri av ektemannen.
– Mamma sier at det for henne og pappa var en stor gevinst å få adoptere. Det var det også for meg – å bli adoptert av dem. Det jeg setter aller mest pris på med min mamma, er at jeg alltid kan stole på at hun er der for meg. Uansett hva jeg trenger, så er hun forståelsesfull og stiller opp, på smått og stort.
– Om det er å hente barna når jeg plutselig blir forsinket fra jobb, eller om det er å bli med på noe gøy for å gjøre en grå dag fargerik, så sier mamma alltid ja. Hun har en beundringsverdig klok og positiv tilnærming til livet. Mamma er min klippe.
