«Alle mot 1»-Selma Ibrahim om de krevende ungdomsårene
Selda Ibrahim er takknemlig for sjokkbeskjeden hun fikk på lærerens kontor: – Den beskjeden var så viktig
Selma Ibrahim kan fortsatt krympe seg når hun kommer inn i et rom med ukjente mennesker. Frykten for ikke å bli likt henger igjen fra mobbingen «Alle mot 1»-profilen ble utsatt for i ungdomstiden.
– Jeg skulle fremføre en tekst foran klassen på folkehøyskolen. Den skulle handle om min tid på ungdomsskolen. Jeg hadde forberedt meg godt, skrevet ned det jeg skulle si. Da jeg sto der foran klassen, brast jeg i gråt – helt uanmeldt.
– Først da forsto jeg at dette var opplevelser som ikke var ferdig bearbeidet, fortelle Selma Ibrahim (27) lavmælt.
NRK Super-profil
De mørke, lange lokkene henger løst over skuldrene. Sminken fremhever de klare øynene og de symmetriske trekkene i ansiktet. Ved første øyekast strutter NRK Super-profilen av selvtillit. Det gnistrer lekent i øynene og smilet er aldri langt unna.
Da hun ga ut boken «Bare en venn» i fjor, nyanserte hun det bildet og rørte mange med sin åpenhjertige historie fra barndommen. Enten hun vil det eller ikke, er arrene fra mobbingen hun ble utsatt for fortsatt en del av henne.
Født: 1. februar 1995
Alder: 28 år
Yrke: Skuespiller og programleder
Fra: Kolbotn
– Den dag i dag kan jeg gå inn i et rom og raskt konkludere at noen ikke liker meg. Jeg er på leting etter signaler som bekrefter min antagelse. Det kan også gå på utseende. Jeg kan være veldig hard mot meg selv. Det er utfordrende hver gang jeg begynner i en ny redaksjon eller jobb. Har du hørt mange nok ganger at du ikke er bra nok, begynner du å tro på det, innrømmer Selma.
Da NRK Super spurte Selma om hun kunne tenke seg å være med og fronte mobbekampanjen BlimE som årets BlimE-artist i 2022, slapp hun jubelen løs.
Midt oppe i det som var en «ganske kjip periode», kom lyspunktet som ga hverdagen – og livet – den ekstra dimensjonen hun så sårt trengte. Budskapet var noe hun hadde hatt et ønske om å sette ord på helt siden den dagen i klasserommet syv år tidligere.
– Jeg tror aldri jeg har blitt så glad for en forespørsel noen gang! Jeg jublet hemningsløst og begynte å gråte. Det å nå ut til så mange unge, og bruke stemmen min til noe viktig, betyr mye for meg. Og ved å formidle min egen historie i bokform som en videreføring av det, håper jeg å bidra til at flere tør å snakke om det de går gjennom, forteller Selma og utdyper:
– Jeg husker skammen jeg kjente på da jeg ble mobbet. Om flere velger å snakke om det som er vanskelig, våger kanskje flere å si fra. Da blir det muligens litt mindre «flaut».
Ble mobbet på skolen
Selma gikk i åttende klasse da hun fikk vite at foreldrene skulle skilles. Sammen med mamma, storesøster og lillebror flyttet hun til bestemoren.
Fra å kjenne sin plass i venneflokken måtte Selma starte på nytt på en ny skole. Akkurat da var hun egentlig ikke bekymret, hun fikk seg tidlig venner og fant seg tilsynelatende godt til rette på den nye skolen. Helt til en dag hvor alt snudde.
– Jeg kom på skolen og plutselig hadde ingen lyst til å snakke med meg. Alt var endret. Jeg ble oversett fra jeg kom på skolen til jeg gikk hjem. Jeg fikk mange meldinger, selv fra folk jeg ikke kjente. Hvor stygg jeg var, at jeg var en «hore». Jeg husker en gjeng som gikk bak meg på vei fra skolen og ropte skjellsord etter meg. Jeg lot som jeg ikke hørte dem.
Øynene blir smalere. Selma kikker ned før hun fortsetter på historien om det som ble en ensom ungdomstid hvor hun ble frosset ut av de andre elevene på skolen.
– Jeg ble veldig redd for alt. Jeg bodde på et nytt sted, jeg kjente ingen, og ingen visste hvem jeg egentlig var. Det var vanskelig å vite hvordan jeg skulle oppføre meg. Mye av tiden brukte jeg på å gjemme meg bort.
– Jeg ville heller ikke snakke med noen om det jeg gikk gjennom. Jeg ville ikke at noen skulle synes synd på meg, og jeg skammet meg veldig. Jeg begynte å tro på alle de stygge tingene som ble sagt: At jeg var mindre verdt og ikke fortjente å ha det bra.
Det lå også en skyldfølelse der og gnagde i underbevisstheten til Selma. Hun konkluderte med at hun fortjente en slik behandling. «Alle mot 1»-profilen hadde nemlig året før opplevd å stå på den andre siden.
Les også: (+) Datteren min bor hos meg, pappa har samvær. Kan jeg ta henne med meg og flytte dit jeg vil?
«Klassens klovn»
I sin egen bok forteller hun om episoden hvor hun selv hadde bidratt til at medelever hadde det vanskelig på skolen.
– Jeg var 100 prosent sikker på at jeg skulle skrive om den delen av livet mitt i boken også. Jeg fryktet reaksjonene og var redd for at jeg skulle ødelegge bildet barna har av meg. Det er jo noe jeg fortsatt skammer meg over. Samtidig er det superviktig å vise at ting sjelden er svart/hvitt. Kanskje vil det også få noen andre til å tenke seg om en ekstra gang?
Selv var hun ikke klar over at hun mobbet noen på ungdomsskolen. Selma var usikker og gjemte seg bak stempelet som «klassens klovn». Hun strebet etter å få vennegjengen til å le, for å bevise at hun var bra nok for dem.
Ønsket om å få andre til å le var så stort at det kunne gå på bekostning av andre og kanskje svakere personer i klassen. På et tidspunkt ble hun kalt inn på kontoret og konfrontert med oppførselen.
– Jeg husker det som et sjokk. Jeg hadde alltid sett på meg selv som snill, pliktoppfyllende og morsom. Jeg forsto ikke at påfunnene mine gikk utover andre på den måten. Plutselig så jeg meg selv på en helt annen måte og ble veldig skamfull. Men jeg er veldig glad for at det ble tatt opp!
– Den beskjeden om at jeg faktisk ikke var hyggelig med folk, var så viktig. Derfor har jeg også ønsket å dele opplevelsen. Hvorfor du handler som du gjør, har ofte en mer sammensatt årsak enn at du enten er slem eller snill, poengterer Selma.
Les også: (+) Sønnen vår fikk flere og flere merkelige uvaner, vi skjønte ingenting
Takker bestevenninnen
Til slutt var det en inngripen fra en lærer som skulle bli vendepunktet for Selma da hun selv ble mobbet. Hun byttet klasse og fikk med det en ny start.
Etter hvert våget hun endelig å åpne seg for bestevenninnen Ragnhild.
– Ragnhild var en venn av meg fra der jeg bodde før. Hun reddet meg, jeg vet ikke hvordan det hadde gått uten henne. Fra det øyeblikket jeg fortalte hva som foregikk, kom hun og besøkte meg hver helg. Hun støttet meg gjennom den perioden og har gjort det siden. Vi kommer til å være venner for alltid, smiler Selma.
I dag har Selma det bedre enn på lenge. Hun går jevnlig til psykolog og har begynt på boksing for å få ut litt frustrasjon. Det fineste av alt er likevel at hun har funnet en jobb hun elsker, og omgir seg med mennesker som løfter henne.
– I dag føler jeg at jeg har landet i meg selv. Jeg kan fortsatt være usikker og ha dårlige dager, men jeg har blitt eldre og tryggere på meg selv. Jeg streber ikke lenger etter å være den jeg tror andre vil like, men har fokus på å være meg selv 100 prosent. Så har jeg en fin kjæreste som er veldig motsatt av meg. Han er stabil på følelsesfronten – han både lander og jorder meg.
Du kan se NRK-programmet «Alle mot 1» direkte på NRK på lørdager eller her på NRK TV.
