NRK-programleder Selda Ekiz om moren og mannens kreftsykdom
– Vi har pratet en del om døden
Mens Selda Ekiz gikk gravid, fikk både mannen og moren kreft. – Det ble naturlig å ta opp et ellers uvant tema, døden, sier programlederen som er glad for at familien har hatt de dype samtalene.
– Unnskyld, vet du hvor Botanisk Hage er? Telefonen påstår at jeg er fremme ved målet, men uten briller er jeg ikke i stand til å få øye på stedet. Altså, vi snakker ikke om den svære parken på Tøyen, men om en godt beplantet bar i sentrum av Oslo.
Valgt fordi Selda Ekiz er veldig glad i den nevnte parken, men siden det ikke er lov å ta bilder der falt valget på navnesøsteren.
Den tilfeldig spurte, peker med et smil tvers over gaten – «der!». Det er noe kjent ved henne, men det ringer ennå ingen bjelle, før begge går mot samme dør.
– Du er så mye mindre enn på TV, sier jeg stupid.
– Gjett om jeg har hørt det før? svarer hun og ler.
«Alle mot 1»
Om enn litt mindre i virkeligheten, har Selda Ekiz et enda større smil. Et vi kjenner fra hennes roller som programleder i NRK TV. Nå superaktuell i beste sendetid med andre sesong av populære «Alle mot 1».
Selv på tom mage, og med flere møter unnagjort, stiller hun uten å klage opp foran kamera. Etterpå piler vi av gårde for å mette sulten, mens praten hopper fra det ene til det andre. En lege sa en gang at Selda burde utredes for ADHD. Selv trives hun med en rask omdreining i hodet.
– Jeg har alltid vært litt annerledes, kall det gjerne rar om du vil, sier hun lystbetont.
Norges trolig mest kjente fysiker via TV-skjermen har vært i NRK-redaksjonen siden 2011.
Hun startet med å formidle populærvitenskap for barn i «Newton», holdt senere fysikkshow rundt omkring i landet, var programleder for «Anno» og deretter ble det spørrekonkurransen «Alle mot 1». Hun har også skrevet bøker for barneskoleelever, «Smartere med Selda».
– Selv var jeg en ganske «nerdete unge». Jeg fikk ingen sekser i fysikk, men det meste føltes lett. Kanskje fordi jeg tenkte: «Hvis andre klarer det, hvorfor ikke jeg?»
Å føle seg utenfor, derimot, har hun kjent på.
Les også: Selda Ekiz: – Det var helt umulig å gråte
Ble mobbet på barneskolen
– Det var en tid på barneskolen jeg ikke hadde venner. Jeg ble mobbet fordi foreldrene mine snakket gebrokkent. Det ble også sagt at vi var fattige, fordi vi ikke hadde telefon. Foreldrene mine orket ikke lenger å bli oppringt av ukjente som skrek: «Kom dere ut av Norge!»
Å vokse opp i en tyrkisk familie i Sande i Vestfold på slutten av 80-tallet var ikke bare enkelt. Med en mamma som var analfabet og en pappa som kom til Norge som arbeidsinnvandrer på 70-tallet, var oppveksten annerledes enn for andre norske barn for Selda og de to søstrene. Heldigvis hadde hun en grunnleggende tro på seg selv.
– Hjemme hos oss var det strengere enn i norske hjem, men også mye kjærlighet, oppsummerer hun fornøyd.
Når Selda og moren Gulistan ikke har anledning til å ringe hverandre, vet de å være kreative. Tekstmeldingene de sender hverandre har langt flere emojis enn rene ord.
– At mamma ikke kan lese og skrive, betyr slett ikke at hun er mindre smart, tvert imot, understreker datteren.
– Mamma og pappa ble aldri gitt de samme sjansene som mine søstre og meg. De kom fra to fattige familier på bygda i Tyrkia. Allerede som 3-4-åring ble mamma satt til å veve.
Til henne sender moren ofte to store hjerter og ett lite.
Les også: (+) Sjekk Selda Ekiz' «nakenstunt»
Samboer med Alf Martin Kollen Evensen
– De store er til samboeren min Alf Martin Kollen Evensen (40) og meg, og det lille til vår datter, Laleh, som nå er ti måneder.
På oppfordring henter hun frem bilder og en video av en gullende, god jente.
– At Laleh er blond og har blå øyne, ble en overraskelse, kommenterer Selda lattermildt.
– Alle i min familie har som meg, mørkt hår og brune øyne. Av vesen ligner hun både på pappaen sin og meg, som egentlig er ganske like, blant annet er vi sta. Det viser hun tegn på. Som oss er også Laleh tullete, leken. Hun liker å herme og le.
Barneoppdragelsen er ikke tenkt ut, men hun er bevisst på ikke å begrense datteren.
– Hun skal få prøve ut sine grenser, gjøre feil og eie dem, og gjerne prøve på nytt en million ganger. Jeg er jo nysgjerrig på hvordan hun kommer til å bli. Selv har jeg alltid likt oppmerksomhet, jeg elsker å leke og tror aldri jeg vil bli hundre prosent voksen.
Det var ikke alltid slik at Selda visste at «en dag vil jeg ha barn».
– Så å si konstant har jeg mange baller i luften, og synes det er veldig gøy. En stund tenkte jeg at det ikke vil bli mulig med et barn. Nå kan jeg ikke tenke meg livet uten henne, selv om jeg langt oftere enn før er sliten, smiler hun matt.
– Å være nybakt mamma er altoppslukende!
Les også: Bestefar Knut Olvar har vært mer til stede nå enn da han selv var småbarnsfar
Mannen og moren fikk kreft
Da Selda var gravid, ble familien rammet hardt da både mannen og moren fikk påvist kreft.
– Alf vil neppe at jeg skal prate om hans sykdom, men jeg kan si at han ble frisk. Verre er det med mamma som fikk en svært sjelden kreftform. Vårt siste håp ble å samle inn penger til en svindyr behandlingsmetode i USA, men hun ble for syk til å reise dit. Enn så lenge får hun lindrende behandling i Norge.
Selda og familien reiser så ofte de kan til Sande.
– Mammas store ønske var å få møte sitt andre barnebarn, Laleh. Det ble heldigvis oppfylt.
Lillesøsteren min Pinar, som er bibliotekar og bor i Sande, har en syv år gammel datter. Storesøsteren vår Nil er lege og bor som oss i Oslo.
De samles hos foreldrene.
Faren er uføretrygdet
– Selv om sykdommen har gjort mamma skjør i kroppen, og pappa er uføretrygdet på grunn av revmatisme, mangler det ikke på godt humør i vår familie. Vi ler og koser oss, men har også pratet en del om døden. Et tema som før eller siden er aktuelt for oss alle, men som vi til tross for det prøver å unngå.
Hun er glad for at de har hatt åpne og dype samtaler om det meste som har med livet å gjøre.
– Spør du meg, vil jeg si at det gjør godt å sette ord på tanker og følelser. Kanskje fordi jeg som mamma, og i motsetning til pappa, er utadvendt?
Det slår meg under samtalen at hun også er veldig god til å lytte og stille spørsmål. Selv om Selda sier hun liker oppmerksomhet, er hun på langt nær en som stjeler den. Hun fremstår snarere som et menneske med stor empati og respekt for andre.
Hun må løpe til en ny avtale, men ta sats før hun klarer å si det siste hun har på hjertet.
– Om det skulle bli slik at vår elskede mamma går bort før tiden, da vet vi i hvert fall at enhver sten har blitt snudd for å beholde henne lengst mulig.
Dessuten, jeg velger å tro at kjærligheten mellom oss lever videre.
