Robert Stoltenberg: – Det gjorde et voldsomt inntrykk

– En dyrebar ting behøver ikke å være kostbar, sier Robert Stoltenberg, og lar hånden gli over hodet på en av de to figurene han har hentet fra stuen, og som nå pryder spisebordet hjemme hos ham på Frogner i Oslo.

– Jeg tror jeg betalte tusen Bath, omtrent 300 kroner. Men se ikke bort fra at det er disse jeg redder hvis det skulle begynne å brenne her. He-he.

Han kaller dem «Buddha-guttene» og fant dem på det gigantiske Chatuchak-markedet i Bangkok, en labyrint og en skattkiste full av overraskelser med sine 15 000 salgsboder. Det er på mange måter en miniatyrversjon av Thailand hvor man kan oppleve landets kultur, mat, kunst og mennesker.

I dette virvaret av antikviteter, møbler, elektronikk, klær, kosmetikk, kjæledyr, planter – ja, gjenstander av alle slag – ruslet Robert Stoltenberg og samboeren Christian rundt en vinterdag for 20 år siden.

– Dette var helt i begynn­elsen av en sånn reise du kanskje bare gjør én gang i livet, sier han, og forteller at ingenting var planlagt da de ankom Bangkok – bortsett fra at de skulle fly hjem igjen fra den samme byen tre måneder ­senere.

– Plutselig sto vi i dette mylderet av mennesker, og oppe på en hylle fikk jeg øye på disse to figurene. Og så var det som om de ropte til meg: «Kom hit, da! Ta oss med, da!»

Stoltenberg forteller at Christian var skeptisk. Skulle de drasse på disse to, ikke så rent små figurene, i hele tre måneder?

– Jo, det skulle vi, sier Stoltenberg, og smiler.

På tur i Thailand

Det er ikke uvanlig at unge mennesker tar seg noen måneder fri for å dra på backpackertur i Asia. Uvanligere er det – og et større steg å ta – når man har passert førti, er i full jobb, og kanskje har lagt seg til en livsstil som krever et visst budsjett.

Stoltenberg & Co. startet råflott på «The Peninsula», et av Bangkoks mest eksklusive hoteller, og følgelig Buddha-guttenes aller første hjem etter at de ble hentet ned fra en støvete hylle på Chatuchak-markedet.

Men han kan også fortelle om opphold i spartanske stråhytter på øyer i Andaman-havet. Eller en liten bunker av et rom uten vinduer på industriarbeidernes hotell i Ho Chi Minh-byen i Vietnam.

– Hvor vi enn havnet, og uansett standard, så var det opp med disse Buddha-guttene, plassere dem et eller annet sted, og så ble det fint der. Og vi fant roen.

Stoltenberg forteller at han knapt sov den første natten i Ho Chi Minh-byen. Det var varmt, og det var dårlig luft, men frokost var inkludert, så den skulle han ha.

– Der ble jeg stående i en lang kø med vietnamesiske ­arbeidere, bare for å få servert en liten skål med suppe. Det var en veldig spesiell opplev­else, som jeg aldri kommer til å glemme. Og det er jo det som er så fantastisk med dette livet. Det må ikke nødvendigvis koste noe for at det skal bli opplevelsesrikt.

Les også: Robert Stoltenberg avslører: Én ting har ikke forandret seg med årene

Savner spontanitet

Han forteller at de oppholdt seg ganske lenge i Thailand og besøkte mange av landets øyer, de var på Koh Lipe helt i sør og på Koh Nang Yuan i Thailandbukta, hvor de tok dykkersertifikat. Fra Thailand gikk turen til Vietnam, både til Hanoi i nord og til Ho Chi Minh-byen i sør.

Derfra dro de Angkor Wat i Kambodsja for å se på de flotte templene, og ­videre til Phnom Penh, hvor de fikk innblikk i historien ­under det brutale Pol Pot-regimet som førte til at nærmere to millioner mennesker mistet livet i perioden 1975 til 1979.

– Vi besøkte blant annet et gymnas som minnet veldig om Lillestrøm videregående skole hvor jeg var elev. Men her hadde de gjort om klasserommene til bitte små celler hvor det ikke engang var mulig å sitte ned. Det gjorde et voldsomt inntrykk.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Fra Kambodsja gikk reisen videre til Filippinene, før ­returen til Bangkok, og derfra hjem til Oslo – med de to Buddha-figurene i bagasjen.

– Det var en fantastisk tur, og iblant kan jeg savne det å være så spontan. Veldig mye i livet er jo planlagt; man vet hva man skal gjøre lang tid fremover. På denne turen ante vi ikke hva neste dag ville bringe. Men en sånn reise blir jo også en jobb i seg selv, for noe må man jo planlegge og booke underveis, sier han og ramser opp billetter til båter, busser, tog og fly.

– Men man må jo ikke reise til den andre siden av jorden for å oppleve noe som er helt annerledes. Jeg tenker ofte at vi er sykt heldige som bor i Europa, hvor man på kort tid kan forflytte seg til et sted med et helt annet språk, en helt annen ­kultur og helt annet mat!

Han vender seg mot de to ­figurene.

– Ikke sant, gutter?

Så ler han godt.

– Det blir jo litt sånn, sier han.

– Noen har barbiedukker. Vi har disse Buddha-guttene.

Les også: (+) Jeg var 25, han nesten 50. Foreldrene mine var sjokkerte

Kommuniserer med ånder

Men det er faktisk ikke hvilke som helst «Buddha-gutter» Stoltenberg falt for i Bangkok. Antagelig dreier det seg om kopier av statuetter som ble tilvirket i Mandalay i Burma (dagens Myanmar) på 1800-tallet, da det, under kong Mindon Min, var en markant oppblomstring av buddhistisk kunst.

Figurene representerer ­disiplene Sariputta og Moggallana, samtidige med Siddharta Gautama – selveste Buddha altså – og kjent som hans henholdsvis høyre og venstre hånd. Sariputta, som sitter med åpne armer, skal ha vært en mester i å forstå og forklare Buddhas lære på en måte som var tilgjengelig for andre.

Hans analytiske evner og innsiktsfulle tilnærming gjorde ham til en slags intellektuell leder i munkeordenen. Moggallana, på den annen side, var en mester i meditasjon og kjent for sine evner til å utføre mirakler og kommunisere med ånder.

Så da er det kanskje ikke så merkverdig at disse statuettene faktisk prøver å kom­munisere noe til Stoltenberg?

– «Herregud, Robert! Hvorfor hengir du deg ikke til buddhismen?», kan de plutselig rope til meg. Og jeg har ofte tenkt at jeg burde begynne å meditere, men jeg er så forferdelig utålmodig. Det er som om jeg har mark i kroppen, så jeg klarer rett og slett ikke å sette meg ned for å meditere.

Les også: «Jeg kunne sitte i en samtale som var så varm og fin, og likevel dømme meg selv når jeg var alene senere»

Representerer frihet

Stoltenberg sier at han ikke har noe forhold til buddhismen, utover at han trives veldig godt i Thailand.

– Hver gang jeg kommer dit er det litt som å komme hjem. Jeg føler en form for trygghet. Og alle disse buddhistiske munkene som går rundt i sine oransje drakter, bare det å være rundt dem gjør meg både glad og rolig.

Likevel anser Stoltenberg seg selv for å være en «typisk agnostiker», altså en person som mener at det er umulig å vite sikkert om Gud, guder ­eller det guddommelige eksisterer.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

– I universets historie så har jo kristendommen vart et ­nanosekund. Så hvorfor skulle de kristne ha alle svarene? Nei, jeg klarer ikke å hengi meg helt til det der. Men at det finnes mer mellom himmel og jord … Jo, det tror jeg.

Han titter bort på Sariputta og Moggallana igjen.

– Jeg blir veldig rolig av å se på disse to figurene. Så sånn sett har de kanskje en slags meditativ effekt på meg. Men først og fremst representerer de den friheten jeg følte så sterkt da vi bare bestemte oss for å dra på denne tre måneders turen til Asia, uten noen konkret plan, og hvor liksom alt kunne skje.

Han tenker seg om et øyeblikk.

– Sånn er det jo også ellers i livet. Vi har så mange muligheter, så mange valg. Jeg syns noe av det største er å reise, men jeg kunne ikke tenke meg å flytte utenlands.

– Hadde jeg hatt et hus i Spania eller Frankrike, ville jeg nok følt meg forpliktet til å bruke det hver gang jeg skulle ut på tur. Friheten ligger jo i det å kunne oppdage nye steder, sier Stoltenberg, som stortrives med å bo i Oslo hvor mange av hans beste venner også bor.

– Nylig var jeg i en barnedåp hos de jeg kaller min «bonusfamilie». Den består av et ektepar i 70-åra, deres fire barn og elleve barnebarn. Det var en fantastisk sammenkomst. Jeg storkoste meg og tenkte: så fint å ha fått innpass i en sånn familie. For man kan faktisk også velge sin familie …

Han rynker pannen. Så smiler han.

– Altså, jeg har et godt forhold til min egen familie, men hvis man ikke har det, kan jo dette være greit å huske på.

Flyttet til Frogner

Nå kan det se ut som om det var Buddha-guttene som valgte Robert den dagen på markedet i Bangkok. Og 20 år senere er de en integrert del av ­familien. 

Etter den store Asia-reisen har de også vært med på noen flyttelass, senest fra Madserud på Skøyen til Frogner, hvor de har pyntet opp og gledet sine omgivelser i noen måneder.

– Når jeg sitter og betrakter dem, så tenker jeg at de på sett og vis også representerer Christian og meg. Den roen som ligger i det at vi er sammen – og holder sammen.

– Har samboeren din et like godt forhold til Buddha-guttene?

Stoltenberg smiler.

– Han er jo en smule mer estetisk anlagt enn meg, og det stilles ganske høye krav til hva som får lov til å stå fremme hjemme hos oss. Jeg er nesten litt overrasket over at disse to har fått en så sentral plass.

– Men hvis det skulle begynne å brenne, ville han da kanskje forsøkt å redde noe annet?

Stoltenberg ler godt. Lar blikket gli rundt i rommet.

– Ja, det tror jeg absolutt. Kanskje en av disse stolene vi sitter i.

– Å ja?

– De var forferdelig dyre, skjønner du. Syv tusen kroner stykket.

Han tenker seg om et par sekunder.

– Hvor mange Buddha-figurer blir det?

– Jeg gruer meg til nesten alt jeg gjør

Pluss

– Jeg ville bli oppdaget for jeg orket ikke mer dobbeltliv