Pål Anders Ullevålseter
Ble livredd etter legens beskjed: – Ga meg et helt nytt perspektiv på livet
Som motorsportutøver er han vant til at det går fort i svingene, og idrettshelten har ingen planer om å lette på gassen med det første. Men Pål Anders Ullevålseter har lært at det ikke alltid er den korteste veien som fører til seier – verken på motorsykkel eller i livet.
Han går ikke. Han løper. Overalt. Det er det første man legger merke til når man møter Pål Anders Ullevålseter (55).
Når Her og Nå besøker ham på hjemtraktene på Ullevålseter i Nordmarka i Oslo, piler motorsportstjernen raskt frem og tilbake over tunet.
Om han kan finne frem en bålpanne, høyballer og så fyre opp? Få minutter senere står alt lekkert dandert av Pål Anders, og han er klar for fotoseansen. Han humrer når effektiviteten påpekes.
– Jeg er nok opptatt av at ting skal gjøres grundig. Og det jeg synes er kjedelig, prøver jeg å få unna så raskt som mulig. Det er ingen vits å hale det ut, fastslår han.
Som motorsportsutøver er det nemlig fart, spenning og det uforutsigbare som har holdt liv i både kropp og sjel – og ekteskapet med tidligere kickbokser Mette Solli (49). Mer om det senere.
Fyller 55 år
For det er mye Pål Anders har reflektert over når han fyller 55 år den 7. desember. Og noen få ting han gjerne skulle ha gjort annerledes, erkjenner han.
– Jeg fyller år med blandede følelser. Jeg har hatt et fantastisk liv de første 55 årene, der det meste har gått på skinner. Samtidig har jeg mange drømmer som jeg innser at jeg ikke kan oppnå lenger, som sportslige resultater. Fordi jeg er blitt for gammel, rett og slett.
– Men jeg er fortsatt glad i å kjøre motocross, ørkenløp og enduro, understreker jubilanten, som årlig deltar i ett ørkenløp.
– Så du har tenkt til å fortsette med det?
– Ja, men nå er det mer som terapi. Jeg gjør det i stedet for å gå til psykolog. Jeg trenger den adrenalindosen. Jeg har oppnådd det jeg kunne oppnå med det utgangspunktet jeg hadde, sier han om merittene, som slett ikke er noe å kimse av.
Han ble europamester i enduro i 1998, og tok VM-tittelen sammenlagt i Ørkenrally i 2004.
Pål Anders blir stille et øyeblikk.
– Faktisk så var det jævligste å nærme seg 50 år, for alt gikk nedover etter det. Både den fysiske formen og kjøringen. Dessuten begynte folk å skryte av meg. «Du er i så god form til å være 50 år», sa de. Det var vondt å høre.
– Så nå har jeg som mål å slå de som er 20-30 år yngre. Jeg tåler å bli slått av jevnaldrende, men det svir når de unge slår meg, sier han og ler.
Les også: (+) Kari Simonsen og Liv Ullmann: – Vi er de eneste som er igjen
Oppvokst på Ullevålseter
Sportsstjernen har nemlig aldri hatt en plan B. Oppveksten på Ullevålseter, serveringsstedet som har vært drevet av familien siden 1927, var en perfekt tumleplass for en ung og adrenalinjagende Pål Anders.
Som guttunge var han ofte å se på tråsykkel i turstiene som omringer setra. Etter hvert ble tråsykkelen byttet ut med moped. Sin første motocross-sykkel fikk han som 17-åring. Året etter var den byttet ut med en motorsykkel. Og dermed var Pål Anders bitt av basillen.
– Da landet jeg. Da var jeg «hjemme». Ikke at jeg så på det som en karrierevei da, men jeg ble flinkere og flinkere i sporten. Tok det seriøst. Det var et kjempegodt miljø, og jeg fikk masse venner, forteller han.
Pål Anders prøvde en stakket stund å få seg «en ordentlig jobb», som han selv sier. Noe skolelys erkjenner han at han aldri har vært, men at det skulle være mulig leve av motorsport falt ham heller ikke inn.
– Jeg floppa så jævlig på skolen. Jeg dumpa og dumpa. Så gikk jeg tre år på yrkesskolen, på maskin og mekk, og ble utdannet verktøymaker. Men jeg mangler faktisk fagbrev, for jeg gikk aldri i lære. Jeg ble livredd da jeg skjønte at jeg da måtte stå bak en dreiebenk fra morgen til kveld. Det har jeg for mye lopper i blodet til.
– Dermed satset jeg alt på motorsporten, og det har utrolig nok gått så bra at jeg har sluppet unna å ha en fast jobb. Og nå er det vel egentlig bare åtte år til jeg kan pensjonere meg? ler han.
Les også: Emilie Hoffmeyer fra «Kompani Lauritzen: Tropp 2»: – Jeg følte meg «feil»
Ble skilt
Det er mye Ullevålseter har lært av hobbyen som ble et levebrød. Ikke minst at det ikke alltid er den som kjører fortest som vinner.
– Det er heller den som tar de smarte og rette sporvalgene. Det er ikke alltid det lønner seg å kjøre over myra, men heller rundt den, for å slippe å sette seg fast.
– Den korteste veien er ikke alltid den raskeste. Det gjelder ellers i livet også, som sjelden består av snarveier, understreker han.
– Hva har nedturene dine bestått av da?
Pål Anders virker overrasket over spørsmålet. Må tenke seg litt om.
– Jeg har jo vært skilt en gang, det var en stor nedtur. Så er moren og faren min borte. Men det er slike nedturer som tilhører livet, og jeg synes ikke jeg kan klage. For når jeg ser rundt meg, på folk på min alder, så er det så mange som får kreft, hjerteinfarkt, blodpropp.
– Jeg må si jeg er imponert over de som får en sånn diagnose. Jeg synes alle er så utrolig positive. Jeg var ikke helt der selv, innser 55-åringen.
Les også: Eli Strand har uhelbredelig kreft: – Mannen min holder håpet levende
Mistanke om kreft
Pål Anders sikter til de tre månedene han var syk i høst. Sportsstjernen hadde diaré, var konstant kvalm og levde på noen skarve knekkebrød. Han raste ned 15 kilo i vekt.
Han sier han skjønte at han hadde noe i mageregionen som ikke skulle være der. Hos fastlegen ble kreft raskt påpekt som en mulig diagnose.
– Da ble jeg livredd! Jeg ble så bekymret for fremtiden, sier han, og avslører at han måtte vente på både undersøkelse og svar i flere uker grunnet de lange sykehuskøene.
Da de ikke fant noe ved første utredning, orket ikke Pål Anders å vente like lenge på neste sykehusbesøk. Det tæret på ham å vente på en mulig «dødsdom», og dermed bestilte han time på privatklinikk til 3000 kroner.
– De fant ingenting da heller. Men jeg synes det er ille at man må ha tykk lommebok for å komme foran i køen. For det er ikke alle som har råd til private undersøkelser, understreker han.
Heldigvis for 55-åringen var det ikke kreft som var synderen, men en parasitt fra østersen han hadde spist i sommer. Den ble tatt knekken på etter noen dager på antibiotika.
– Det ga meg et helt nytt perspektiv på livet å bli friskmeldt igjen. Jeg ble 10 år yngre, sier han.
De siste årene har Pål Anders fått kjenne på hvor endelig døden er. For fire år siden mistet han faren, Reidar Otto, på sin egen bursdag den 7. desember.
I fjor sommer måtte han ta farvel med sin kjære mor, Gerd. Ekteparet Ullevålseter drev spisestuen i over 60 år, og Pål Anders sier det er rart å ikke se dem bak kassaapparatet lenger.
– Det ble tomt etter dem, og det er klart jeg savner dem. De har hjulpet og heiet på meg hele veien. Jeg hadde ikke klart meg uten moren og faren min som støttespillere. Heldigvis har broren min tatt over Ullevålseter, og det gjør at jeg fortsatt kan surre rundt her. Jeg holder foredrag, arrangerer leker og kjører fortsatt på de samme stiene, sier han.
Les også: (+) Etter at min mann døde, oppsto en vond konflikt med mine sønner
Kona Mette Solli
For det å være i ro ligger ikke til Pål Anders. Konkurranseinstinktet er også grunnen til at han har takket ja til det meste av reality-programmer som kommer hans vei.
Imponerende nok har han vunnet hele fire av dem: «Isdans» (2007), «71 grader nord – Kjendis» (2011), «Farmen Kjendis» (2018) og «Mesternes Mester» (2019).
– Spesielt «71 grader nord» var gøy! Jeg er vant til å dra på tur, så der følte jeg meg hjemme. Dessuten møtte jeg Mette der, sier han.
I dag er ekteparet stolte foreldre til datteren Alva (11), og tidligere i år kunne de feire seks års bryllupsdag. At de er så forskjellige mener Pål Anders er hemmeligheten bak det solide ekteskapet.
– Det hadde ikke gått å ha to som meg. Mette er så rolig og avbalansert, hun jorder meg. Vi har det trygt og godt hjemme. Det er fint, for jeg er jo mye ute og reiser. Det finner hun seg i, og det er jeg takknemlig for. Det holder faktisk liv i forholdet at man er borte fra hverandre. Et A4-liv blir fort kjedelig, så det skal man passe seg for, bedyrer han.
– Så du har ingen planer om å bremse litt ned?
– Hvorfor skal jeg det? Nei, jeg skal fortsatt gi bånn gass, smiler Pål Anders Ullevålseter.
