Øyunn Krogh
Øyunn Krogh åpner opp om oppveksten: – Jeg fikk først vite om dette i ettertid
Unge Øyunn hadde problemer med å lese. Det ble møter og utredninger, men foreldrene avslo å forfølge skolens bekymring.
– Jeg har alltid hatt noe på gang, gjerne store prosjekter som fyller hele stuen, forteller Øyunn Krogh (27).
– Hjemme fikk vi boltre oss fritt alle sammen, alle fire søsknene. Til et karneval designet vi en gang en kjempelarve som forvandlet hele stuen til et verksted. Det var ballonger, avispapir, maling og liv i rommet. Det ble akseptert. Vi ble aldri bedt om å begrense oss.
Øyunn vokste opp på Ås, et par mil utenfor Oslo. Skapertrangen har ligget latent siden hun var barn.
– Det aller første kreative jeg kan huske at jeg gjorde, var å dekke bord. Jeg er yngst av tre søstre, og vi elsket å pynte bord til fester og bursdager.
Øyunn veiver med armene, forklarer og viser. Hun forteller at det var farger og all slags pynt og dandering av servietter. Fra taket kunne det gjerne henge noen voldsomme kreasjoner.
Vant «Sommerhytta» 2020
Tidligere jobbet Øyunn som miljøterapeut for barn med autisme, men for noen år siden sa hun opp jobben for å forfølge drømmen om å leve av sosiale medier som influenser.
Og siden er hun også blitt et velkjent innslag på TV-skjermen som realitydeltager. I 2020 gikk hun helt til topps i «Sommerhytta» på TV 2, og i fjor var hun en gjenganger i TV-ruten.
Hun var med i TV 2-serien «Sofa», kom på andreplass i «Farmen kjendis» før hun gikk helt til topps og sto igjen som vinner av «24-stjerners julekalender» på NRK.
For andre kan det se ut som om Øyunn har suksess med alt hun gjør, men det har ikke alltid vært slik. Den første tiden på barneskolen var ikke lett.
Unge Øyunn hadde problemer med å lese, og man mistenkte at hun kunne ha dysleksi. Det var møter og utredninger, men dysleksi var det heldigvis ikke, og foreldrene avslo å forfølge skolens bekymring.
– Jeg fikk først vite om dette i ettertid, forteller Øyunn.
– Jeg er glad for at de ikke gjorde et stort nummer av at det tok tid før jeg lærte å lese.
Siden har det heldigvis gått bedre på skolen. På videregående fikk hun fem i norsk, og hun har en bachelorgrad i prosjektledelse, kunst og kreative næringer på Westerdals.
Danseutdannelse har hun også, både fra Oslo og Stockholm.
Les også: Ble spleiset av Jenny Skavlan: – Hun må få en trampeklapp i bryllupet
Hyller Steinerskolen
Hun fikk mange lykkelige barneår og gir Steinerskolen litt av æren for det.
På denne skolen gir man ikke karakterer til elevene. Oppfinnsomhet verdsettes, og Øyunn føler at kreativiteten hennes fikk blomstre. Hun elsket de kreative fagene og skjønte fort at hun var flink.
– Jeg hevdet meg spesielt i tegning. Jeg husker at vi skulle lage et programblad til juleforestillingen «Romeo og Julie», og jeg fikk æren av å fargelegge forsiden. Det var veldig stas å få det oppdraget.
I dag vil hun bruke fargesansen til å lage klær.
Det første selvlagde plagget var en lue i glade farger, border og striper. Senere har det blitt både klær og smykker. Hun laget også en lommebok i skinn.
– Den ble skikkelig kul. Jeg hadde trykket inn mønster i skinnet. Ordentlig forseggjort. Jeg skulle gjerne brukt den i dag, men den er dessverre borte.
– Egentlig er jeg ikke sentimental, jeg liker å kaste, gi bort eller selge, og jeg er ingen samler. Heldigvis har mamma tatt vare på noe av det jeg laget som barn. Det er fine minner, sier hun.
Hennes kommersielle sans kom også tidlig til uttrykk. 12 år gammel var hun med en venninne på ferie til Jomfruland utenfor Kragerø. Der dukket ideen om å lage makramésmykker opp. De plukket skjell i fjæra som de boret hull i. Produksjonen ble stor, og jentene kom på den geniale ideen at de kunne bli rike på smykkeproduksjonen.
Med tupert hår, masse brunkrem og ferskenfargede T-skjorter rigget de seg til med egen salgsbod, og vips, så var forretningen i gang. Det kom mange kunder, og fortjenesten ble stor for de to ungjentene.
– Det var den sommeren alle på Jomfruland gikk med makramésmykker, ler frøken Krogh.
Les også: (+) Vi innledet et hemmelig forhold, og han ble til slutt skilt. Så skulle jeg møte datteren hans …
Fretexhytta
Øyunns mor jobbet som mattelærer. For henne var det nok et avbrekk å kunne holde på med interiør og design, så hun sydde alltid de fineste kostymene til jentene sine. Og pepperkakehuset til jul var legendarisk.
Når Øyunn tar med venner til barndomshjemmet sitt i dag, blir de himmelfalne. Moren har skapt et helt spesielt hjem, og alt er gjenbruk eller kjøpt på loppemarked. Yngstebarnet har fått det inn med morsmelken.
– Programmet «Sommerhytta», som ekskjæresten min og jeg vant, fikk kallenavnet Fretexhytta. Jeg fikk stempel som «hun bærekraftige», men sannheten er at jeg først og fremst syntes det var gøy å finne skatter med sjarm.
– At det i tillegg var bærekraftig og unikt, var egentlig bare en bonus, forteller Øyunn.
Med tiden er hun blitt opptatt av å redesigne klær.
– Jeg er egentlig ikke så flink til å sy, men kaster meg ut i det og syr gjerne om klær. På rød løper under Vixen Awards hadde jeg en svær brudekjole. Det var en som jeg hadde kjøpt på UFF. Den hadde fire underskjørt og var gammel og spesiell.
Hun behøvde ikke å bekymre seg for at noen skulle komme i samme kjole, for denne var helt unik og fikk mye oppmerksomhet.
– Jeg fikk det travelt og la opp kjolen med sikkerhetsnåler, det gjør jeg ofte. Du ødelegger ikke kjolen, men kan ta det opp igjen og sy det pent når du har tid.
Det var etter realityserien «Farmen kjendis» at det tok helt av. «Alle» ville ha lik genser som Øyunn.
Men Øyunn hadde bare brukt gamle strikkegensere som hun hadde kjøpt på Fretex eller loppemarked, så dermed hadde hun ingen oppskrift å dele. Isteden designet hun Øyunn-genseren, en enkel genser som også nybegynnere lett skal kunne lage.
Strikking som terapi
Det startet med at hun ble spurt om hun ville være modell for strikkeplagg. Øyunn svarte at hun heller ville designe plaggene. Status i dag er egen strikkekolleksjon og eget garn, Øyunngarnet, i samarbeid med House of Yarn.
– Neonfarger eller pasteller liker jeg ikke, forteller Øyunn og setter seg ned med pinner og garn.
– Jeg vil at fargene skal finnes i naturen. De kan gjerne være sterke, men ikke «giftige».
Hennes eget garn finnes i om lag 40 forskjellige nyanser. Fordi garnet er upcycled, som betyr at det består av gjenbrukte materialer som er satt sammen for å lage et nytt produkt, blir aldri fargene helt like.
Plaggene har enkle fasonger og de skal være lett å lage. Tilbakemeldingene fra nybegynnere har vært gode. Dette skal være noe alle kan klare, og i e-postboksen hennes har det til og med dumpet inn et bilde av en hund som hadde fått Øyunn-genseren.
Øyunn beskriver strikking som terapi. Det er en fin måte å slappe av på. Hun strikker gjerne på steder hvor hun likevel må vente, som på toget, men også sammen med venner.
I studietiden var strikkingen til stor hjelp på forelesningene hvor hun måtte konsentrere seg. Hun forteller at hun har lett for å dagdrømme, og da hjelper strikkingen henne med å «holde seg fast».
Det har ikke blitt bare dagdrømming for influenseren, som bobler over av ideer. Et komplett festivalantrekk er designet med både kjole, T-skjorte og shorts – alt heklet. Og i sommer kommer Øyunns sommergenser med flettestrikk.
Hun har erfart at det lønner seg å ta sats og hoppe inn i utfordringer.
– Om jeg ikke nødvendigvis er trygg i det jeg gjør, går jeg hundre prosent inn i for det. Det har vist seg å være lurt både med tanke på jobb og livet generelt, mener Øyunn.
