NRK-veteran Odd Karsten Tveit og kona Berit
– Det er veldig godt at vi er sammen om dette, og kjenner på det samme tungsinnet begge to
Han valgte bort barn da han skjønte at livet som Midtøsten-korrespondent ville bli dramatisk og tidkrevende. Etter å ha overlevd irakisk fangenskap, kuleregn og to runder med kreft, setter Odd Karsten Tveit større pris på livet – og kjærligheten og støtten fra sin elskede kone.
– Det er noe jeg aldri kommer til å glemme! Det brutale synet av den drepte 90 år gamle palestineren i flyktningleiren – kun iført pyjamas og med stokken ved siden av seg – har fulgt meg mens jeg har skrevet denne boken, sier Odd Karsten Tveit (78) med høy og stødig røst.
Vi sitter i leiligheten hans på Majorstuen i Oslo, bare et steinkast unna hans tidligere arbeidsplass NRK.
Odd Karsten har tatt plass i godstolen, ved siden av den knitrende peisen, og snakker om stort og smått. Kona Berit Mortensen (59) serverer en deilig hjemmelaget kake med is.
Kontrasten kunne ikke vært større til krigssonene den tidligere Midtøsten-korrespondenten pleide å frekventere gjennom mange tiår. Døde og lemlestede kropper var ikke et uvanlig syn for Odd Karsten når han var på jobb.
Det er likevel noen enkeltbilder som har brent seg fast på netthinnen. Som den døde gamle palestineren i flyktningleiren, som hadde fått øynene stukket ut.
– Det var under massakrene i Sabra og Shatila i 1982, og jeg dekket massedrapene i de to palestinske flyktningleirene i Beirut. Den drepte var 90 år gammel i 1982. Han var en av mange hundretusen som var blitt fordrevet fra sine hjem i 1948, og hadde overlevd flere kriger og massakrer.
– Helt til han til slutt også ble et offer. Han har jeg tenkt mye på i skriveprosessen, forklarer 78-åringen.
«Palestina: Israels ran, vårt svik»
I fjor høst utga Odd Karsten boken «Palestina: Israels ran, vårt svik», som bare uker etter lanseringen skulle bli brennende aktuell da det brøt ut en ny brutal krig mot sivilbefolkningen i Gaza etter Hamas' angrep på sivile og militære i Israel 7. oktober.
I flere uker etterpå toppet boken bestselgerlistene, og forfatteren har siden vært travlere enn noen gang. Han er blitt bokbadet og har holdt foredrag for fulle hus over hele landet.
Han innrømmer at det er blitt lite fritid den siste tiden, men er samtidig takknemlig for at almanakken er full, for å kunne gi folk bakgrunn for de mange krigene og langvarige okkupasjoner.
– Som journalist eller forfatter så holder du på så lenge du har krefter. Nå er lykken å finne noe nytt i arkiver, ting jeg ikke visste fra før. Og det har jeg funnet masse av når jeg har skrevet denne boken, opplyser Odd Karsten.
– Men etter så mange år som krigskorrespondent, klør det ikke litt i fingrene etter å dekke den pågående krigen?
– Nei, det er så mange flinke folk som jobber med det. Det er jo åtte år siden jeg gikk av med pensjon. Nå klør det i fingrene etter å skrive enda flere bøker, og det skal jeg gjøre. Adrenalinet får jeg nå ved å søke i arkiver. Denne boken er et resultat av fire års arbeid, pluss et helt liv, smiler forfatteren.
Kona Berit Mortensen
Helt alene i skriveprosessen har han imidlertid ikke vært. NRK-veteranen berømmer sin kjære kone for støtten hun har gitt ham underveis.
– Det har vært en fordel å ha med Berit, som er den sterkeste kritikeren når hun leser gjennom manus. Jeg har en streng redaktør, men hun er den strengeste «redaktøren». Berit kan Palestina og Israel veldig godt etter å ha jobbet og bodd i Midtøsten. Det er en felles interesse vi har. Jeg er heldig som har Berit i livet mitt, erkjenner Tveit.
– Vi har en veldig fin dynamikk. Ingen av oss er redde for å si hva vi mener. Den formen for trygghet og kjærlighet er veldig viktig for oss, skyter Berit inn.
Paret giftet seg i 2011 og kan dermed feire 13 års bryllupsdag i år. Men deres aller første møte var i Jerusalem for 18 år siden.
NRK-journalisten hadde hatt Midtøsten som arbeidsplass siden 1978, mens Berit kom til Palestina i 1987 for å være med å lede helseprosjekter på Vestbredden.
Odd Karstens bok «Nederlag, Israels krig i Libanon» var da et must for den unge sykepleierstudenten.
– Det var en veldig god bok som vi som arbeidet i Midtøsten leste for å forstå situasjonen i regionen. Jeg hadde selvfølgelig sett Karsten på TV gjennom mange år, forteller Berit, som kaller ektemannen bare for Karsten. Hun forteller videre at de fikk en god tone under det første møtet i Jerusalem.
Sammen om det vanskelige
Da de møttes igjen var Odd Karsten blitt enkemann, og Berit var skilt. Det tok ikke lang tid før kjærligheten blomstret mellom dem.
For Berit, som har drevet flere jordmor-prosjekter i Palestina i mange år, har det vært ekstra godt å ha ektemannen å rådføre seg med når krigsbildene fra Gaza har rullet over TV-skjermen.
– Det er veldig godt at vi er sammen om dette, og kjenner på det samme tungsinnet begge to. Jeg tror ikke jeg hadde klart å være sammen med noen som bare ville snakke om trivialiteter. Jeg har så mange venner og jordmor-kollegaer i det okkuperte Palestina, og jeg tenker mye på dem. Det er fortvilende å ikke kunne gjøre noe.
– Karsten har nok et mer distansert forhold til dette, men vi er begge svært bekymret for palestinernes skjebne i den israelske krigføringen som vi nesten ikke har sett sidestykke til, sier en tydelig preget Berit.
– Som journalist har jeg måttet rapportere med hodet, og ikke hjertet, repliserer Odd Karsten.
Aggressiv føflekkreft
For det er ingen tvil om at det skal mye til for å vippe den tidligere NRK-profilen av pinnen. Ikke bare levde han med krig tett på kroppen i mange tiår. I 1991 ble han tatt til fange i en uke av irakiske regjeringssoldater. Privat har Odd Karsten også overlevd to runder med aggressiv føflekkreft med spredning i øyet.
– Karsten er som katten, han har ni liv, sier Berit, før ekteparet bryter ut i latter over kommentaren.
– Berit er utrolig god på one-linere. Her om dagen sa hun: «We are a winning team on the losing side», humrer han.
Et YouTube-klipp av Odd Karsten fra 1990 gikk også viralt verden over. NRK-journalisten rapporterte fra intifadaen på Vestbredden da en israelsk soldat begynte å skyte rett bak ham. Odd Karsten fortsatte bare reportasjen, uten å la seg affisere av smellene.
– Jeg visste jo at det ikke var meg han skjøt på, og dessuten var jeg blitt vant med kuler. Den gangen var det ikke farlig for journalister, og jeg følte meg rimelig trygg, forklarer 78-åringen med et skuldertrekk.
– Har du aldri vært redd?
– Selvsagt i krig, men sjelden ellers for bekymringer slår stort sett aldri til. At jeg fikk kreft i øyet skyldtes at jeg hadde vært mye i solen uten solbriller. Og så hadde jeg flaks da jeg først ble rammet, for rett før var immunterapi blitt tatt i bruk som behandling.
– Alt i alt har det gått bra, og så går jeg til sjekk hver tredje måned.
Les også: (+) Dag Otto Lauritzen åpner opp om tøffe tak i familien: – Det gikk hardt inn på alle
Valgte bort barn
NRK-veteranen tror fraværet av frykt kan skyldes et valg han tok tidlig i journalistkarrieren, som krevde opptil 220 reisedøgn i året.
– Jeg bestemte meg for å ikke ha barn. Jeg hadde lyst til å jobbe som korrespondent, og reise verden rundt. Og skulle jeg fått barn, så måtte jeg bli en god far. Det tror jeg ikke jeg kunne blitt med det livet jeg ønsket å føre.
– Da tok jeg heller sjansen på å bli en sur, gammel gubbe som senere var lei seg for at han ikke fikk barn. Men så fikk jeg tre fantastiske bonusbarn med Berit, i tillegg til to nydelige bonusbarnebarn. De kaller meg «Besten», sier han stolt.
Odd Karsten er klar i talen på hva som er hemmeligheten bak det lykkelige ekteskapet med den 19 år yngre kona.
– Kjærlighet og respekt!
– Og lidenskap også, både for hverandre og vår felles interesse for Midtøsten. Og så synes jeg det er beundringsverdig at Karsten er så engasjert i mitt yrke som jordmor. Definisjonen på en gubbe, er en mann som har tenkt de tankene han har tenkt til å tenke.
– Men Karsten er fortsatt nysgjerrig og elsker å lære nye ting. Så nei, du ville aldri blitt en sur, gammel gubbe, humrer Berit, og gir ektemannen en god klem.
