Tett på NRKs Ida Nysæter Rasch
NRK-Idas ukjente side: – Det kan nok overraske noen
Ida snakker mer enn gjerne om bra folk i livet og nevner i fleng. Foreldrene, læreren fra ungdomskolen, Karen-Marie Ellefsen og venninnen, Therese Johaug.
Ida Nysæter Rasch (38) ser på meg med store, blå øyne. Smilehullene i kinnene er dype.
– Jeg er veldig nysgjerrig! Og skravlete, sier hun og ler.
– Føy til ukomplisert, for jeg tolker ingenting i verste mening. Men jeg kan bli hissig, altså. Det pleier å overraske folk.
Du merker det umiddelbart. Denne jenta står støtt i seg selv, eller sjøl, som hun holder fast ved å si. Hun er tross alt fra Elverum. Takken for en trygg oppvekst rettes til Marit og Ola. Ida «vant» dem i foreldrelotteriet.
– Mamma og pappa er fantastiske!
Hun ser rørt ut når det sies.
– Hjemme hos oss var det åpent hus, med venner, håndballtrening, piano, kor og speideren. En slik oppvekst vil jeg gi våre sønner på syv og fem år.
– Oppleve at de blir trygge på seg selv, og sterke nok til å stå for egne verdier og valg. Den gaven fikk søsteren min Thea og jeg.
Ida sier hun aldri har kjent på gruppepress eller gjort noe hun selv ikke har ønsket.
– ‘Hvordan har dere fått det til?’ har jeg spurt dem. Jeg ønsker meg den fasiten. Mamma og pappa svarte
beskjedent: ‘Vi gjorde bare vårt beste’.
Aldri kranglet med søsteren
Faren til Ida jobbet med el-sikkerhet, moren er fortsatt ansatt i Elverum kommune. De valgte jobber med faste arbeidstider for å være til stede for døtrene.
– Først som voksen forsto jeg at det var et bevisst valg. Pappa sluttet på jobben klokken tre. Han hentet oss på skolen, lagde middag og kjørte oss til aktiviteter. Han var også trener for håndballaget vi spilte på. En slik oppvekst gir en indre ro og trygghet, sier Ida.
Hun smiler, tankefull, lenge nok til å ta en matbit. Lunsjen er etterlengtet. Hun rakk ikke frokost. Men snakketøyet overgår sulten, tråden hentes raskt opp igjen.
– Vet du hva? Søsteren min og jeg har aldri kranglet. Høres det altfor sukkersøtt ut?
Hun ser oppriktig spørrende ut.
– Mamma påstår at det er sant! Thea er min aller beste venninne. Vi søstre stiller alltid opp for hverandre, sier hun.
De har også barn på omtrent samme alder.
– For noen år siden ble vi naboer. Det er det beste valget vi har tatt. Ungene vokser opp som søsken, mennene våre har blitt kompiser og finner på mye moro, og vi søstre dypdukker gjerne ned i timelange samtaler.
Begge har en iboende nysgjerrighet knyttet til de store spørsmålene i livet.
– Tenk hvor skjørt et liv er, sier Ida.
– Tenk, hvor mange barn som ikke gis trygghet og kjærlighet. En dag har jeg lyst til å jobbe med mennesker på et enda dypere plan, betror hun.
– Ja visst, store sportsøyeblikk binder oss sammen, og det er viktig, men vi er langt mer enn verdensrekorder. Hvor spennende er det ikke å bli bedre kjent med et menneske? Jeg pleier å si at jeg er enda mer interessert i folk enn sport.
Les også: (+) Desta Marie Beeder: – Da vi giftet oss i 2016, var vi kun fem stykker i bryllupet, og alle hadde møtt hverandre gjennom TV 2
Studerte på Journalisthøgskolen
Allerede som student på Journalisthøgskolen i Oslo sendte Ida en åpen søknad til både nyhets- og sportsavdelingen i NRK.
Spørsmålet var om de trengte en tilkallingsvikar. Så, en oktoberdag i 2006 ble hun kalt inn til sporten.
– Jeg trodde det kun ville bli et intervju, men de spurte meg om å lage en radiosak til neste nyhetssending. Heldigvis hadde jeg litt erfaring fra NRK Hedmark og Oppland.
Etter å ha fullført enda to oppdrag den dagen ble hun tilkallingsvikar.
– At jeg senere ble programleder var også tilfeldig. En kollega ble sykmeldt den sommeren.
Det var før VM i 2013. Ida overtok langrennssendingene etter Pål Gordon Nilsen.
Smugtittet på Karen-Marie
– Det var helt surrealistisk å få samme jobb som TV-legendene. Spesielt en pioner som Karen-Marie Ellefsen, hun som banet veien inn til sporten for kvinner.
– I starten smugtittet jeg på hvordan Karen-Marie jobbet og prøvde å kopiere henne. Men heldigvis forsto jeg raskt at jeg måtte finne min egen stil.
Femten år senere, høsten 2020, var det Ida som kjørte forbildet hjem fra hennes siste vakt. Halv tre om natten, etter å ha takket TV-profilen behørig av.
– Av og til spiser vi lunsj sammen. Men nå er det altfor lenge siden! Jeg må ringe henne etterpå og invitere på lunsj.
De to har også en hobby utenom sport til felles.
– Karen-Marie lærte meg å strikke, forteller Ida.
– Å strikke er min form for meditasjon. Da lar jeg tankene hvile, foruten – ‘rett og vrang, rett og vrang’. Sluttresultatet har blitt noen fine, fargerike jakker og gensere.
Til Hjemmet-leserne, som hun antar er proffe strikkere, kommer hun med en betroelse:
– Jeg strikker så ujevnt at jeg ikke kan bruke mindre pinner enn 5. Syr litt gjør jeg også. Jeg lager toalettmapper, inspirert av Vår Staude, og gir bort til venner.
Venninnen Therese Johaug
– Jeg har utrolig mange fine øyeblikk å se tilbake på, sier hun.
– Som da Northug i 2015 ble VM-konge i Falun, og da jeg fikk lede programmet om Bjørgens karriere ved avgangen hennes i 2018. Og Therese Johaug, hun har blitt en god venninne, sier hun.
De har kjent hverandre siden Therese var i starten av skikarrieren og Ida som pur ung jobbet i avisen Østlendingen. Men det var først etter ski-VM i Planica i fjor at de ble venner privat.
– Jeg lærte mer om henne da. Blant annet setter jeg pris på den omsorgen hun viser andre.
Ida henter frem telefonen for å sjekke kalenderen.
– Jepp, det er denne uken vi skal hjem til Therese og Nils Jakob på middag, slår hun fast.
Hun synes det er koselig at også de har blitt foreldre.
– Det hender jeg klyper meg i armen, og tenker: ‘Så mange fine folk jeg har i livet mitt!’
Som sportsjournalist har også hennes «timing» vært ideell.
– Jeg gikk fra å jobbe med langrenn når Norge var på topp internasjonalt til friidrett idet stjerner som Warholm og Ingebrigtsen slo gjennom. I utlandet vekker spesielt det å ha topp utøvere i friidrett stor oppmerksomhet. De gjør meg stolt over å være norsk, sier Ida.
Les også: (+) Therese Johaug: – Vi hadde nok ikke så god råd da jeg vokste opp
Møtte kjæresten i NRK
Utad er hun NRKs førstedame for sportssendingene, som har flere hundretusen seere. Det gjør at mange mener noe om jenta fra Elverum.
– Det lever jeg bra med, sier Ida nøkternt.
– Å tåle kritikk er en del av jobben. Lei meg blir jeg først hvis noen mener jeg ikke har vist folkeskikk. Da stopper jeg opp og går i meg selv.
Hun viser til et eksempel fra VM i Planica. Hun intervjuet skiløperen Pål Golberg etter hans første individuelle VM-medalje i sølv på sprinten, mens han var oppløst i tårer.
– I etterkant skrev noen sint: ‘Du eier ikke følelser’. Jeg har kommet frem til at så lenge jeg kan gå god for hva jeg har sagt og gjort, er det ikke mer å tenke på.
Hun forteller at samboeren er enda mer rasjonell.
– Han er tydelig på ikke å tulle bort tid på unødvendig grubling. Vi har hatt noen samtaler om hvordan perspektivet på ting påvirker synet på hvordan vi tenker og handler. Sett i fugleperspektiv kan det som på «bakkeplan» kan være sårende eller skremmende bli smått og ubetydelig.
De to møttes i NRK og har vært kjærester i ti år. Stort mer vil hun helst ikke si.
– Vi er enige om å skjerme privatlivet. Det er viktig for meg å ha en viss kontroll. Ikke over andre, men i forhold til meg, mitt og mine.
– Jeg har aldri drømt om å bli kjent. Det er bare en konsekvens av å være tett på de store sportsøyeblikkene og formidle dem hjem til seerne, sier hun.
Les også: (+) Reneé Fagerhøi: – Jeg likte Thomas lenge, men det tok lang tid før jeg skjønte at jeg var forelska
Gull verdt
Ida har et klart råd til nybakte mødre:
– Ikke jobb i permisjonen din, kos deg hjemme med ungen.
Selv har hun ammet begge sine på jobb, eldstemann under VM i Lahti og lillebror i Seefeld.
– Jeg holder like fullt fast ved rådet. Årene går så altfor fort, plutselig er barna store.
Hun gruer seg litt til det skjer.
– Det er så fint å få være mamma. Jeg elsker å ha små barn. Mange klager over hvor slitsomt det er; jeg nyter mest. Jeg gleder meg til å vekke dem om morgenen, for nå er de store nok til helst å ville sove lenge, sier Ida.
Alle små stunder med barna er gull verdt for henne. Og vedrørende hennes fødselspermisjon, Ida fikk den forlenget etter VM. Hun gir NRK-ledelsen ros for å gjøre det mulig å kombinere jobb og familie.
– Dessuten var både mamma, svigermor og samboeren min med for å få kabalen til å gå opp. Vi er heldige som har familie på begge sider som stiller opp for oss.
– Min samboers familie elsker friluft og natur, og der er gutta våre masse ute i skog og mark. Nå har de fått dilla på sopp. Det synes jeg er så gøy!
Les også: Frank Løke åpner opp: – I dag kjenner jeg mer på samvittigheten enn noen gang
Et godt menneske
Det var læreren på ungdomsskolen som mente at Ida ville passe som journalist. Han syntes hun var god til å skrive, og selv hadde han jobbet i lokalavis.
– Jon Olav Rognebakke var et godt menneske og en stor inspirator, sier hun varmt.
– Jeg håper mine barn får lærere som evner å se og veilede dem – slik han gjorde med meg. Jon Olav var også en selverklært sportsidiot og syntes det var topp at jeg fikk jobb i sporten. Nylig gikk han bort, men vil aldri bli glemt. Hun savner de oppmuntrende meldingene han pleide å sende – men heldigvis har hun flere «supportere» på Hedmark.
– Tante Aud og onkel Steinar på Hamar er …, Ida leter for en gangs skyld etter ord.
– La meg si det sånn, hvis jeg hadde trengt barnevakt i kveld, da hadde tante satt seg på neste tog fra Hamar hvis hun ikke var opptatt med noe. Og Steinar er verdensmester i rask respons på tekstmeldinger, både på å svare takknemlig på bilder jeg deler av barna og på å gi respons med tanke på jobb.
I Trysil har slektningene hytte ved siden av hennes foreldres.
– Hver gang vi er på besøk, tenker jeg: ‘Er dette siste gang vi alle er her?’ Sånn sett er jeg nok litt sentimental, eller er det mer korrekt å kalle det realistisk? De årene vi har en generasjon over oss som er friske, og en under oss som fremdeles synes det er stas å være med familien på tur, er jo egentlig altfor få, sier Ida.
– For meg handler det om å gripe slike øyeblikk, kjenne litt ekstra på dem, glede meg over hvor fint vi har det og være takknemlig. Jeg kommer nok til å tenke tilbake på disse årene som de beste i mitt liv.
I etterkant av intervjuet tikker det inn en tekstmelding fra Ida:
Det bør kanskje legges inn hvor tett kontakt jeg har med mamma også. Hun er min viktigste kritiker og sender meldinger underveis på sendinger om små detaljer ingen andre kanskje legger merke til, men som gjør at jeg rekker å rette på det underveis. Mamma er verdt sin vekt i gull og følger opp på en fantastisk måte. Mamma er livets lagspiller og min viktigste rådgiver i alt.
