Nifst med onde barn
Noen problemer til tross, «Orphan» er en skummel grøsser.
(SIDE2:)Orphan - USA / Canada / Frankrike / Tyskland, 2009. Regi: Jaume Collet-Serra. Med: Vera Farmiga, Peter Sarsgaard, Isabelle Fuhrman, CCH Pounder.
Aldersgrense: 15 år
Kate og John vil adoptere et barn etter at de mistet en ufødt baby. Etter å ha besøkt et barnehjem, bestemmer de seg for at ni år gamle Esther skal bli deres nye familiemedlem.
Først ser det ut til at deres nye datter finner seg godt til rette. Hun er usedvanlig høflig og sjarmerende, og hun blir fort bestevenn med paretes biologiske datter Max. Men snart aner Kate at noe er galt med Esther. Ulykker har nemlig en tendens til å skje når Esther er til stede - eller er det egentlig ulykker?
Barn som gjør onde ting er skikkelig skummelt, og regissør Jaume Collet-Serra har gjort karakteren Esther til en troverdig figur. Men Isabelle Fuhrman, som spiller Esther, skal selvsagt ha det meste av æren for at karakteren fungerer så godt. Det er skremmende lett å tro på at den søte, lille jenta har så mye ondt i seg.
Historien er godt fortalt og begynner bra. Collet-Serra drøyer kanskje litt med å starte hovedhandlingen og overforklarer problemene til Kate og John en smule, men det kan tilgis. En urolig atmosfære hviler over filmen, uten at vi hele tiden vet hva vi er redde for. Psykologiske grøssere er gjerne mye verre enn fysiske grøssere, og det stemmer også for første del av denne filmen.
Men dessverre tar det for mye av på slutten, noe som gjør at filmen glir ut av sjangeren den holder seg til i begynnelsen. Vi vil selvsagt ikke avsløre hva som skjer, men filmen hadde vært tjent med å forbli en psykologisk grøsser hele tiden.
Et annet problem er at Collet-Serra tar i bruk altfor mange billige triks. Har man sett grøssere før, skvetter man ikke lenger av at noen plutselig dukker opp bak hovedpersonen i speilet eller at noen hopper fram i mørket - rett og slett fordi man forventer at det skal skje. Historien og stemningen er skummel nok, og publikum trenger ikke skvettescener av denne typen for å bli skremt.
«Orphan» passer for publikummere som liker å bli skremt på kino. Selv om den har enkelte problemer, fungerer den som grøsser. Og forhåpentligvis tør du å møte søte niåringer med mørkt hår også etter å ha sett filmen.
Denne saken ble første gang publisert 24/09 2009.