Dagfinn Enerly fyller 50
Mona og døtrene støtter Dagfinn Enerly i tykt og tynt: – Han lyser opp min hverdag
Dagfinn Enerly kan se tilbake på et halvt århundre langt og innholdsrikt liv denne julen. Den tidligere fotballstjernen er ikke i tvil om at den største gaven han har fått er sin kjære familie.
– Tallene vokser, mens hodet henger etter. Jeg føler meg fortsatt ung til sinns. Men det er noe spesielt med å fylle 50 år. Jeg gleder meg til en ordentlig fest med mye folk, smiler Dagfinn Enerly.
Når den tidligere fotballspilleren feirer julaften nummer 50 i år, er det med visshet om at tvillingdøtrene Mia og Amanda (19) har forberedt et stort bursdagskalas i januar.
Selv om han fylte et halvt århundre 9. desember, er den store feiringen utsatt til 2023. Da skal nemlig pappas gamle arbeidsplass, Fredrikstad stadion, fylles med familie, venner og kollegaer.
Det blir James Bond-tema, og mange overraskelser på lur underveis. Døtrene legger ikke skjul på at pappa fortjener hyllesten de har stelt i stand.
– Jeg tror pappa kommer til å bli veldig fornøyd, sier de.
– De har jo planlagt dette en stund, og jeg vet ikke alt som skjer. Jeg må prøve å finne ut om jeg skal være James Bond, eller en av skurkene. Jeg elsker James Bond-filmer, smiler Dagfinn.
Familien gir motivasjon
Det er nettopp slike stunder, når familien omringer ham med kjærlighet, hyllest og støtte, som har vært drivkraften i Dagfinns liv.
Motivasjonen han har trengt når livet har buttet imot. Det er ikke fritt for at Dagfinn har reflektert over sine fem tiår på jorden, og han har konkludert med at de har bestått av flest oppturer.
Det takker han sin kjære kone Mona (46) og døtrene for.
– Jentene har vært høydepunktet i livet. Jeg hadde ikke vært i nærheten av der jeg er i dag om det ikke var for dem. Måten de har hjulpet meg på har vært helt fantastisk. Helt fra jentene var små, har de vært på farta for meg. «Pappa, skal jeg hente noe til deg? Er det noe du trenger?» Støtten jeg har fått er jeg evig takknemlig for, sier han.
Mia og Amanda var knappe to år gamle da pappa spilte den skjebnesvangre fotballkampen mot Start i 2005.
Foran sjokkerte TV-seere og fotballfansen i Kristiansand ble Dagfinn liggende urørlig på banen etter en kollisjon med en lagkamerat.
Fredrikstad-spilleren brakk nakken og ble lam fra brystet og ned. Men da tobarnsfaren lå på sykehuset, i frykt over den usikre fremtiden han hadde i møte, var det toåringene som ga ham styrken til å se fremover.
– Jentene ga meg et kyss på hvert kinn. Det ble motivasjonen jeg trengte. Det eneste jeg klarte å tenke da var: «Steike, her må du stå på, Dagfinn», erindrer han.
Les også: Kathrine Moholt om TV-fremtiden: – Vet jeg får gjøre mye jeg har drømt om
Jobber for å reise seg fra rullestolen
I de 17 årene som har gått siden ulykken, har Dagfinn jobbet iherdig for å kunne reise seg fra rullestolen igjen.
I mellomtiden har han følt på takknemlighet. For familien, vennene og støttespillerne som har stått last og brast ved hans side. Fokuset har hele tiden vært på alt han har, og ikke alt han mangler.
Han ser på mulighetene i stedet for begrensningene. Dagfinn ønsker å bli definert av hodet og ikke kroppen.
Da fotballkarrieren fikk en brå slutt, måtte han finne en ny yrkesvei. I dag er han en populær foredragsholder, med to biografier under beltet.
Og for to år siden åpnet han og Mona et treningssenter, som kan skilte med 260 medlemmer. I jobbene som foredragsholder og treningsmotivator, bruker han aktivt erfaringene og livsgleden for å hjelpe andre.
– Jeg har alltid hatt en positiv innstilling til livet, og den ble nok litt forsterket etter skaden. Jeg lærte tidlig at hvis jeg var sur og grinete, var de rundt meg sure og grinete også. Men er jeg blid og fornøyd, er de rundt meg blide og fornøyde.
– Man skaper selv stemningen rundt seg. Så må du være mot andre, slik du ønsker at andre skal være mot deg. Uansett hvor langt ned i kjelleren du er, så har du alltid lyse ting i livet ditt. De må du gripe fatt i, konstaterer han.
Les også: (+) «Hvorfor er ikke jeg bedt på fest? Sandra er moren til mine fremtidige barn», tekstet Lasse Joachim. Resten er historie ...
Aldri vært bitter
– Har du aldri følt på bitterhet?
– Nei, repliserer han kjapt.
– Dette var et rent uhell. Det skjer så mye på en fotballbane, og de fleste reiser seg igjen. Jeg hadde bare maks uflaks. Det er ingen jeg er sur eller bitter på. Det som skjedde, det skjedde, og så er det min oppgave å gjøre det beste ut av det. Heldigvis sammen med familie, venner og andre som går denne veien sammen med oss, sier han med et smil.
Dagfinn vil heller snakke om målet han har satt seg, nemlig å føre døtrene opp kirkegulvet den dagen de blir smidd i hymens lenker.
– Det har vært en drøm fra starten av, da jeg skjønte at dette ville ta tid. Vi får håpe og tro at det skjer før den tid, ellers får jeg skaffe meg noen robotbein. Jeg skal uansett være en like god far og støttespiller for det, understreker han.
Kjærlighet ved første blikk
Selv husker 50-åringen sitt eget bryllup for 22 år siden med glede. Mona og Dagfinn er begge fra Groruddalen i Oslo, og møttes da hun var 16 år og han 20.
Det var kjærlighet ved første blikk for dem begge. Mona ble med på lasset for hver ny fotballklubb han spilte for.
Fra Grei til Skeid, Moss og Rosenborg. I Trondheim ble de foreldre, i tillegg til at Dagfinn fikk oppleve fire seriemesterskap, cupgull og fotballscoring i Champions League.
Da Dagfinn meldte overgang til Fredrikstad i 2004, ble huset i Larkollen kjøpt usett etter at de hadde sendt en kamerat på visning. Sammen har de skapt et hjem fylt med kjærlighet, er de begge enige om.
– Et godt ekteskap handler om å se hverandre og støtte hverandre. Jeg har vært så heldig å være gift med min beste venn. Dagfinn er flink til å se alle, han tar seg alltid tid til menneskene rundt seg. Han er morsom og har glimt i øyet.
– Dagfinn lyser opp min hverdag. Dessuten beundrer jeg optimismen hans. Det har vært mange tøffe tak, og hadde situasjonen vært motsatt, er jeg ikke sikker på om jeg hadde vært like positiv. Men Dagfinn våkner hver dag med et smil om munnen, meddeler Mona.
Les også: Åge Aleksandersen var glad i jula som liten. Men samstundes var han heile tida også redd. Livredd.
Kona gjør ham positiv
Dagfinn gir imidlertid kona mye av æren for sin positive innstilling etter ulykken.
– Mona har vært fantastisk på alle måter. Vi har kommet oss igjennom tunge stunder, og fortsatt står vi sterkt sammen. Det føles godt. Jeg skjønte veldig tidlig at Mona var en jeg ville dele livet mitt med, og jeg valgte helt klart riktig, sier bursdagsbarnet.
Selv om Dagfinn føler han får mer enn nok med den kommende bursdagsfeiringen i januar, får han ikke lenger lov av jentene til å ønske seg «snille barn» til jul.
– Jeg føler jeg har alt jeg trenger. Det viktigste med julaften er kosen og familietiden. Men det gjør ikke noe om det ligger en liten motorsag eller gavekort på spa til meg under juletreet, humrer Dagfinn. Den tidligere fotballstjernen er ikke i tvil om hva han feirer etter 50 år.
– Jeg feirer livet! Jeg var jo ikke så langt unna å ikke sitte her. Så det å fortsatt få lov til å være en del av livets opp- og nedturer fortjener en fest, sier jubilanten og smiler bredt.
