Anja Hammerseng-Edins Spalte
«Det jeg ikke kunne akseptere, var at også kjærlighet går over. Kjærligheten til Gro og barna»
«Jeg kan ikke akseptere at alt går over. At alt er midlertidig. Jeg vil hjem. Dette tror jeg ikke på», sa Anja Hammerseng-Edin til meditasjonslæreren sin.
I mangel på småpenger til tips, skrev Albert Einstein i 1922 en beskjed på en lapp og ga den til pikkoloen på et hotell i Tokyo.
A calm and modest life brings more happiness than the pursuit of success combined with constant restlessness, stod det på lappen.
Et rolig og beskjedent liv gir mer glede enn jakten på suksess kombinert med konstant rastløsthet, mente han altså.
«Ta vare på denne lappen, den kan bli mye verdt i framtiden», sa vitenskapsmannen til pikkoloen. 95 år senere ble lappen solgt for 1,5 millioner dollar på en auksjon.
Vipassana-meditasjon
Jeg har selv opplevd den uroen som Einstein beskrev. Jaget. Jeg hadde stadig nye målsettinger. Det var alltid neste, neste, neste. Inni meg visste jeg at den gamle fysikeren og nobelprisvinneren hadde rett.
Født: 5. februar 1983
Alder: 39 år
Ektefelle: Gift med Gro Hammerseng-Edin.
Barn: Har to sønner, Leo (4) og Mio (10).
Bosted: Familien bor i Larvik.
Yrke: Driver appen Heart Mentality, et treningssenter personlig utvikling.
Aktuell som spaltist i Kamille.
Jeg drømte om ro, men hadde ikke lyst til å gi slipp på magi og drømmer i hverdagen. I et forsøk på å finne denne roen, reiste jeg til Ödesög i Sverige på et ti dagers stillhetsretreat.
Vi skulle lære Vipassana-meditasjon – en av Indias eldre meditasjons-teknikker. Vipassana betyr å se ting som de virkelig er, og la meg si det sånn: Det er mulig å kjenne på ro. Ubehagelig mye ro. Ingen øyekontakt og ingen samtaler på ti dager gjør nødvendigvis noe med deg.
«Alt som kommer, går over», sa den indiske meditasjons- læreren Satya Narayana Goenka på en video vi så en av kveldene. Der og da fikk jeg lyst til å bryte stillheten.
Jeg tror til og med at jeg jukset litt og kikket rundt meg i salen. Var det ingen som skulle reagere? Se sjokkerte ut? Eller i det minste uttrykke noen form for frustrasjon?
Les også: Anja Hammerseng-Edin: Spørsmålet føltes som en blanding av en god klem og en knyttneve rett i magen
Kjærligheten til Gro
Jeg aner ikke hva meditasjonslæreren sa videre, for jeg var allerede på vei inn i min egen mentale verden. Jeg kunne akseptere at enkelte ting går over.
Krampa som jeg satt med etter et kvarter i lotus, hadde gått over. Og myggstikket jeg hadde klart å la være å klø på, var knapt synlig lenger.
Jeg kunne til og med akseptere at de intense smertene ved å miste noen, avtar med tiden. Det jeg ikke kunne akseptere, var at også kjærlighet går over. Kjærligheten til Gro og barna.
Det Goenka sa, stemte ikke i min verden. Jeg følte det som den gangen en av guttene i barnehagen sa at jeg beveget meg da vi lekte 1-2-3 rødt lys. Jeg visste at jeg ikke beveget meg, men han sa noe annet. Sånn føltes det nå også. Jeg hadde en sterk følelse av at meditasjons-læreren sa noe som ikke stemte.
Ordene til Goenka gikk på repeat da jeg la meg den kvelden. Jeg var frustrert og lettere gråtkvalt. Jeg tvilte på hele opplegget og kontaktet en av veilederne på kurset. Jeg brøt stillheten.
«Jeg kan ikke akseptere at alt går over. At alt er midlertidig. Jeg vil hjem. Dette tror jeg ikke på», sa jeg.
Veilederen så på meg. Det var den første øyekontakten jeg hadde hatt på seks dager.
«Det er greit. Men vent med å ta den endelige avgjørelsen til i morgen», sa hun.
Lettere motvillig gikk jeg og la meg. Jeg var fortsatt gråtkvalt.
Les også: Anja traff Gro gjennom håndballen: – Det fineste karrieren har gitt meg
Tilstedeværelse hjemme
Dagen etter kjente jeg bare på frihet. Jeg hadde ingen smerte på innsiden. Jeg kikket på veilederen. Hun viste ingen stolthet over at jeg fortsatt var der. Skulle hun ikke anerkjenne meg engang?
Til slutt innså jeg at det ikke var hennes jobb. Det var min egen. Dette var min reise. Og da veilederen hadde bedt meg om å vente med å dra hjem, var det fordi hun ville at jeg skulle oppleve det: At alt som kommer, går over.
Under den første meditasjonen den dagen begynte tårene å trille igjen. Ikke av frustrasjon, men av kjærlighet. Jeg hadde fått en innsikt jeg tidligere ikke hadde villet forholde meg til.
Et spørsmål skulle endre mye for meg: «Hva er det jeg vet som jeg ikke vil vite?» Jo, at livet er til låns. Gro er til låns. Ungene er til låns. Da jeg aksepterte dette, ble alt annerledes. For jeg så ting slik de egentlig er: Det eneste vi har, er her og nå.
Etter dette ble tilstedeværelsen min på hjemmebane totalforandret – og takknemligheten ble intens.
Les også: (+) Utad fremstår vi som kjærester, men ingen kan noen gang få vite sannheten
Takknemlighetstrening
De siste årene er det gjort flere store studier på takknemlighet. Resultatene er entydige: Fokuserer du på det du er takknemlig for, vil du ikke bare få mer energi, bedre humør og bedre søvnkvalitet – du vil også få mindre angst og styrkede relasjoner og oppleve at du lettere klarer å tilgi ting folk rundt deg.
Og nei, du trenger ikke å sitte i lotus, dra på stillehetsretreat, drikke te eller fylle stua med røkelse! Takknemlighet er enkelt og uproblematisk. Du trenger ingen religion eller spirituell tilknytning. Det bare funker.
Hele magien skjer i det øyeblikket du føler det. Det ikke størrelsen på det du er takknemlig for som er avgjørende. Det handler om hvor dypt du klarer å føle det.
Men det er én utfordring her: Du må faktisk gå inn for å føle takknemligheten. Der stopper det for mange. Som en gave fra meg til deg, får du her en QR-kode som leder deg til en øvelse som handler om takknemlighet og hjertefokusert pust – hvis du skulle få lyst til å teste det.
Riktig god jul!
Tankeøvelser
Disse tankeøvelsene kan hjelpe deg å styre energien dit du vil. Se tilbake på året som har gått, og tenk gjennom spørsmålene under. Hvordan føltes de ulike situasjonene for deg?
Hvem var der for deg?
Hva lærte du?
Hva gjorde deg sterkere?
Når kjente du på kjærlighet?
Og når kjente du på tillit?
Du kan også trene på takknemlighet ved å tenke tilbake på det siste døgnet:
Hvis du virkelig vil – hvilke tre øyeblikk kan du velge å være takknemlig for?
Når lo du, og hvorfor? Hvem var du sammen med da?
Når du blir bevisst disse øyeblikkene, blir det også lettere å hente dem fram og dele dem med andre.
