Mina fra «Familien Adampour»
– Mina var ingen alminnelig elev
Det tok ikke Minas kontaktlærer lang tid før hun innså at den unge jenta var en uslepen diamant. For Mina betød det å bli sett «alt». – Hun ga meg tro på at jeg kunne klare hva jeg ville, sier Mina til Her og Nå.
– Karriererådgiveren sa at jeg burde bli sykepleier eller helsesykepleier. Jeg ville bli lege, men ingen spurte meg hva jeg ønsket eller hva jeg drømte om. Da gikk jeg til Borghild, forteller Mina Adampour (36) til Her og Nå.
I dag er hun en fremtredende samfunnsdebattant og lege. Mina er også kjent fra dokumentarserien «Familien Adampour» på NRK. I oktober i fjor kom andre sesong av TV-serien om den livlige familien.
Oppvokst på Grünerløkka
Her og Nå møter Mina og Borghild Haaskjold på en kafé rett ved Hersleb skole. Det var i år 2000 jenta fra Grünerløkka begynte i åttende klasse ved skolen som ligger i Gamlebyen i Oslo. Og det var her hun møtte læreren som skulle bety så mye for henne.
– Jeg husker Mina kom bedrøvet tilbake fra karriererådgiveren. Jeg sa: «Du kan bestemme selv hva du vil bli. Hvis du vil bli lege, skal du bli lege», minnes Borghild og smiler.
Mina nikker.
– Det er viktig å ha noen som tror på deg, og spesielt når man er ung og usikker. Det er fort gjort å miste motet i tenårene. Jeg tenkte ikke over at Borghild holdt en slags kappe over oss – at hun faktisk brydde seg og respekterte oss som individer. Det er noe jeg har innsett i etterkant. Det er jeg veldig takknemlig for.
Hersleb skole ble nedlagt i 2014. Skal vi tro tidligere elever og lærere var skolen beryktet i sin tid. Borghild fikk ofte spørsmål om hvordan hun, den rakryggede vestkantfruen, turte å jobbe der. Men det var ikke noe annet sted Borghild ønsket å være.
Les også: Familien Adampour: – Vi var en familie på åtte som levde på en årslønn på 270 000 kroner
Hersleb skole
I dag er Hersleb skole blitt det Mina beskriver som en «fancy» videregående skole, men utenpå er den verneverdige skolebygningen fortsatt den samme.
Mina mener bygningen var rosa i sin tid, men Borghild forklarer at det var kun en kort periode fordi riksantikvaren ønsket den gul.
– Skolen ble et viktig sted for meg. Jeg kunne av og til føle meg litt annerledes. Jeg kjente på at jeg ikke hadde det samme som alle andre. Noen dro på hytta, men jeg ble aldri invitert med på slike ting.
– Men på skolen, og i Borghild sitt klasserom, fikk jeg alltid en god følelse. Borghild skapte et fellesskap og behandlet alle likt. Ting kunne være mørkt, men det var de aldri i skolesammenheng, forteller Mina.
Både Mina og Borghild forteller om et utfordrende skolemiljø. En dag tok en elev tak rundt halsen på Borghild: «Jeg skal drepe deg», truet han. Kollegene mente Borghild måtte gå til psykolog etter hendelsen, men læreren fortsatte som før. I hennes klasserom skulle det være trygt og godt.
– Når elever gjorde noe galt, kunne lærerne sende dem til «170». «170» var et rom like ved rektors kontor som «bråkmakerne» ble sendt til, der kunne man vente seg en tøff alvorsprat. Borghild benyttet seg sjelden av tilbudet. Hun gjorde heller aldri et stort nummer ut av at en elev manglet utstyr til skoledagen. Det synes jeg var fint, sier 36-åringen.
– Nei, manglet elevene noe, fikk de heller en låne av meg, skyter Borghild inn.
Les også: (+) Kan barnehagen nekte sønnen min å spise medbrakt mat?
Ingen leksehjelp
Læreren brukte ikke tiden sin på å pirke på elevene eller formane. Hun ble stadig utfordret, men Borghild valgte sine kamper med omhu.
– Mina var ingen alminnelig elev. Hun stilte krav, hadde sterke meninger og var politisk engasjert. Hun ble opprørt når hun oppfattet noe som urettferdig, og kunne forlate timen for å rekruttere medelever til skolestreik.
– Jeg fikk en del tilsnakk fra lærerkolleger: «Nå må du se å snakke med eleven din. Hun kan ikke oppføre seg sånn og løpe rundt i gangene». Men jeg tenkte at hun må få holde på – og at hun kommer tilbake når hun var klar for det. Det gjorde hun, forteller den tidligere læreren og humrer av minnet.
Et flertall av elevene på Hersleb kom fra hjem hvor foreldrenes førstespråk var et annet enn norsk.
– Det var mange minoritetsbarn på skolen, og vi hadde ikke foreldre som kunne hjelpe oss med leksene. Det var ingen hos oss som kunne lese gjennom og sjekke at det jeg hadde gjort var riktig. Jeg følte at Borghild la sjelen sin i at vi også skulle klare oss godt gjennom ungdomsskolen, sier Mina.
Det bekrefter Borghild.
– Jeg brukte mye fritid både på å forberede meg til skolen og til etterarbeid. Jeg sto opp tidlig søndag morgen, før de andre i familien, for å lese og rette oppgaver. Mina hadde ingen som kunne hjelpe med leksene, men hun hadde likevel fantastiske og kloke foreldre.
Les også: Jørgine Massa Vasstrand: – Det har gått for langt
Varmer hjertet
Da Mina gikk ut av ungdomsskolen i 2003, valgte hun å holde kontakt med Borghild.
– Jeg har fortsatt Borghild i livet mitt fordi hun betød så mye for meg. Den dag i dag har jeg mye å lære av henne. Jeg håper at jeg en dag kan gjøre for noen det hun gjorde for meg. Hun ga meg troen på at jeg kan klare hva jeg vil. Borghild har betydd mye for de positive egenskapene jeg har i dag, sier 36-åringen.
Læreren kunne ikke vært mer stolt av den tidligere eleven.
– Jeg synes det er helt fantastisk å se at Mina gjør det bra og ble det hun drømte om. Det varmer hjertet. Det gjør det alltid når jeg ser elevene mine lykkes i livet. De blir jo litt «ungene» dine, sier den tidligere læreren og smiler varmt.
Familien Adampour strømmes på NRK TV.
Denne saken ble første gang publisert 08/02 2024.
