STORT INTERVJU:
Mia Gundersen (59) om skilsmissen, alderen og Tinder-daten som forbløffet henne
Mia Gundersen har vært Norges diva i fire tiår. 59-åringen føler seg vakrere og tryggere enn noen gang, og fokuserer på alt godt som ligger foran henne.
Livet er et puslespill som legger seg på plass når du tar noen viktige veivalg. Jo eldre jeg blir, eller mer moden som jeg liker å si, jo mer ser jeg verdien av å ha stått opp for urettferdighet og levd ærlig, sier Mia Gundersen, som fyller 60 år i år.
Mia har invitert oss hjem til seg på Bekkelaget i Oslo. Hun er ikledd en hvit kosedress og går barbent rundt i stua. Sminken er delikat, ikke for mye og ikke for lite for en kvinne som har blitt omtalt som diva av journalister i fire tiår. Mia tenner stearinlys og byr på grove scones. Hun serverer svart kaffe med melk i Mumikopper. Bullterrieren Huldra får ferten av gjærbaksten og strekker tunga mot fatet, men trekker den til seg idet hun ser Mias blikk i sidesynet.
Undervurdert å være snill
Siden skilsmissen for fem år siden har Mia vært i en prosess, der hun har lyttet innover og forkastet en del gamle sannheter. Hun har sørget, møtt mange av sine indre demoner og kjent på drømmenes absurde logikk, som Alice i Eventyrland.
Mia Gundersen (59):
Debuterte som åtteåring ved Rogaland Teaters barneteater og begynte å spille i band da hun var 15. Hun har deltatt i Melodi Grand Prix tre ganger og har hatt mange store roller på teaterscenen, i musikaler, TV-serier og film. Mange kjenner henne også som dommer i «Norske Talenter» på TV2.
– Det var som å være sperret inni et rom jeg ikke kom meg ut av før jeg hadde bearbeidet det jeg skulle. Da jeg fant en dør, kom jeg inn i et nytt rom og måtte finne veien videre derfra. Det første rommet var fylt med sjokk, deretter fulgte både sorg og sinne. Til slutt skal du begynne å leve. Det er også et nytt rom, som du skal finne ut av. Dette har vært en tid for selvransakelse, som var helt nødvendig for å finne tilbake til meg selv. Ikke bare til mammaen og familiemedlemmet, men til meg, Mia.
Hun har hatt diskusjoner med seg selv, og reflektert over hvem hun opprinnelig er og hvilke kvaliteter hun kom til verden med. Snill er et ord Mia har kommet fram til.
– Smak litt på det ordet. Jeg har testet det ut på flere, og mange kobler automatisk ordet snill med dumsnill. Hvorfor er det å være snill så undervurdert? Det er fortsatt de snille menneskene som er limet i verden.
Hun tenker seg om et øyeblikk.
– Jeg er snill, men kan likevel si nei, sette grenser og bli rasende om noe er urettferdig.
Les også: Christine (31) tilbrakte 14 år på psykiatriske institusjoner – på grunn av misforståelser
Ganske introvert
Mia legger de nakne føttene på spisebordet.
– Går det greit? spør hun.
Jeg nikker – og hun lener seg tilbake med et smil. Mia synker litt ned i stolen, men med den rake holdningen intakt. Det har skjedd fantastiske ting på reisen hennes disse årene.
– Jeg har det godt og har aldri vært så trygg på meg selv som nå. Jeg sorterer ut tanker og følelser på en annen måte og står på et annet sted i livet som kvinne.
Mia har forstått at hun ikke er så ekstrovert som alle har fortalt henne at hun er.
– Jeg er nok mye mer introvert enn det bildet mange har av meg. Jeg er mye alene og trives godt i mitt eget selskap. Det å sitte helt alene, bare la tankene fly … Jeg elsker det!
Hele sitt voksne liv har Mia stått på scenen, og hun har kjent mye på nerver som er i spenn.
– De siste ti årene har jeg vært mindre på scenen – og nå kan jeg kose meg med det på en annen måte de gangene jeg gjør det. Nå føler jeg at det ikke er så nøye om det skulle gå galt. Jeg trenger ikke å bevise noe, sier Mia. Deltagelsen i «Maskorama» på NRK i høst, der hun gjemte seg i et rosa puddelkostyme, betød mye for henne.
Åpen om voldtekt
Mia er kjent for å være åpen. Så tidlig som i 2003 fortalte hun om en voldtekt i magasinet HENNE. Dette var lenge før åpenhetspriser og filterløs deling i sosiale medier.
– Jeg var en av de første kvinnene i Norge som snakket åpent om voldtekt i mediene, sier Mia og tar en kunstpause. Blikket hviler på pianoet.
– Jeg reflekterte rundt min rolle som synlig i samfunnet. Og i stedet for å la synligheten bli mitt ego, ønsket jeg å være autentisk, en som viser vei. Hvorfor skulle jeg som voksen kvinne bare snakke om det gode i livet? Livet mitt har vært innholdsrikt på godt og vondt. Og jeg synes det er viktig å fortelle at det går an å bli hel igjen etter å ha ligget langt nede.
Mia trekker pusten dypt.
– Vonde livserfaringer kan bli en del av deg, på en positiv måte, dersom du unngår å gå inn i bitterhet og sykdom.
I 2007 mottok Mia Dixi-prisen, som deles ut til noen som jobber for å hjelpe ofre for seksuelle overgrep.
«Mia Gundersen Leliënhof har gjort en betydelig innsats for å skape mer åpenhet og satt søkelyset på voldtekt, særlig ved å ha fortalt sin historie. Hun har de siste årene hjulpet mange som har vært utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep og vært til stor inspirasjon», sto det i juryens begrunnelse.
Les også: Slik er det nye mammalivet: – Som en tikkende bombe
Åpenhetens pris
Mia har også vært åpen om mobbing og morens rusmisbruk og overdose, blant annet. Hun erfarte at åpenheten også hadde sin pris i et samfunn som fortsatt var ganske lukket.
– Tidsånden var en helt annen – og jeg ble ikke tatt på alvor da jeg ga ut biografien min i 2008. Jeg fikk mye dritt, sier Mia. Hun ser ned på de nylakkerte neglene og blir stille en liten stund. «Intimbulldoser Gundersen», lød tittelen på bokanmeldelsen i Aftenposten. Anmelderen mente at Mias åpenhet var påtrengende – og at boken var tynt begrunnet og banal. I anmeldelsen ble hun beskrevet som komisk naiv – og deler av innholdet ble omtalt som pjatt.
– Åpenheten har kostet mye. Jeg var ganske alene om å være åpen om vonde livserfaringer tidlig på 2000-tallet, og jeg fikk gjennomgå. Det var ingen som hyllet åpenhet om psykisk helse den gangen. De sosiale reglene var usynlige, men strenge. Men det var viktig for meg å si: «Du er ikke alene». Derfor gjorde jeg det.
Mia legger hodet på skakke.
– De tilbakemeldingene jeg har fått fra mennesker dette virkelig har betydd noe for, de har løftet meg og bekreftet at det var nødvendig å bryte noen tabuer. Og takk og lov for at tidene har forandret seg. Nå bobler det jo opp rundt oss.
I Mias oppvekst i Stavanger skulle alt bare være fint og greit.
– Vi snakket ikke om frykt og negative følelser. Det var en blotter og noen lokkemenn som dukket opp i ny og ne. Det snakket vi om, men ellers holdt man ting for seg selv, sier hun.
Mias foreldre ble født under andre verdenskrig. De vokste opp med at det ikke var lov å klage når krigen var over.
– Alt skulle være bra. Alt annet ble lagt lokk på.
Les også: Sinnasnekker'n snakker ut om sitt villeste prosjekt
Ydmykelser former deg
– Opplever du at livet har gitt deg mye
motstand?
– Det har vært noen intense bolker. Fra mobbing i barndommen til mors sykdom og andre opplevelser som trakk selvbildet ned. Jeg har latt folk tråkke langt over grensene mine. Men hadde jeg ikke opplevd alt dette, hadde jeg heller ikke lært så mye om livet. Ydmykelsene – og jobben med å gjenvinne selvrespekten, har formet meg. Så lenge man bearbeider ting, og ikke feier de vonde følelsene under teppet, fører nederlagene deg som regel til et bedre sted.
Mia ser på livet som en reise – og tenker at vi alle reiser alene når alt kommer til alt.
– Klarer du ikke å forvalte deg selv på ærlig vis, sliter du når du kommer til livets slutt. Det er viktig å ta noen oppgjør underveis – og ikke bli sittende i et forhold som er halvveis, for eksempel, mener Mia.
Mia Gundersen doblet gjelden: – Jeg beholdt huset og kjøpte ut eksmannen
Åpner hjemmet
Sønnen Daniel kommer opp trappen til stua. Han smiler og hilser høflig, åpner kjøleskapet og blir stående og titte inn. Mia sier at han kan varme opp pasta og kjøttsaus fra i går. Hun spør om han kan fordele det på to tallerkener. Storebror Amente har flyttet ut, men Mia og Daniel har en ekstra tenåringsgutt boende hos seg i funkishuset på Bekkelaget. En gutt som trenger dette hjemmet og litt ekstra omsorg og hjelp, ifølge Mia. Tidligere bodde det ei jente her i fire år.
– Hun bodde her fra hun var 16 til 20 – og er nå ute av redet. Det er ei ressurssterk og flott jente, som klarer seg godt, forteller Mia og smiler varmt.
Hun sier at det er en glede å se forandring og utvikling hos ungdommene. Mia samarbeider med en miljøterapeut og barnevernet.
– Denne jobben gir meg åndelig rikdom. Hvert lille skritt føles så stort. Som når ungdommen lytter til meg og begynner å føle seg trygg her, sier Mia.
Ingenting stopper Mia
– Hva tenker du om det å fylle 60?
– Jeg har faktisk ikke tenkt så mye på det. Jeg synes ikke det er noe skremmende ved det. Hadde jeg vært et menneske som ikke våget, som ikke var i kontakt med meg selv – og som følte at livet var bedre da jeg var 30 og at forfallet var helt jævlig, hadde det nok vært annerledes. Jeg føler meg vakrere og tryggere enn noensinne – og det er befriende i forhold til menn også. Skulle noen klage, blir de kastet på trynet ut.
Mia ler rått og hjertelig på samme tid.
– Alt kan skje. Det er ingenting som stopper meg selv om jeg fyller 60, bortsett fra at jeg ikke kan jobbe som akrobat eller sirkusartist, kanskje. Jeg fokuserer på gleden over alt som ligger foran meg.
Mia har opplevd følelsen av at gleden over de små tingene forsvinner. Hun var utbrent, og alt føltes flatt. Nå tenker hun at det er de små øyeblikkene av lykke som virkelig betyr noe. Som når de første solstrålene finner veien inn gjennom vinduet om våren, og når fuglene kvitrer høyt etter en lang vinter. Da kjenner Mia at det er godt å være menneske.
Vil se fresh ut
– Du sa at du ikke synes forfallet er helt jævlig.
– Nei, jeg synes ikke det, men liker jo å holde meg. Rynker er jeg ikke redd for, men jeg vil ikke se ut som en sur, gammel kjerring, så jeg lar ikke håret bli grått eller lar være å sminke meg. Jeg vet hva som funker og framhever det.
Mia forteller at hun har funnet sin metode for å få glød i huden, en såkalt skinpen – og at hun tar litt Restylane i leppene. Hun kaller det en «touch up», som hun har gjort siden hun var 40.
– Jeg vil jo se fresh ut hvis jeg kan, men har ikke noe ønske om å se ut som om jeg er 20. Derfor er jeg moderat.
– Hvor bevisst er du på hvilke signaler du sender ut knyttet til det å se fresh ut?
– Jeg tenker at alle må få lov til å ta egne valg, men jeg mener personlig at dette er for voksne, ikke for unge jenter som ønsker å endre utseendet. Restylane har kommet for å bli, men det handler om å ha et sunt forhold til det, å bruke fornuften, mener Mia.
Hun legger til at hun har fått spørsmål om hun har operert ansiktet.
– Jeg tok av meg mye en periode – og kinnbeina kom godt fram, men operert har jeg ikke, sier Mia og tilføyer at hun er heldig som har gode gener.
Tinder-daten visste ALT
Det er ingen ny mann i Mias liv. Men hun er åpen for å møte noen.
– Nå leter jeg ikke etter en å stifte familie med, en som kan bli far til barna mine. Illusjonene er borte, og jeg ser etter en partner på et helt annet grunnlag der jeg er i livet nå. Det er befriende, sier Mia.
Sønnene Daniel og Amente har snakket sammen om at de synes moren fortjener en ny mann. Men det må være en veldig bra mann. En som virkelig fortjener moren deres.
– De er så gode, sier Mia.
Hun har vært innom Tinder, innrømmer hun.
– Det er litt av hvert på Tinder. Mye rart også. Jeg møtte en – og han visste alt om meg. Alt. Det var helt sinnssykt. Han satt med store øyne og spurte meg ut om store og små roller. Ting jeg knapt husker selv.
Mia ler tørt. Hun tror kanskje at noen menn kan ha prestasjonsangst for å møte henne. Men det er det siste hun trenger, sier hun. Mia er opptatt av personligheten og den indre tryggheten hos en mann.
– Jeg tror det er bedre å møte noen via venner enn på Tinder, konkluderer hun for seg selv.
TV 2-profilens mareritt: – Sykdommen pulveriserte den sterke pappaen min
Nå er alt på plass
– Når er du lykkeligst?
– Når Daniel er snill, sier Mia og ler.
Sønnen er på vei ned trappen med en tallerken med varm pasta i hver hånd og stopper opp idet han hører navnet sitt.
– Hæ? sier han.
– Jeg sier at jeg er lykkelig når du er snill, gjentar Mia og ler.
Daniel smiler til moren og forsvinner ned trappen med maten.
Mia drikker kaffe og tenker seg om.
– Når livet er behagelig, når det ikke er for mange bekymringer og når ting er på plass inni meg, da er jeg lykkelig. Det er jo enkle greier det der. Alt henger sammen, sier hun.
Mia er fornøyd med livet.
– Jeg hadde det veldig gøy i 30-årene. Men når jeg ser tilbake på hvor jeg var i livet da, tenker jeg at det var en del jeg trodde var på plass den gangen, men som ikke var det. Nå er det på plass, og jeg føler en indre ro. Jeg håper bare at jeg holder meg frisk. Jeg tar en EU-kontroll innimellom – og følger de rådene som føles naturlig for meg. Folk sier det ikke er sunt med melk, men jeg elsker melk. Jeg spiser lite sukker, mye grønnsaker og er ellers en nøttespiser, sier Mia og forsyner seg med en neve mandler fra et stettfat på spisebordet.
– Jeg kunne sikkert spist sunnere, altså, og jeg kunne trent mer. Men, men … Lekenheten har jeg beholdt, og den er en viktig drivkraft, sier Mia Gundersen.
Foto: Astrid Waller Styling, makeup og hår: Linda Wickmann/ Stylemanagement Stylingassistent: Malin Lossius
