MGP-Christian Ingebrigtsen om usikkerheten
Mobbingen har satt uhelbredelige spor
I MGP-finalen sang han sin kjærlighetserklæring til sin forlovede, men at Christian Ingebrigtsen våger å stille seg i rampelyset, er ingen selvfølge.
– Backstage etter MGP-deltagelsen i 2010, lovet jeg meg selv at jeg aldri skulle gjøre det igjen! Det var helt forferdelig, så mange følelser. Det var rett og slett skikkelig skummelt. Jeg er et følelsesmenneske på godt og vondt.
Christian Ingebrigtsen (45) drar på skuldrene og ler lavt. Da Didrik Solli-Tangen gikk til topps i 2010, sto Christian selv på scenen sammen med bandet a1. Deltagelsen endte med en god andreplass, men Christian fikk også oppleve medaljens bakside.
– Når du deltar i en konkurranse som MGP, dukker det opp fryktelig mange nettroll, terningkast og journalister som ytrer meninger som grenser til mobbing. Jeg er klar over at jeg lever av å stikke hodet frem, men som følelsesmenneske er det vanskelig å stå i den stormen, innrømmer Christian.
Les også: Christian Ingebrigtsen: – Jeg ville bli som pappa
En stor drøm
Det har vært en livslang drøm for Christian, å klatre helt til topps i den sagnomsuste konkurransen. Helt fra han satt klistret foran skjermen i 1985, og for første gang fikk være våken lenge nok til å følge hele Eurovision-sendingen, har han visualisert seg selv med MGP-pokalen over hodet. Og det var komponisten Rolf Løvland som var forbilde, ikke Bobbysocks. Han har vært nervepirrende nære ved flere anledninger.
– Jeg har tre annenplasser i MGP, med låter jeg har skrevet. Så vant jeg endelig med sangen «Attention», som Ulrikke Brandstorp sang. Da ble den europeiske finalen kansellert. Nå er det vel snart min tur? ler musikeren.
Han har unektelig et musikalsk talent helt utenom det vanlige. I tillegg har han blitt velsignet med et utseende som har fått mang et pikehjerte til å hoppe over et slag. Sammen med gutta i a1 har han sunget for hundretusener av hylende fans på de største scenene verden over. Beviset på suksessen henger i form av utmerkelser på rekke og rad i studioet på Abildsø i Oslo. Det har likevel sittet langt inne å tro på seg selv for Siggerud-gutten.
– Jeg vet at jeg kan faget mitt. Jeg har viet hele livet mitt til dette, og kan skrive en god låt. Men det er når det går på min egen person, jeg er på utrygg grunn. Tvilen kan komme snikende selv når jeg lykkes, forteller Christian.
Les også: Dette må du vite om Melodi Grand Prix-artistene 2022
Opplevde mobbing
Frøet av tvil ble sådd i barndommen. Christian opplevde mobbing og utenforskap gjennom barne- og ungdomsskolen.
– Det er lett å trekke paralleller til oppveksten. Jeg tror mobbingen setter spor i hjertet. Det har spilt inn på hvordan jeg møter kritikk i dag. De sårene som ble skapt i oppveksten, det er sår som selv med suksess og sunn fornuft i voksen alder, likevel ikke lar seg slette. Det er som om man blir litt skjørere. Så har jeg nok i utgangspunktet også en litt sår personlighet, reflekterer Christian.
Likevel har han tatt et valg. Med klump i magen og hjertet i halsen er han klar for nok en MGP-finale med den forhåndsnominerte låten «Wonder Of The World».
– MGP er et av de få programmene i Norge hvor du kan gjøre det du kan, og slipper å danse, lage mat, leve 100 år tilbake i tid eller synge andres musikk for at publikum skal få øynene opp for det du driver med. Det er en unik mulighet for å vise frem musikken min for folk. Så jeg bestemte meg for å ta meg sammen og stå i den stormen det blir for å få vist frem en sang jeg virkelig har tro på. Så vil det være en drøm som går i oppfyllelse om jeg skulle vinne, smiler Christian forsiktig.
Årets MGP-opplevelse har så langt gått over all forventning.
– Det er en konkurranse som også bringer ut som mye flott. Jeg har aldri fått så mange gode tilbakemeldinger som etter delfinalen. Selv om jeg blir lei meg når jeg leser noe negativt, prøver jeg å gjøre mitt beste for å fokusere på det positive. Har jeg greid å inspirere noen med musikken min, er alt verdt det!
Les også: (+) Jeg lot meg blende av rikdommen hans
Låten handler om kjæresten Martine
Så betyr det ikke overraskende ekstra mye å stå i en finale å synge en låt dedisert til Martine, kjæresten gjennom ni år.
– «Wonder of the World» handler om hvordan ingenting her i livet er større enn å elske og bli elsket. Jeg skrev den til Martine, og da jeg spilte låten for henne, ble hun både emosjonell og lykkelig. Det var det som skulle til for at jeg meldte den på. Musikk er jo følelser. Det finnes ikke noe finere budskap å formidle fra scenen, smiler musikeren lykkelig.
Like før jul fridde han til sin utkårede etter at ringen hadde brent i lomma et halvår.
– Jeg skulle fridd mye før, men årene har bare rast av gårde. Det har alltid vært et prosjekt å fullføre først. Martine har vært så fin hele tiden og aldri mast. I fjor bestemte jeg meg. Da var jeg på et sted i livet hvor jeg ikke lenger ville utsette de tingene som virkelig betyr noe.
I forbindelse med en tur til Sverige før jul, greide han til sin store glede å overraske nysgjerrige Martine. Nå drømmer de om bryllup og barn.
– Vi har begynt å planlegge bryllup, men venter nok til neste år når vi har pandemien mer på avstand. Så håper jeg barn ligger i kortene for oss på et tidspunkt, smiler Christian varmt.
