Marlene Riste fra «Bakemesterskapet»
Forlot menigheten: – Det ble ikke godt mottatt
Marlene Riste følte seg svimmel og trøtt etter at bursdagsgjestene hadde dratt hjem. Kort tid etter lå hun bevisstløs på kjøkkengulvet.
Marlene Riste (32) er en av 12 deltagere i NRKs «Bakemesterskapet». Den humørfylte blondinen imponerer seerne med de lekreste kaker og en smittende entusiasme, men veien dit hun er i dag har på ingen måte vært enkel.
For snart to år siden, i april 2022, hadde Marlene feiret bursdagen sin hjemme i Fredrikstad. Etter at gjestene var gått, følte hun seg svimmel og kvalm, og sa til kona Renate (42) at hun måtte sette seg ned.
– Marlene var skikkelig bleik og så ikke bra ut. Jeg tror ikke hun visste at hun helte mot en side da hun satte seg ned. Hun satte seg mot den siden hjerneslaget var, minnes Renate.
Hun jobber i helsevesenet og skjønte raskt alvoret.
– Jeg ringte 113 og forklarte situasjonen. Da sa de bare: «Ambulansen er på vei».
Kort tid etter mistet Marlene bevisstheten.
– Jeg har aldri slått noen så hardt i ansiktet som da. Jeg var så redd, men samtidig så klar. Da hun kom til seg selv, ville hun legge seg. Hadde hun vært her alene, hadde hun nok vært lam.
Ekteparet er tydelig preget når de snakker om den dramatiske episoden.
– Du reddet livet mitt, konstaterer Marlene.
Arvelig genfeil
På sykehuset fikk hun trombolysebehandling, en effektiv blodfortynnende behandling.
– Jeg kom mer og mer til meg selv etter at de satte i gang med behandlingen. Det jeg var mest opptatt av, var hvor du var, sier hun og ser bort på sin kjære.
Paret har vært sammen i fire år, og dette er ikke første gang det har oppstått dramatikk i livene deres.
Kun to måneder etter at de ble samboere, fikk Marlene symptomer på hjerneslag og ble hentet av ambulanse.
De fant ingenting på CT-bildene og hun ble skrevet ut dagen etter. Det ble mistenkt at hun hadde hatt et TIA, en forbigående blodpropp.
– Moren mi fikk også hjerneslag da hun var 44. De fant ikke ut hva det var i tide, så hun fikk lammelser og mistet språket. Både mamma og jeg har en genfeil som gjør at blodet koagulerer raskere, forklarer Marlene.
– Etter første gang, var jeg veldig på at hun burde begynne på blodfortynnende medisiner. Legene mente imidlertid at det var en forbigående propp, men jeg trodde det bare var et forvarsel. Jeg var redd det kom til å skje igjen. Vi vet ikke om det kunne vært unngått, men nå går hun i hvert fall på blodfortynnende, forteller Renate.
Les også: Finn Schjøll åpner opp om den dramatiske hendelsen: – Det gikk så fort at jeg ikke rakk å bli redd
Kona Renate
Etter hjerneslaget var 32-åringen innlagt på sykehus i én uke. Hun berømmer kjæresten for måten hun sto på for å få henne tilbake på beina.
– Jeg følte meg trygg da jeg kom hjem. Hun har passet på meg som en hauk. I opptreningsfasen dro vi på trening sammen, og jeg gikk til fysioterapeut.
Marlene var sykmeldt fra jobben som logistikkoperatør i en lengre periode. Dagene ble lange, og hun bestemte seg for å gjenoppta en hobby hun hadde før slaget, nemlig baking.
– Bakingen ble en slags terapi. I starten tok det lang tid å bake kaker. Jeg stakk hull på marsipanen og det ble ikke så fint som det pleide å bli, men det var med på å bedre finmotorikken min.
Når vi besøker henne hjemme i tomannsboligen i Fredrikstad, er hun i gang med å pynte en vidunderlig vakker dåpskake til en nabojente.
– Jeg føler meg veldig takknemlig når jeg får lov til å lage kaker til noen av de viktigste dagene i folks liv, sier hun og smiler bredt.
Deltagelsen i «Bakemester- skapet» ga mestringsfølelse og en ekstra dimensjon i hverdagen.
– Det var krevende, men veldig gøy. Vi var en utrolig fin gjeng, og det føltes ikke som om vi var konkurrenter. Vi ble venner og hjalp hverandre.
Les også: (+) Det slo gnister mellom Ulrikke og Christoffer da de møttes – så kom den store nedturen
Del av pinsemenighet
Marlene og Renate har til sammen tre barn, og bakeentusiasten innrømmer at det var vanskelig å være borte fra familien i innspillingsperioden.
– Det var veldig uvant. Jeg hadde veldig hjemlengsel, minnes hun.
– Det var rart at hun var borte, men jeg presset henne til å stå i det. Det var jo en unik mulighet, legger Renate til.
For Marlene er kona og barna det hun setter høyest i livet. Selv har hun fått kjenne på utenforskap og til tider vanskelige familierelasjoner.
I oppveksten var hun og familien en del av en pinsemenighet.
– Jeg hadde en veldig trygg og fin barndom. Jeg trivdes i menigheten, og vi var der fire dager i uka. Men da jeg ble skilt som 21-åring og sammen med ei dame, ble det ikke godt mottatt. Jeg valgte å stå i det, sier hun og tar en pause:
– Jeg stolte på meg selv og mine egne meninger. I menigheten var det alltid mann og kvinne, noe annet var uaktuelt. Men det var ikke sånn det var for meg. Det var tøft å vokse opp med å prøve å gjøre alle til lags, samtidig som du kjente på at det ikke stemte for deg.
Å forlate menigheten ble en stor påkjenning.
– Venner og familie som jeg trodde alltid ville stå der, forsvant. Det var det tøffeste. Ukvemsordene haglet, forteller hun.
For seks år siden døde Marlenes mor av kreft. Da var det vondt å ikke ha en så nær relasjon med faren som hun skulle ønsket.
– Det har vært vanskelig, men nå har vi en bedre relasjon enn vi noen gang har hatt.
Les også: (+) Svigermor foraktet meg fra dag én. En dag kalte hun meg inn til en prat på tomannshånd
Fant trygghet i Renate
For ett og et halvt år siden giftet Marlene og Renate seg. Dagen ble akkurat så fin som de hadde håpet, men det gjorde vondt at flere familiemedlemmer valgte å takke nei til invitasjonen.
– I ettertid har de innrømmet at de har angret på det. Det har vært mange vonde år, men endelig har vi alle det bra igjen, sier Marlene.
– Du er raus. Det er helt unikt, kommer det fra Renate. Hun stryker kjæresten på hånden.
– Jeg har vokst opp med å få lov til å være meg selv og fått støtte i alt. Det har vært vanskelig å se alt Marlene har måttet gå gjennom, forteller hun.
Brikkene i livet falt på plass da Marlene møtte Renate.
– Da jeg ble sammen med deg, kjente jeg på en enorm trygghet. Jeg har det akkurat sånn jeg vil ha det, og jeg har aldri hatt det så bra i livet som nå.
