«Mesternes mester»-aktuelle Marit Malm Frafjord
Åpner opp om nedturen
Etter et mentalt og fysisk krevende OL i London, fikk «Mesternes mester»-aktuelle Marit Malm Frafjord ikke én eneste fridag. Kort tid senere ble hun sendt hjem fra treningsleir etter å ha begynt å gråte av utmattelse.
I 2022 var håndballeventyret til Marit Malm Frafjord (38) over – og det for andre gang. Den første tårevåte avskjeden hun tok med idretten i 2017, kom brått på – både for henne selv og resten av håndballverdenen.
Et comeback var uunngåelig vil noen påstå.
– Første gang jeg la opp som håndballspiller, var jeg litt stresset. Jeg kunne jo ingenting, foruten å spille håndball. Jeg hadde en bachelor i fornybar energi, men jeg ante ikke om jeg ville jobbe med det. Det var tydelig at det ikke var riktig tidspunkt for meg å slutte. Derfor begynte jeg også igjen, sier Marit lattermildt og rister på hodet.
Kort tid etter den offisielle avskjeden fikk hun nemlig et tilbud fra den danske klubben Team Esbjerg. Det lokket henne tilbake for en sjarmøretappe.
– Der begynte jeg samtidig å jobbe i firmaet jeg og samboeren min har skapt fra bunnen av. Vi har et firma med i dag 16 ansatte som distribuerer «coffee table books» («New Mags», red.anm.). Etter hvert jobbet jeg 100 prosent ved siden av håndball-satsingen. Det ga meg en mykere overgang fra toppidretten fire år senere.
Deltar i «Mesternes mester»
Som to streker under det endelige svaret, takket trønderen ja til å delta i den konkurransedrevne realityserien som er forbeholdt pensjonerte toppidrettsutøvere, nemlig «Mesternes mester» på NRK.
– Er det én reality jeg kunne vært med på, er det «Mesternes mester». Jeg kjente ingen av de andre deltagerne fra før og var litt nervøs før jeg dro av gårde. Du skal jo tross alt bo tett på disse menneskene over lang tid.
– Men det har vært helt fantastisk. Det har vært så artig å konkurrere igjen. Samtidig har det vært både spennende og inspirerende å høre historiene til de andre utøverne, sier 38-åringen.
Med sine 182 cm på strømpelesten er Marit vanskelig å ikke legge merke til. En av norgeshistoriens mest meritterte håndballspillere er likevel ikke av dem som har stukket seg mest frem gjennom en lang karriere.
idrettsutøvere i «Mesternes mester» på NRK. Foto: Alice Asplund/NRK
Trønderen har hverken ropt høyest eller søkt oppmerksomheten som følger med en plass på det som er som en nasjonalskatt å regne innenfor norsk idrett, nemlig håndballandslaget.
– Jeg har aldri hatt noe særlig behov for den eksponeringen som følger. Derfor var jeg også litt i tvil om jeg skulle takke ja til «Mesternes mester», med tanke på å ha et kamera hengende over meg fra morgen til kveld, innrømmer Marit.
Les også: Astrid Uhrenholdt Jacobsen åpnet opp om kjæresten: – Jeg føler meg heldig
Isolerte seg
Med sitt rolige og avbalanserte vesen har linjespilleren vært med å dra i land to OL-gull, én VM-triumf og fem EM-titler gjennom sin tid på landslaget.
I 2012 ble hun tildelt Olavstatuetten etter å ha vært kaptein på Norges lag som tok gull under VM i Brasil 2011 og gull i forbindelse med OL i London året etter. Men det som utad har sett ut som en av karrierens største oppturer, var i realiteten starten på en nedadgående spiral.
En intens oppkjøringsperiode kulminerte i et berg-og-dal-bane-OL for Marit i 2012.
– Det var et mentalt krevende OL for meg. Det var knyttet store forventninger til oss som lag: Vi skulle komme hjem med gull. Jeg var kaptein, og vi startet med å spille skikkelig dårlig. Vi fikk det bare ikke til å fungere. Selv om jeg ikke pleier å følge med på media under mesterskap, fikk jeg høre at en ekspert mente at jeg ikke fylte min rolle som kaptein, forteller Marit, og fortsetter:
– Jeg visste jeg ikke hadde prestert godt og er min egen verste kritiker. Men når du i tillegg får det bekreftet fra utsiden, gikk det inn på meg den gangen. Vi klarte å snu det og endte opp med gull, men jeg var utslitt etter endt OL.
Les også: Tiril Eckhoff om den tunge tiden: – Jeg var ikke forberedt
Rett fra OL til klubbtrening
Der landslagskollegaene fikk en drøy uke fri for å hente seg inn etter den mentale og fysiske belastningen som følger med et OL, måtte Marit stille på trening for klubblaget Viborg allerede dagen etter hjemkomst.
Selv om hun så aldri så stoisk ut på utsiden, brygget det opp til storm på innsiden.
– Jeg var super asosial da jeg kom hjem. Jeg dro på trening, så rett hjem. Jeg orket ikke å være med andre mennesker. Jeg fikk aldri tid til å lande.
– Jeg husker jeg var på treningsleir med Viborg, som jeg spilte for da. Der brast jeg i gråt. Jeg klarte ikke mer. Da fikk jeg resten av helgen fri, men da hadde jeg nok allerede pushet meg selv for langt, innrømmer Marit.
Les også: (+) Jeg skulle alltid være super-husmoren som klarte alt. Så sa kroppen stopp
Skademareritt
Da omgivelsene ikke ga Marit den pustepausen hun så sårt trengte, sa kroppen ifra. Det ble starten på en skadeperiode som strakte seg av-og-på over to år.
– Er man sliten i kroppen og sliten i hodet, så kommer det skader. Det var hell i uhell for meg da jeg ble skadet. Da fikk jeg den pausen jeg trengte, sier Marit med et skrått smil.
– Det begynte med en skulderskade høsten 2012 som gjorde at jeg ikke klarte å kaste eller skyte ball på noen måneder. Så kom en alvorligere skulderskade på vårparten 2013. Så røk akillesen februar 2014. De to årene der er faktisk det eneste jeg har hatt av skader etter å ha spilt på høyeste nivå i 20 år.
Til tross for nedturen, kom Marit sterkt tilbake etter skadeperioden. Hun sanket nye medaljer med klubb- og landslag i årene som fulgte. Og i dag ser hun tilbake på nedturen med takknemlighet.
– Selv om jeg var aldri så langt nede, var det aldri helt krise. Man lærer mye om seg selv når slike ting skjer. Jeg fikk tatt tak i det den gangen, før det gikk for langt. Derfor kom jeg meg også tilbake igjen ganske fort.
«Mesternes mester» sendes på NRK 1 fredag kl. 20.05.
