Marit Bjørgen takker lagvenninnene for suksessen
Slik er Marit Bjørgens nye liv
Tre og et halvt år etter at hun la opp, er skidronninga travlere enn noensinne. Småbarnsmoren Marit Bjørgen satser på langløp, bok, TV-karriere og å motivere andre. – Jeg liker at det skjer ting, smiler hun til Her og Nå.
– Jeg bor jo bare ett hakk lenger ned her, sier Marit Bjørgen (41) og peker nedover i Holmenkollåsen.
I en travel hverdag som småbarnsmor er det praktisk at det er kort vei hjemmefra og til jobben som trener og motivator på jentesamling for unge langrennstalenter på Voksenåsen hotell.
Gleden av skimiljøet
Når Her og Nå møter tidenes mest vinnende vinterolympier denne formiddagen, har hun akkurat ledet en heftig intervalløkt med en stor gruppe jenter mellom 16 og 19 år.
– Tanken rundt dette er at vi i «Holmenkollen Treningslab», som jeg er medeier av, oppdaget at det var mange jenter som ikke hadde noe miljø. Da tenkte vi at vi ville ta initiativet til en internasjonal jentesamling. Det er fint at jentene samles og deler sine erfaringer og kunnskap, og at de får et miljø, smiler Marit.
Rognes-jenta begynte tidlig å gå på ski, og har gjennom hele karrieren hatt stor glede av å reise, trene, konkurrere og tilbringe tid med de andre skijentene – som hennes gode venninne Therese Johaug (33).
– Miljøet har vært alfa omega for meg. Hadde det ikke vært for det laget jeg har hatt rundt meg så hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Det er jo de andre jentene som har vært med å pushe meg og som har gjort at jeg har utviklet meg. Jeg har kanskje aldri vært en ener på trening, men vi har vært gode på ulike områder, så da har jeg hatt noen å strekke meg etter, forteller hun.
– Sånn var det også på løpetreningen vi hadde i dag, der jentene har noen å pushe seg sammen med. Selv har jeg vært på mange treninger der jeg har ligget et hav bak Therese, men om jeg pushet meg til å bli bare 3–5 sekunder raskere, så førte det til at jeg ble en bedre skiløper. Det handler om å utvikle seg og hele tiden bli litt bedre.
Les også: Julius (17) følger i stjerneforeldrenes fotspor
Drømmen ble virkelig
Livet som toppidrettsutøver kan lett bli egoistisk, med fullt fokus på egne prestasjoner.
Siden Marit la skiene på hylla for tre og et halvt år siden, har hun derfor hatt stor glede av å inspirere andre til å nå sine mål i skisporet.
– Det er fint å kunne dele litt av mine erfaringer og den kunnskapen jeg besitter – og så er vi et bra trenerteam. Jeg synes det er veldig artig å få være med sånn som i dag, der jeg får pushe og motivere. Når de er samlet her, ser jeg gutsen og viljen der har, for de tar seg helt ut. Det er mange som har syra på sistedraget, og det er artig å se. Det er godt å se at andre har det vondt, ler Marit.
Skidronningen mimrer tilbake til sin egen ungdomstid, da hun bestemte seg for at det var ski hun ville vie livet sitt til.
– Jeg hadde lyst til å bli skiløper, og hoppet bare ut i det. Jeg var nok veldig målbevisst, og hevdet meg godt. Jeg fant mye glede i det jeg gjorde. Ikke minst bodde jeg hjemme. Det er også en trygghet i den alderen. Da fikk jeg være hjemme hos mor, som vasket klærne og serverte mat.
– Det er klart at det kreves enormt om man skal bli aller best. Det er hardt arbeid, masse trening og tålmodighet hele veien. Men det er mulig. Jeg kommer fra et bitte lite sted og fikk det til, så det er mulig for alle, smiler hun.
Hva tror du at du hadde drevet med om du ikke hadde blitt skiløper?
– Da hadde jeg sikkert bodd i Trøndelag og hatt en «vanlig» jobb. I den alderen hadde jeg lyst til å bli både politi og sykepleier. Kanskje jeg hadde blitt det? Jeg vet ikke. Det er mange tilfeldigheter her i livet.
Hektisk hverdag
Etter at hun la opp som langrennsløper, har Marit tatt fatt på flere prosjekter. Hun har jobbet for Asko, Norgesgruppen, Norsk Tipping, Holmenkollen Treningslab, som ekspertkommentator på TV 2 – og denne høsten er hun å se som programleder for «Landskampen» på samme kanal.
Senere i år kommer også boken «Vinnerhjerte» ut – der NRKs Ingerid Stenvold har intervjuet OL-vinneren om sitt liv.
– Jeg er engasjert i mange ulike prosjekter. Jeg har holdt mye på med boka, selv om jeg ikke skriver den selv. Jeg har lett for å kaste meg ut i ting uten å tenke over konsekvenser. Jeg sier ofte «ja» når jeg får et spørsmål, før jeg tenker over jobben som ligger bak det jeg faktisk skal gjøre. Men jeg liker at det skjer ting, smiler hun.
Les også: Olaf Tufte: – Jeg skjulte hvor ille det var
Som å være programleder for «Landskampen»?
– Ja, jeg syntes det var spennende. Det er ganske likt toppidrett på den måten at du må levere. Det er også en tålmodighetsprøve, for det er mye venting. Ikke minst er det lange dager når man spiller inn et sånt program, men det husker jeg fra jeg var med som deltager i fjor, forteller hun.
– Det er et miljø som jeg trivdes godt i, både med kollegene mine i produksjonen – og med utøverne fra langrenn og skiskyting. Det var også veldig artig å jobbe sammen med Gunde Svan. Han er jo rutinert i gamet, legger hun til.
Da Marit la opp i 2018, så hun frem til å tilbringe mer tid med samboeren Fred Børre Lundberg (52) og sønnen Marius (6) – og etter hvert også Ola (2) som kom til verden året etter. Men nå har 41-åringen begynt å satse på langløp i tillegg til all jobbingen.
– Jeg føler egentlig ikke at det har blitt så mye bedre tid til familien. Det går i ett, men det er vel sånn det skal være.
Hvordan er en vanlig dag i ditt liv?
– Det er både levering i barnehage og på skole, for Marius begynte på skolen i høst. Det var også en overgang som har vært spennende. Ellers går det mye i å jobbe med de ulike prosjektene, og jeg trener totalt en 10–15 timer i uka, forteller Marit.
Les også: – Jeg tenkte på de tingene som gjør meg lykkelig i livet, og det hadde ikke noe med beina å gjøre
Hva tror du at du jobber med om ti år?
– Nei, si det. Da har jeg vel blitt pensjonist. Det er vanskelig å si. Om ti år har jeg passert 50 år. Nei, jeg vet ikke, smiler hun.
Er det ikke noe du drømmer om?
– Da jeg la skiene på hylla, hadde jeg planer om å finne ut hva jeg egentlig skulle gjøre, for jeg skal jo jobbe i over 30 år til. Men jeg har ikke funnet ut noe konkret ennå.
Hva med å gjøre virkelighet av drømmen om å bli politi?
– Nei, den tror jeg nok ikke det blir noe av, sier Marit til Her og Nå mens hun ler godt.
