alessandra klar for eurovision
Marie var 16 da hun møtte det som skulle bli faren til Norges Eurovision-håp
Når Alessandra Mele (20) representerer Norge i årets Eurovision Song Contest, sitter det to hjemme i Norge som er ekstra spente.
– Det er lov å ha trua, sier ekteparet Turid og Per Watle.
Et budskap de pleide å dele med sine tre barn og som har gått i arv til de fire barnebarna. Den eldste av dem er Alessandra Mele, 20-åringen som i deltok i årets Melodi Grand Prix og vant med låten Queen of Kings.
– Av utseende ligner hun sin italienske far, av vesen er hun veldig lik vår Marie, forteller mormor Turid.
Vi møter besteforeldrene hjemme i deres leilighet på Heistad utenfor Porsgrunn.
Turid nevner at både datteren og barnebarnet er kunstneriske av natur.
– Marie maler og Alessandra tegner – foruten å synge og komponere musikk.
Sang sammen
Det var Marie som oppdaget datterens fantastiske sangstemme. De to pleide å synge alt fra Abba til Frank Sinatra mens de laget mat sammen.
Født 5. september 2002.
Norsk-italiensk sanger og
låtskriver. Konkurrerte i årets Melodi Grand Prix finale og vant med låten Queen of Kings. Hun skal derfor representere Norge
i Eurovision Song Contest
i Liverpool.
– Alessandra elsket det, sier Turid.
Sangstjernen vokste opp i landsbyen Cisano sul Neva som ligger i regionen Liguria nord i Italia.
– Marie har vært bevisst på å prate norsk med henne, og hver ledige ferie kom de til oss. Den gangen hadde vi hus i Stathelle i Bamble, forteller morfar Per.
– Alessandra har alltid hatt en dragning mot Norge, sier han.
Sommeren 2020 flyttet hun til besteforeldrene for å satse for fullt på musikk.
– Du kan tro det var stas for oss, sier ekteparet og smiler.
– Om enn for en kort stund – før karrieren tok henne
videre.
Tårevått øyeblikk
Besteforeldrene var ikke i Trondheim under finalen av Melodi Grand Prix, men fulgte med fra TV-rommet
på et pleiehjem hvor Turid var på avlastning.
For 12 år siden fikk Turid den kroniske sykdommen Parkinsons. Smertene har økt i takt med at det stadig blir vanskeligere å bevege seg.
– Jeg er heldig å ha en snill mann som tar godt vare på meg, sier Turid som roser sin Per.
– Å se Alessandra vinne var utvilsomt et tårevått, stort øyeblikk, slår de fast.
– Vi vet jo hvor viktig sang og musikk er for henne. I bakgrunnen så vi på TV at vår Marie kaste seg om halsen på sin datter.
«Jeg har fått en så stor ære, jeg skal gjøre dere stolte», ropte Alessandra til publikum.
– At hun vil holde det hun har lovet, er besteforeldrene sikre på.
Også bettingselskapene mener at den norsk-italienske jenta kan vinne.
– Helt siden Alessandra var bitte liten har hun boblet over av musikk og glede, forteller Per.
– Hun er en vinnertype, mener Turid.
Glitrende smil
Alessandra skal åpne showet i den første semifinalen av Eurovision Song Contest i Liverpool – 9. mai. Selve finalen går av stabelen fire dager senere, lørdag 13. mai.
For de som følger med på The Voice på TV 2, er Alessandra et kjent fjes. Med kraftfull stemme og glitrende smil bergtok hun seerne og også mentor Espen Lind, som blant annet sa: «Du er en entertainer med en tilstedeværelse få andre har, med vind i håret og alt».
Helt til topps nådde hun ikke den gangen, men den utadvendte jenta bevarte selvtilliten. Tross alt er hun vokst opp med at det er lov å ha trua.
Mens vi er på besøk hos besteforeldrene, eller mommo og besse – som Alessandra kaller dem, får vi en prat med Alessandra på telefonen.
– Jeg lover å gjøre mitt aller beste, sier hun om Eurovision.
Svensk kjæreste
I fjor høst begynte Alessandra på «Lillehammer Institute
of Music Production and Industries», en privat musikkhøyskole.
Der var også svenske Ludwig Gassner (21) elev. Slik møttes de og i september ble de kjærester.
– Han er en veldig hyggelig og god gutt, forteller morfaren.
– Alessandra gjør det hun elsker mest – å lage musikk, sier mormoren. Det siste året har hun skrevet mange låter. Også sammen med Ludwig.
I forkant av skolestart ble Alessandra invitert på en MGPs låtskrivercamp hvor hun sammen med tre andre skapte vinnerlåten. Den handler om henne, nemlig det å våge å være seg selv.
– Alessandra er sterk og modig, godlynt og snill, fordomsfri og inkluderende. Slik beskriver Per sitt eldste barnebarn.
– En veldig grei jente, føyer han til med glimt i øyet. Alessandra er solstrålen vår.
– Flere i familien reiser til Liverpool for å heie, mens vi to skal følge med foran TV-skjermen.
Les også: (+) Spådommen Sonja Haraldsen fikk som ung jente, skremmer henne den dag i dag
Stolte besteforeldre
Alessandra er mer enn familiens favorittartist. Til nå har den unge sangeren kun gitt ut Queen of Kings, som i skrivende stund har rundt 32 millioner avspillinger på Spotify.
– Det er klart vi er stolte, sier Turid og Per.
Samtidig understreker de at det også gjelder de andre barnebarna – og deres foreldre.
– Vi har en veldig fin flokk, som står hverandre nær og følger hverandre opp.
I leiligheten er det mange innrammede familiebilder. Ett av dem viser en strålende blid Alessandra med en blomsterkrans på hodet.
– Jeg flettet den til henne, forteller Turid med et smil som minner om jenta på bildet.
– Det ble tatt i 2013 på Allsang på Grensen på Fredriksten festning i Halden. Alessandra drømte om å stå
på scenen.
Per skyter inn at Alessandra som 12-åring vant en lokal sangkonkurranse i Italia.
Morfaren henter tre fotoalbum som har ligget klare på det åpne kjøkkenet.
– Dette er datteren vår Marie, peker han mot bilder av en vakker, blond kvinne.
Turid og Per bodde på Gjøvik da Marie ble født.
Per var kjemiingeniør og det var jobben hans som førte dem dit, og senere både til Frankrike og Stathelle. Turid var biokjemiker og underveis arbeidet Turid ved laboratorier på sykehus.
Datteren Marie har også studert biologi og kjemi.
– Nå underviser hun ved en videregående skole i Italia. Selv om Alessandra har flyttet til Norge, og foreldrene er skilt, blir nok Marie boende i Cisano, tror Per.
Marie har gjort italiener av seg.
Sommerflørten
Historien om hvordan foreldrene til Alessandra fant hverandre, forteller Per slik:
– Turid og jeg har alltid likt å reise med familien. En sommer i Arma di Taggio i Liguria oppdaget vår da 16-årige datter en kjekk italiener, iført rosa badebukse, som sparket fotball på stranden. En uskyldig sommerflørt førte til at de ble brevvenner.
Årene gikk og livene deres beveget seg i ulike retninger. Han ble gift og fikk barn.
– I 2000 kom de på nytt i kontakt. Da var han skilt, og Marie deltok på et malekurs i nærheten av der han bodde. To år senere ble Alessandra født.
Besteforeldrene var ofte på besøk og lærte seg til og med italiensk.
– Siden det ikke lenger er like enkelt for oss å reise, er det
ekstra hyggelig å ha Alessandra boende i Norge, sier Turid.
– Til tross for en sprengt timeplan setter den gode jenta ofte av tid til oss.
Når barnebarnet er på besøk hender det hun tryller frem noen italienske matretter.
– Akkurat som moren sin, er Alessandra veldig flink til å lage mat, skryter Per.
Musikkglad familie
Alessandra er ikke den eneste musikeren i familien Watle.
– Mens vår sønn Øyvind (44) ble politi, er Per Einar (51) jazzmusiker, en krem-gitarist, opplyser Per.
Lettbent spretter Per opp og smetter en CD på plass i stereoanlegget. Stuen fylles med kjenningsmelodien til TV-serien Neste sommer. Ja da, bak den står Per Einar Watle Trio.
– De første gitarene hans laget jeg av sponplater, og bandt på fiskesnører som strenger, forteller Per.
Han ler godt.
– Nå har Per Einar laget en akustisk versjon av Queen of Kings med Alessandra.
Noe hun bekrefter på telefon. Onkelen spiller gitar og hun synger.
– Det er veldig moro å kunne lage noe med onkelen min, og det ble så bra, sier hun entusiastisk. Jeg er heldig som har en sånn herlig familie!
Turid mener sønnen og barnebarnet har arvet sitt musikktalent fra Per. Beskjedent benekter Per det, men selv synger han bass i Langesund Mandssangforening.
Nære familiebånd
– Alessandra er en mommo-jente. Hun har også alltid hatt et veldig nært forhold til mammaen sin, sier Per.
Turid protesterer ikke på det, men føyer til: – Begge står også deg veldig nær, Per.
Selv sier Alessandra: – Både mommo og besse er viktige i livet mitt. De eier hjertet mitt, det banker for dem. Begge er veldig søte, støttende og fine. Jeg er dypt takknemlig for å ha dem. At de alltid har trua på meg, styrker meg.
Per kaster nok et blikk på bildene han har funnet frem.
– Hva har disse bildene til felles? Jo, at hun smiler med hele seg. Jeg har aldri hørt jenta vår si et vondt ord om andre. Alessandra er hundre prosent seg selv, full av livsglede!
