Thomas Brasel holdt på å dø av nyresvikt
Mamma Mia-stjernen ble reddet av moren: – Et slikt mirakel som skjer på film
Mamma Mia-stjernen Thomas Brasel ble født med én nyre. Ved årsskiftet var den totalt utslitt og tilstanden til skuespilleren kritisk. Da ble moren Mette en reddende engel.
– Å være nyresyk har vist meg hvor skjørt livet er, sier Thomas Brasel (26).
Den talentfulle og sympatiske artisten fra den lille bygda Hommersåk utenfor Stavanger, spiller i disse dager en av hovedrollene i Mamma Mia på Folketeateret i Oslo.
– Jeg har fått en ny sjanse i livet. Den skal jeg verne om og foredle som best jeg kan. Det føles som en åpenbaring!
De brune øynene er talende, de skinner av glede.
Morens glinser av tårer. Mette Brasel (58) sitter ved siden av ham på kafeen hvor vi møtes. Sønnen stryker henne over ryggen. Hun trekker pusten dypt, ser på ham og smiler. Du merker det umiddelbart, det nære og vakre båndet mellom disse to.
Thomas vil senere i intervjuet skøyeraktig erklære seg som mammagutt. Da visste vi det allerede. Kanskje ble forholdet mellom dem ytterligere forsterket av det som skjedde i januar? For mor og sønn stiller til intervju med håp om å skaffe mer oppmerksomhet rundt organdonasjon.
– Da kroppen min ikke ville mer, ble mamma en reddende engel, deler Thomas takknemlig.
«Hadde ikke guttungen nyrer?», spurte legene seg
Den musikalske gutten var mye syk som barn. Det var stadig en betennelse som bet seg fast i den lille kroppen. Moren hadde mistanke om at det skjulte seg et større problem bak plagene. For med to eldre døtre hadde hun og hennes amerikanske ektemann Wayne allerede god erfaring som foreldre.
Til tross for plagene var sønnens humør jevnt og godt. Da Thomas var halvannet år, fikk han en infeksjon som krevde grundige undersøkelser. Den lille tassen sov ubekymret gjennom ultralyd og røntgen, mens legene klødde seg frustrert i hodet.
Les også: Brødrene vokste opp med en alenemamma som de forgudet. Da de ble tenåringer, slo idyllen sprekker
«Hadde ikke guttungen nyrer?». Til slutt ble én av de livsnødvendige organene oppdaget. Nyren skjulte seg i venstre bekken. For at den skulle fungere bedre, ble Thomas operert. Han kunne ha levd bra med den ene – om nyren hadde vært mer samarbeidsvillig.
– Da jeg kom i tenårene, merket jeg at energinivået gradvis ble lavere, og de neste ti årene stupte formen.
Det innebar blant annet blodtrykksmedisiner og regelmessige legeundersøkelser.
– Men av natur har du alltid vært fokusert på det positive. For du har sannelig hatt dine utfordringer. Fordi du var mye syk som barn, slet du til tider med å gå. Er det lov å si at du var litt, ja, klumsete, Thomas? Spør hun varsomt.
Han nikker, smilende.
– Da Thomas var tre år, for eksempel, falt han og slo ut fortennene.
Begge evner å se det humoristiske ved det.
– Du lespet helt til det vokste ut nye tenner i syvårsalderen, minnes hun – og de ler av det.
Les også: (+) Tinashe Williamson om forholdet til ektemannen: – Vi har alltid gått i parterapi
Stolt mor
Nylig så Mette for femte gang sønnen spille en av hovedrollene i musikalen Mamma Mia, Sophies forlovede Sky.
– Jeg er veldig stolt av ham, sier hun på sin litt beskjedne, varme måte.
– Tenk at den spretne, dyktige artisten på scenen nylig var gjennom en stor operasjon!
Stemningen ved bordet er beveget; takknemlig. Det levnes ingen tvil om at det bor en spesiell glød i Thomas. En styrke som også er knyttet opp mot en kristen tro. Selv ikke en sterkt redusert nyre klarte å knekke ham.
– Jeg nektet å la sykdommen diktere meg. Sykdom er noe man har, og ikke noe man er, understreker den reflekterte artisten.
I ettertid er han forbløffet over mye han klarte å prestere med en sviktende nyre.
For halvannet år siden var nyrefunksjonen hans bare 15 prosent. Noe som er svært kritisk! En bivirkning var intens kløe over hele kroppen, som gikk ut over nattesøvnen og ble en påminnelse om at inni ham var det en «tikkende bombe».
På det tidspunktet hadde gutten fra den musikalske familien allerede utrettet mye, som en bachelorgrad i musikkteater fra Högskolan för Scen och Musik ved universitetet i Göteborg. Etterpå prøvde han seg et halvt år som skuespiller i New York City, før han startet på jobben som ventet på Folketeatret i Oslo. Der ga han seg i kast med lange dager og kvelder. Frem til sommeren gjennomførte han 150 forestillinger av Mamma Mia, og i fjor høst hadde han roller i musikalene Chess og Matilda.
«Hvordan er det mulig i din tilstand?» spurte legene forbløffet.
– Heller ikke faren hans og jeg forsto det. Thomas har alltid hatt en imponerende drivkraft og er svært selvstendig, men vi visste også at han slet med kløe, nattesøvn, lavt energinivå og lav blodprosent, forteller moren.
– Jeg elsker å stå på scenen og har fantastiske kollegaer. Det gir energi. Kjærligheten fra salen fyller meg også, er hans forklaring.
Trengte nyretransplantasjon
Ved juletider i fjor sa imidlertid kroppen hans bestemt – stopp! For at sønnen skulle få leve, ga Mette ham en del av seg selv.
– Det var en glede å få hjelpe, sier hun moderlig.
Thomas har gitt henne spesiell gave som takk. Et nydelig armbånd fra Tiffany & Co. Fingrene hennes finner stadig veien til den lille «bønnen» midt på lenken, som symboliserer en nyre. Slik har han gitt henne én tilbake.
En nyre er formet som en bønne og er ikke større enn en knyttneve. Kapasiteten er likevel enorm – når den fungerer normalt. Hvis nyrene svikter, vil avfallsstoffene hope seg opp. Det kan også gi blodmangel. For å leve har du da kun to valg: Transplantasjon eller dialyse, en kunstig metode for å rense blodet. Hvis det ikke blir renset, skrus livets bryter av.
– Slett ikke alle er like heldige som meg, sier Thomas rørt og ser smilende mot moren.
– Jeg trengte aldri å be om en nyre.
Flere i familien var villige til å gi ham en av sine. Moren og søstrene var de beste alternativene.
– Vi tenkte det var mest praktisk å starte med den eldste av oss, for det kan være at Thomas vil trenge en ny operasjon senere, avslører moren.
Gjennomsnittlig levetid for en transplantert nyre er omtrent 20 år.
– For meg kunne ikke transplantasjonen skje fort nok. Jeg var smertefullt klar over hvor alvorlig syk sønnen min var, sier Mette.
Det er mye som må stemme ved en transplantasjon. Spesielt med tanke på at kroppen ikke skal avvise det nye organet.
– Jeg må fremdeles klype meg i armen over hvor bra alt har gått, sier Thomas glad.
Les også: Anne-Kat. Hærland: – Ferie kan jeg ha om vinteren
På scenen tre måneder etter operasjon
Dagen etter operasjonen, i midten av januar, våknet han uthvilt. Kløen var borte og matlysten tilbake. Det var flere år siden han hadde kjent på den godfølelsen.
– Det er et slikt mirakel som skjer på film, men med en villig donor kan det altså bli virkelighet. Det er helt fantastisk, poengterer han tankevekkende.
Men – ville formen hans være god nok til nypremieren på Mamma Mia i april? Thomas grugledet seg til å finne det ut.
– Tross alt var premieren bare tre måneder etter operasjonen, og rollen min krever stor bevegelighet. Mamma Mia er jo en fest av en forestilling!
Selv om kroppen hans i mange år hadde gått på sparebluss, viste formen seg å være tipp topp.
– Mammas nyre ga meg en unik ny start. Tenk at du har gitt meg livet to ganger, mamma, understreker han nok en gang ærbødig.
Mette må legge pizzastykket ned på tallerkenen for å tørke vekk flere tårer.
– Det er både rart og utrolig fint. Jeg hadde gjerne gjort det om igjen, vet du, snufser hun med armen til sønnen rundt skuldrene.
Mette er også i god form etter operasjonen på Rikshospitalet, hvor alle transplantasjoner i Norge foretas. Mor og sønn forsikrer potensielle donorer at du vil bli tatt godt hånd om.
– Og vit at det slett ikke bare er eldre som trenger en ny nyre, understreker Thomas.
Livsgleden vi observerte i øynene hans er dyp og planene fremover mange. Foruten å utvikle seg videre som artist er han opptatt av å være et best mulig menneske, blant annet som bror.
– Jeg er heldig å ha søstre som står meg nært, og den ene deler jeg leilighet med, men jeg ønsket meg også en storebror. Som 10-åring ble jeg selv en. For ham håper jeg å være den storebroren jeg selv drømte om, en som alltid er rede til å lytte.
– Jeg tenker mye på den gaven mamma ga meg og vil gjerne gi tilbake til folk rundt meg.
Alt du behøver å gjøre, er å informere dine nærmeste pårørende om at du sier ja til organdonasjon. Du kan også fylle ut et Donorkort på organdonasjon.no. I Norge står det til enhver tid mellom 400 og 500 mennesker på venteliste for et nytt, livreddende organ; omtrent halvparten venter på nyrer.
Organdonasjon er for mange eneste utvei fra en dødelig sykdom. Det er tre ganger større sjanse for at du vil trenge et nytt livreddende organ, enn at du selv donerer organer. Det er også viktig at du informerer dine nærmeste mens du lever at du ønsker å donere, så de slipper å ta avgjørelsen for deg.
En avdød kan donere hjerte, lunger, lever, nyrer, bukspyttkjertel og tarm. I tillegg til de livreddende organene, kan vev doneres. Dette kan være
hornhinne, benvev, sener, hjerteklaffer og blodårer. Mens man lever, kan man donere én av sine to nyrer til en slektning eller nær venn.
Det ble gjennomført 231 nyretransplantasjoner i 2021, hvilket er en nedgang fra 240 i 2020. 67 av disse var transplantasjoner med levende giver, som er en oppgang fra 59 i 2020.
