Liv Grete Skjelbreid
Liv Grete Skjelbreid: – Jeg var livredd for at det skulle ryktes at vi var sammen
Da Liv Grete Skjelbreid la opp som skiskytter, måtte hun lære seg å leve på nytt. I en alder av 48 år har hun funnet seg selv – og kjærligheten.
Like ved foten av majestetisk fjellandskap i den lille Vestlandsbygda Eikelandsosen haster Liv Grete Skjelbreid (48) rundt i det hjemmekoselige hyttehotellet hun eier sammen med gode venner.
På rekke og rad, trygt gjemt bak en glassmonter i resepsjonsområdet, står håndfaste bevis på skiskytterlivets meritter. Bak frontdesken står nasjonalklenodiet i egen person på pinne for at gjestene skal føle seg ivaretatt.
– Som du ser, blir jeg ikke arbeidsledig med det første! Da jeg bestemte meg for å slutte som ekspert i NRK, gikk jeg fra ekstremt mye å gjøre til mye å gjøre, sier Liv Grete og sprekker opp i det brede smilet som er hennes varemerke.
Driver hyttehotell i Eikelandsosen
Koronaen har sluppet sitt jerngrep, og Liv Grete har derfor hendene fulle med hotelldriften. Døtrene Anna og Léna bidrar pliktoppfyllende der de kan, og Liv Gretes italienske samboer Giacomo Tiraboschi (47) har flyttet til den lille bygda ved bunnen av Eikelandsfjorden for å være tett på Liv Grete og døtrene Emma (19), Anna (15) og Léna (13).
– Det er fantastisk å ha flyttet hit til Liv Grete og familien. Jeg trives veldig godt. Barna var kanskje litt sjenerte i starten, men nå går det veldig bra. De elsker meg! ler Giacomo hjertelig, og Liv Grete skyter kjapt inn at det må være fordi han lager verdens beste tiramisu, som er en kjent italiensk dessert.
Etter et liv dedikert til topp-idretten med ekstremt mange reisedøgn har endelig Liv Grete latt røttene bre seg langs fjellsiden i Hålandsdalen, bare et steinkast unna gården hun selv vokste opp.
– Jeg var kommet til et metningspunkt. Det er en tid for alt, og nå kan noen andre slippe til. Nå blir det deilig å fokusere mer på familien og slippe all reisingen. Da barna var yngre, var NRK-jobben en avlastning til å tenke på noe annet da de var hos faren. Jeg er nemlig et flokkdyr, og hater å være alene. Det var noe av det verste med å bli skilt.
– Nå er barna eldre og situasjonen en annen. Livet har gått videre, forteller Liv Grete med et tilfreds smil.
– Det blir godt å ha mamma hjemme på fulltid, innrømmer døtrene.
Yngstejenta i søskenflokken
Fra hyttehotellet kan du skimte stråtaket på Liv Gretes og familiens hjem, som ligger knappe 100 meter i luftlinje opp i fjellsiden.
Hver dag våkner hun til lyden av bekken som sildrer forbi hustomten. Ute i hagen har hennes italienske samboer oppført et romslig drivhus, hvor de kan plukke med seg det de måtte ønske av frukt og grønt til dagens måltider. Utsikten over den frodige Vestlandsnaturen kan ta pusten fra selv den mest innbitte byentusiasten.
– Jeg hadde ikke klart meg uten bygda mi. Her hjemme har jeg aldri vært noe annet enn Liv. Jeg kjenner alle naboene, kan sprade ut i morgenkåpen om morgenen – så frigjort og fantastisk! Ja visst, så kunne jeg vært rikere og hatt mer jobbmuligheter mer sentralt. Men det er dette som er hjem.
Det var her det hele startet som yngstejenta i en søskenflokk på tre jenter. Den som snakket høyest og mest, men ifølge henne selv visste minst.
– Jeg har verdens beste søstre som holdt ut med meg. Jeg var en typisk lillesøster. I dag er begge søstrene min lærere – det er altså ikke jeg. Men jeg vet at jeg kan litt, jeg også. Jeg har bare funnet ut at det er bedre å si at jeg ikke kan og heller overraske, forklarer Liv Grete med et lurt, lite smil.
– Foreldrene mine sa alltid til meg: Kan du prøve å samkjøre hodet og bena? Bena var som regel to meter fremfor hodet, flirer skiskytter-legenden.
Les også: (+) Søskensjalusi utløser en voldsom krangel mellom to brødre på 4 og 7 år. Slik kan du løse situasjonen
En av verdens beste skiskyttere
Allerede som liten hjemme på Skjelbreid-gården ble egenskapene som gjorde henne til en av verdens beste skiskyttere fremtredende.
– Jeg har egentlig ingen bremser. Uansett hvor redd jeg var, gjennomførte jeg ting. Det er kanskje det som er styrken min. Jeg var aldri redd for å mislykkes, husker Liv Grete tilbake.
Også da det kom til idretten, var søstrene viktige. Hun fotfulgte sine eldre søsken og deltok konsekvent i de samme aktivitetene. Så bygget hun utholdenhet og fart i fjellene rundt barndomshjemmet.
Liv Grete var bare ni år da hun gikk sitt første renn.
Siden den gang reiste hun og familien land og strand rundt for å konkurrere i sporten som skulle få en helt spesiell plass i hjertet hennes.
– Skiskyting er en idrett som krever at hele familien er med. Det har kostet både tid og penger for foreldrene mine. For oss som hadde gård, var det litt ekstra vanskelig å få til å gå opp. Mamma måtte ofte bli på gården og melke, og far dro med oss på tur, husker Liv Grete tilbake.
Det var ikke gitt at skiskytingen skulle bli et levebrød og en livsstil. I ungdomsårene så Liv Grete for seg å leve livets glade dager som student i Bergen.
Les også: Idrettsstjernene som ga alt
Skiskytterlinjen på Geilo
Så ble hun tilbudt en plass på skiskytterlinjen på Geilo.
– Da forvandlet jeg meg over natten. Det var alt eller ingenting. Når jeg først har bestemt meg for noe, er jeg ekstremt seriøs og målbevisst. Jeg satte enormt press på meg selv for å prestere. Jeg gikk nærmest aldri på fest, jeg brukte ikke tid på venner. Det var nok litt ensomt til tider, innrømmer Liv Grete, men understreker at selv om hun i idretten kunne få litt tunnelsyn og trivdes alene, er hun til vanlig utpreget sosial.
Liv Gretes innsats skulle snart betale seg. Startskuddet hadde gått for det som ble en eventyrlig karriere. Medaljer og pokaler av den aller edleste sorten er håndfaste beviser på det Liv Grete har betydd for sporten.
Tross imponerende meritter var kritikerne raskt ute med å betvile et eventuelt comeback da hun ble mamma i 2003.
– Det var ikke mange som hadde troen på at jeg skulle komme tilbake eller ville greie å kombinere mammarollen med livet som toppidrettsutøver. Da ble jeg sånn: Takk for kritikken! Det ga meg en enorm motivasjon. Da var jeg så sterk mentalt som jeg noen gang har vært. Det var ingen som hadde klart å vippe meg av pinnen på det tidspunktet. Jeg lovte meg selv at jeg ikke skulle forlange resultater av meg selv, men ingen skulle være bedre forberedt enn meg!
Det gnistrer i øynene på Liv Grete.
I dag står 2004-sesongen igjen som noe av det hun er aller mest stolt over når hun ser tilbake.
Under VM i Oberhof i 2004 gjorde den meritterte skiskytteren tilnærmet rent bord, og hun ble også stående igjen som sammenlagtvinner av verdenscupen samme år.
– Det som var vanskeligere å legge fra seg, var tanken på at noen ikke mente jeg ville være en bra nok mamma for Emma med jobben jeg hadde. Men inni meg visste jeg at jeg var en god mamma. Barna har alltid kommet foran alt. Er de lykkelige, er jeg lykkelig.
La opp i 2006
I 2006 satte hun punktum for en historisk karriere. Lenge sto Liv Grete som Norges mestvinnende kvinnelige skiskytter.
Hennes evne til å mobilisere mentalt har vært hennes superkraft, men da hun sto ved startstreken av sitt nye liv, ble hun overrasket over hvor krevende det skulle bli.
– Det tar tid å innrømme at du ikke finner samme tilhørighet som du hadde i idretten. Plutselig står du der. Hvem var jeg egentlig venner med? Hele identiteten min var knyttet til skiskyting. Jeg var helt uforberedt på at den identiteten var så sterk som den var. Plutselig sto jeg der som 35-åring og lurte på hvem jeg egentlig er, reflekter Liv Grete.
– Å legge opp kan sammenlignes med en skilsmisse. De lever videre, og du blir stående på utsiden. Du må lære å leve på nytt.
Les også: Slik er Marit Bjørgens nye liv
Mistet venn og kollega
Livets lærekurve flatet ikke ut der. Etter endt karriere har Liv Gretes liv vært preget av høye topper og dype daler. Tre flotte døtre satte hun og eksmannen til verden. De startet det populære hyttehotellet Skjelbreid Poirée sammen, og Liv Grete høstet lovord for sin profesjonalitet som NRK-ekspert.
Så gikk hun gjennom en krevende skilsmisse og måtte noen år senere ta farvel med sin nære venn og NRK-kollega, Halvard Hanevold.
Da en terrorist braste inn i en folkemengde i Nice i 2017, havnet Liv Grete og døtrene midt oppe i dramaet.
– Jeg innrømmer at jeg noen ganger har kjent på at det har kommet litt vel mye min vei, men det er alltid noen som har det verre. Det hjelper ikke å grave seg enda lenger ned. Idretten har vært mitt sterkeste våpen i motgang. Jeg har hentet frem teknikkene jeg brukte som topp-idrettsutøver, forteller Liv Grete, og spesifiserer:
– For min del har det handlet om å sette seg realistiske mål for hverdagen og ta én dag av gangen. Om det bare var å re opp sengen og lage middag, så ga det meg en følelse av mestring. Jeg har egentlig alltid vært best i motbakker. Jeg er elendig i medgang. Da går det bare rett ned egentlig.
Les også: Utbrenthet symptomer: Anita glemmer aldri ordene fra arbeidsgiveren
«Flink pike»-syndrom
Rik på livserfaring er hun nå klar for å ta fatt på det livet måtte kaste i hennes retning.
– Jeg har lært at du nesten ikke merker hvor sliten du er, før du kommer deg opp igjen. Jeg har alltid villet klare meg selv og ikke ta imot hjelp. Kanskje typisk «flink pike»-syndrom. Når jeg ser tilbake i dag, skulle jeg ønske at jeg var mer modig til å spørre om hjelp og mottagelig for gode råd og hjelp.
Døtrene sier seg enige.
– Mamma er utrolig snill, omtenksom og bryr seg veldig om menneskene rundt seg. Hun har alltid satt andre foran egne behov, forteller konfirmanten Anna.
Les også: (+) Jeg ville jo bare bli elsket, ikke skape problemer
Samboeren Giacomo Tiraboschi
Etter mørke skyer skinner som kjent solen klarere. Etter bruddet med ektemannen hadde ikke Liv Grete hastverk. Familie og jobb opptok mer enn nok av tiden hennes. Da hun møtte Giacomo, den tidligere skiskytteren og nå skismører ved det italienske landslaget, fikk pipen en annen låt.
– Da jeg inviterte ham hit første gang, var jeg livredd for at det skulle ryktes at vi var sammen. Men jeg har ikke angret en dag på at jeg tok initiativet. Selv om jeg sa at jeg aldri skulle finne meg en som ikke snakket norsk igjen, sier hun og latteren triller behagelig.
Møtet med den italienske bondesønnen har løftet livet etter fylte 40 til uante høyder.
– Å møte noen i voksen alder har vært veldig fint. Jeg har sluppet tak i «flink pike»-delen av meg, senket skuldrene og blir ikke like blendet som da jeg var ung. Du er litt mer fornuftig og ser andre kvaliteter. Vi har begge levd et liv som har formet oss, og vi ønsker ikke å endre den andre på noen måte. Jeg synes jo Giacomo er perfekt som han er! Å ha trygghet, ro og respekt for partneren sin er det viktigste, forteller Liv Grete med kledelig, røde kinn.
Giacomo er raus med lovordene om sin utkårede.
– Liv Grete er helt spesiell for meg. Hun er så god mot meg og døtrene sine. Så er hun så jordnær og åpen, smiler han varmt før han må løpe av gårde for å hjelpe til på en nærliggende gård.
