Liv Grete Skjelbreid
Liv Grete fant kjærligheten med Giacomo. Én ting glemte hun å ta med i beregningen
Gjennom halve livet har Liv Grete Skjelbreid sanket medaljer som skiskytter. I dag finner hun glede i de små hverdagslige tingene og har ikke et behov for å oppnå så mye.
En kort kjøretur fra den lille Vestlandsbygda Eikelandsosen svinger vi av mot Skjelbreid.
Vi passerer gården hvor Liv Grete Skjelbreid (49) tråkket sine barnsben, snirkler oss opp forbi hyttehotellet hun har driftet de siste 13 årene før hun møter oss med et strålende smil ved inngangsdøren til huset som har vært hennes hjem siden barna var små.
Med viltvoksende gress på taket, brunbeisede tømmervegger og naturstein langs inngangspartiet, glir villaen sømløst inn blant de fagre fjellene i Hålandsdalen.
– Jeg trives her hjemme. Det har jeg alltid gjort, selv om det er et lite og stille sted. Jeg har seriøst ingen problemer med å leve et kjedelig liv, og det er lite som skal til for å gjøre meg glad! På den måten tror jeg at jeg klarer å være fornøyd og takknemlig uansett hvor jeg er, stråler Liv Grete fornøyd.
Kjæresten Giacomo Tiraboschi
Etter et liv dedikert til toppidretten og med ekstremt mange reisedøgn, setter hun pris på roen hun har funnet her hjemme. Hjemmekjær har hun for så vidt alltid vært, så å legge børsa på hylla her i frodig Vestlandsnatur, kom som den største selvfølgelighet.
For to år siden valgte hun også å takke for seg som skiskytterekspert i NRK, og sørget for å unngå ytterligere karbonavtrykk i sitt eget miljøregnskap.
– Det blir en del færre reisedøgn om vinteren nå, men jeg er usikker på hvor mye de rundt meg har merket noe til det. Jeg føler jeg alltid er på farten selv om jeg ikke reiser så langt lenger.
– Å ha mange baller i luften, er en del av meg. Og når jeg er hjemme er det alltid litt armer og ben. Men nå er jeg takknemlig for at jeg får komme hjem og sove i min egen seng så ofte som mulig.
Ønsket om å tilbringe mer tid med sine nærmeste var tungtveiende da Liv Grete takket for seg som TV-ekspert. Da barna var yngre, hadde NRK-jobben vært en avlastning til å tenke på noe annet da de var hos faren.
Barna har blitt eldre og Liv Grete har funnet kjærligheten med italienske Giacomo Tiraboschi (49). Men det var én ting hun hadde glemt å ta med i beregningen.
– Jeg er et flokkdyr og misliker sterkt å være alene. Plutselig gikk det opp et lys for meg, at den dagen var kommet at jentene var klare for å forlate redet.
– I dag har jeg to jenter som har flyttet hjemmefra og den siste flytter mest sannsynlig til sommeren. Jeg er stolt over at de er blitt så selvstendige, men liker ikke at de er blitt så store, erkjenner Liv Grete med et sukk.
Les også: Liv Grete Skjelbreid: – Jeg var livredd for at det skulle ryktes at vi var sammen
Døtrene Emma, Anna og Léna
Det har blitt noen tårer. Selv om hun i dag kan gå inn i gangen uten å snuble i et mylder av tenåringssko, kunne hun heller tenkt seg å gjøre nettopp det. Den tiden jentene nå tilbringer hjemme, er hellig.
– De dagene, de feriene og helgene er ekstremt viktige for meg. Da har jeg ikke lyst til å reise noe sted, bare være med dem. Da er jeg en type mamma som skjemmer dem bort. Jeg er så glad i å ha dem rundt meg og ønsker at dette skal være en stabil og trygg plass for dem, et friområde i et hektisk liv, Liv Grete prater med en mors kjærlighet i stemmen.
– Hvis det skjærer seg den dyrebare tiden vi har sammen og det ikke går som jeg håper, kan det bli noen tårer. Det er min styrke og min svakhet, at jeg bærer følelsene utenpå.
Men selv om døtrene Emma (21), Anna (17) og Léna (15) alle snart har forlatt redet, er Liv Grete på ingen måte overlatt til seg selv der i den majestetiske fjellheimen.
Etter skilsmissen i 2013, fant Liv Grete Skjelbreid kjærligheten med den tidligere skiskytteren og skismøreren ved det italienske landslaget, Giacomo. Nå har den italienske bondesønnen også slått røtter her i de norske fjellene.
– Vi trives utrolig godt i hverandres selskap. Vi kan aldri få for mye tid sammen. Om vi ligger og slapper av på sofaen sammen eller jeg henger etter ham på joggetur – vi elsker å fylle tiden vår med de tingene vi liker. Å ha en sparringpartner, en du kan finne på ting sammen med og dele ansvaret med, har betydd mye.
– Å være to er dobbelt så enkelt som å være en. Hverdagene med Giacomo er utrolig fine. Så får vi kanskje frigjort enda mer tid til å reise ned til familien hans i Bergamo nord i Italia i tiden som kommer, drømmer hun med kledelig røde kinn.
Les også: Unni Lindell snur døgnet og isolerer seg fra familien: – Jeg er heldig som har Per Christian
Fyller 50 år
I Italia føler hun seg inkludert av Giacomos storfamilie. Liv Gretes grunnverdier går hånd i hånd med den italienske kulturen, hvor familiebåndene står sterkt. Der er det høyt under taket og døren står alltid åpen.
Hadde vi ikke visst bedre, kunne man trodd det bruste litt italiensk blod i årene til den tidligere skiskytterdronningen – som gjerne prater på både inn- og utpust, akkompagnert av rause håndbevegelser.
– Vi har lekt litt med tanken om å flytte dit når vi er ferdig med jobblivet. Det er snakk om langt frem i tid og veldig avhengig av situasjonen til ungene. Men det kan jo være de får mindre bruk for meg etter hvert, tenker Liv Grete høyt, og avbryter seg selv:
– Men språket er foreløpig et problem. Jeg har bestemt meg for å ikke lære italiensk før han mestrer norsk. Men nå er det like før det løsner!
Når vi først er inne på tanker rundt fremtiden, kommer vi ikke unna en rund dag som nærmer seg med stormskritt. Hun danser elegant rundt temaet hver gang det dukker opp, men vi kan ikke la et jubileum av det kaliberet gå upåaktet hen. Til sommeren runder den livlige humørsprederen et halvt århundre.
– Du har sagt det nok nå! bryter Liv Grete lattermildt ut.
Hun smaker på tallet. 50 år.
– Helt ærlig forstår jeg det ikke helt. Det høres så ekstremt voksent ut, og når sant skal sies oppfører av og til barna mine seg som de er eldre enn meg. Men det er nok også mye alvor i leken min. Det er min måte å ha det bra på, selv i de periodene jeg har hatt det vanskelig, forteller den kommende jubilanten, og utdyper:
– Jeg tenker ikke så mye på alder og fremtid og har derfor heller ikke planlagt noe feiring. Jeg liker å leve her og nå. Det kjenner jeg at kanskje er den største forskjellen etter at jeg traff Giacomo. Det er mye enklere å leve på den måten i dag enn da jeg var alene. Da var jeg utålmodig, så fremover, undret meg over hva som ventet rundt neste sving.
Smilet som har blitt hennes varemerke, er mer alvorlig nå. Den lekne og flørtete tonen mellom henne og Giacomo har gått over i varme blikk og omsorgsfulle kjærtegn.
– Nå fyller jeg femti, og det er en tid for å leve i øyeblikkene. Det handler om at jeg står stødig og lykkelig i dette livet. Det viktigste for meg er at jentene har det bra. Da har jeg det bra, uansett hvor jeg befinner meg.
Les også: (+) Da mannen min holdt tale for meg på 50-årsdagen, skjønte jeg at noe var veldig galt
Årets påskeferie
Det har vært noen milepæler gjennom livet, som har fremtvunget en selvransakelse. Først i overgangen fra toppidretten til det vanlige liv og senere i en krevende skilsmisse. Liv Grete har kommet til noen livsendrende erkjennelser i denne prosessen.
– Det å virkelig begynne på nytt igjen, finne ut av hva jeg trives med og ikke trives med, det har vært krevende, men avgjørende. Å være én i mengden, det synes jeg er godt. Det har jeg alltid drømt om, men det har vært vanskelig å kombinere med idretten. Så har jeg tatt steget inn i omsorgsyrket, noe jeg trives veldig godt med, erkjenner Liv Grete.
– Jeg er ikke veldig kravstor i livet mitt, men trives med de små hverdagslige tingene. Jeg har ikke et stort behov for å oppnå veldig mye. Det har kanskje noe med det å bli eldre å gjøre, at du lander i livet.
Påskesnøen glimrer med sitt fravær denne onsdag ettermiddagen, men Liv Grete bedyrer at det ikke er så nøye. Som vi var inne på tidligere, er det nemlig jogging den pensjonerte skiskytteren har lagt sin elsk på etter hun la opp som skiskytter.
Og når påsken kommer, så tar hun og Giacomo like gjerne på seg joggesko som å spenne på seg ski.
– Vi er ikke en familie som må gå på ski når det er påske. Jeg går ikke på ski når det er dårlig vær! Da kan vi like gjerne spille Ludo inne. Men joggeturen hopper jeg ikke over. Jogging er noe av det gøyeste jeg gjør!
Det som er en avgjørende tradisjon i påskeuken, er ikke overraskende å samle familien.
– I år får jeg alle jentene hjem til påske. Det er Skjelbreid-familiens viktigste tradisjon: Å være sammen. Og vi bor jo praktisk talt på «hytta», så vi har ikke behov for å dra til fjells. Blir det bra vær, går vi rett ut fra døren her hjemme og opp i fjellene bak huset. Da blir det bål, pølser, appelsin og kakao – og la oss ikke glemme påskeegget! understreker Liv Grete lattermildt.
